Matteus 27:27-56
Matteus 27:27-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham. De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet. Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham. Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet. De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke. Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting. Og de satt der og holdt vakt over ham. Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge. Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre. De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn. Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia! Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham! Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange. Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn! Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.
Matteus 27:27-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Landshøvdingens soldater tok deretter Jesus med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt Ham. De kledde av Ham og tok på Ham en skarlagenfarget kappe. De flettet en krone av torner og satte den på hodet Hans. Så ga de Ham et rør i Hans høyre hånd. De bøyde kne for Ham, spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!» Så spyttet de på Ham, tok røret og slo Ham i hodet. Da de hadde spottet Ham, tok de kappen av Ham, kledde Ham i Hans egne klær og førte Ham bort for å korsfeste Ham. Da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, som het Simon. Ham tvang de til å bære korset Hans. Da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet, ga de Ham sur vin blandet med galle å drikke. Men da Han hadde smakt på den, ville Han ikke drikke. Så korsfestet de Ham og delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg, og om min kjortel kastet de lodd.» Deretter satte de seg ned og holdt vakt over Ham der. Over hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot Ham: DETTE ER JESUS, JøDENES KONGE. To røvere ble korsfestet sammen med Ham, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, spottet Ham og ristet på hodet. Og de sa: «Du som ødelegger tempelet og bygger det opp på tre dager, frels Deg selv! Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset!» På samme måte spottet også øversteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: «Han frelste andre; seg selv kan Han ikke frelse! Hvis Han er Israels Konge, la Ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro Ham! Han har satt sin lit til Gud. La Ham utfri Ham nå, hvis Han vil ha Ham. For Han sa: ‘Jeg er Guds Sønn.’» Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måten. Fra den sjette time til den niende time ble det mørke over hele landet. Omkring den niende time ropte Jesus med høy stemme: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?» Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: «Han roper på Elia!» Straks sprang en av dem og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på et rør og ga Ham å drikke. De andre sa: «La Ham være! La oss se om Elia kommer og frelser Ham!» Jesus ropte igjen med høy stemme og oppga ånden. Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet, gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var innsovnet, fikk sine kropper oppreist. De kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige byen og viste seg for mange. Men da høvedsmannen og de som var med ham – de som holdt vakt over Jesus – så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn!» Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og som tjente Ham, sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.
Matteus 27:27-56 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham. Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet, gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke. De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting; og de satt der og holdt vakt over ham. Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side. Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham. Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand; blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses'mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
Matteus 27:27-56 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni? » Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? » Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange. Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.
Matteus 27:27-56 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De tok av ham klærne og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og stakk et rør i hans høyre hånd. De falt på kne foran ham, gjorde narr av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, grep røret og slo ham i hodet. Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. De kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. Der gav de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Så satt de der og holdt vakt over ham. Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!» På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.» Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» Det var også mange kvinner der; de stod langt borte og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.