Matteus 22:1-33
Matteus 22:1-33 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa: Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel. Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres. Så sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. Så gikk da disse tjenerne ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester. Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. For mange er kalt, men få er utvalgt. Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke? Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort. Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og holde oppe slekten for sin bror. Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde. Og da han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju. Men sist av alle døde også kvinnen. Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? Alle har jo hatt henne. Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere da ikke lest det som er talt til dere av Gud, som sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Folket som hørte dette, ble slått av undring over hans lære.
Matteus 22:1-33 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Igjen talte Jesus til dem i lignelser, og sa: «Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som lagde i stand bryllup for sin sønn. Han sendte ut tjenerne sine for å kalle på dem som var invitert til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han ut andre tjenere og sa: ‘Si til de inviterte: Se, jeg har gjort i stand festmåltidet mitt. Oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin egen åker, en annen til sin forretning. Og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem. Da kongen hørte dette, ble han sint. Han sendte ut hærene sine, utslettet morderne og satte ild på byen deres. Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige. Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange dere finner til bryllupet! Da gikk tjenerne ut på hovedveiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester. Men da kongen kom inn for å se til gjestene, så han en mann der som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han sa til ham: ‘Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind armene og føttene hans, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne få fanget Ham i Hans ord. De sendte disiplene sine til Ham, sammen med herodianerne, og sa: «Mester, vi vet at Du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr Deg heller ikke om folks mening, for Du ser ikke på menneskenes ytre. Si oss derfor hva Du mener: Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus kjente deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere Meg på prøve, dere hyklere? Vis Meg mynten som skatten betales med!» Så kom de til Ham med en denar. Han sa til dem: «Hvem er dette bilde av, og hvem er det innskriften tilhører?» De svarte: «Keiseren.» Og Han sier til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da de hadde hørt disse ord, undret de seg, og forlot Ham og gikk av sted. Samme dag kom noen saddukeere til Ham – det er de som sier at det ikke er noen oppstandelse – og de spurte Ham: «Mester, Moses sa at om en mann dør uten å ha barn, skal hans bror gifte seg med hans kone og slik gi sin bror en etterkommer. Nå var det sju brødre hos oss. Den første døde etter at han hadde giftet seg. Han hadde ikke barn, og etterlot derfor sin kone til sin bror. På samme måte var det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende. Sist av alle døde også kvinnen. Hvem av de sju skal hun da være kone til i oppstandelsen? For de hadde jo alle hatt henne.» Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men er som Guds engler i Himmelen. Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som er sagt dere av Gud, når Han sier: ‘ Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. ’ Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.» Da folkemengden hørte dette, ble de målløse over Hans lære.
Matteus 22:1-33 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa: Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme. Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet! Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap; og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel. Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by. Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd; gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner! Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester. Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. For mange er kalt, men få er utvalgt. Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord. Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk; Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere? Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort. Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom. Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren. Likeså den annen og den tredje, like til den syvende. Men sist av alle døde kvinnen. Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen. Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Matteus 22:1-33 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei. Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: «Mester», sa de, «Moses har sagt: ‘ Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe. ’ Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs og etterlot sin kone til broren. På samme måte gikk det med den nest eldste og med den tredje, ja, med alle sju. Sist av dem alle døde kvinnen. Når de så står opp igjen, hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.» Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! ’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.
Matteus 22:1-33 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan lignes med en konge som skulle holde bryllup for sin sønn. Han sendte sine tjenere til de innbudte og bad dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker og en til sin forretning. De andre la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: Festen er gjort i stand, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene, og innby til bryllupet alle dere treffer. Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de møtte, både onde og gode, så bryllupssalen ble full av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner. For mange er kalt, men få er utvalgt.» Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere, og lot dem si: «Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket deres ondskap og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei. Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål. «Mester,» sa de, «Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. Nå var det en gang sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs, og etterlot sin kone til den nest eldste broren. Det samme hendte med ham, og med den tredje, ja, med alle sju. Sist av dem alle døde kvinnen. Når de så oppstår, hvem av de sju skal da ha henne som hustru? Alle har jo vært gift med henne.» Men Jesus svarte: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen. Og har dere ikke lest hva Gud har sagt dere om de dødes oppstandelse: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.