Matteus 21:18-46
Matteus 21:18-46 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten. Han fikk da se et fikentre like ved veien og gikk bort til det. Men han fant ikke noe på det uten bare blad. Da sier han til det: Aldri i evighet skal det mer vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet. Da disiplene så dette, undret de seg og sa: Hvordan gikk det til at fikentreet straks visnet? Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke bare kunne gjøre slikt som dette med fikentreet. Men om dere så sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! - så skal det skje. Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få. Da han var kommet inn i templet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg en slik fullmakt? Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. Johannes’ dåp, hvor var den fra? fra himmelen eller fra mennesker? Men da tenkte de med seg selv og sa til hverandre: Sier vi: fra himmelen! - da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke? Men svarer vi: Fra mennesker! - da frykter vi for folket, siden alle holder Johannes for en profet. De svarte da Jesus og sa: Vi vet ikke! Og han sa til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården! Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk. Faren gikk til den andre og sa det samme. Denne svarte: Ja, herre! - men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike. For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham. Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til noen vingårdsmenn og dro utenlands. Da det led mot frukttiden, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å ta imot den frukten han skulle ha. Men vingårdsmennene grep tjenerne hans - en slo de, en drepte de, en steinet de. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde på samme måte med dem. Til slutt sendte han sønnen sin til dem, og sa: De vil nok vise aktelse for sønnen min! Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi overta arven hans! Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Når nå vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmennene? De sier til ham: Han skal brått ødelegge disse onde mennene, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid. Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne steinen, skal knuses. Men den som steinen faller på, skal den smuldre til støv. Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om. Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket, for det holdt ham for en profet.
Matteus 21:18-46 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Om morgenen da Han vendte tilbake til byen, ble Han sulten. Han fikk se et fikentre ved veien, gikk bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa Han til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet. Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne med det samme?» Da svarte Jesus: «Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre dette med fikentreet. Men også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ skal det skje. Og alt det dere ber om når dere ber, det skal dere få hvis dere tror.» Da Han nå var kommet inn i tempelet, kom øversteprestene og folkets eldste til Ham mens Han underviste. De spurte: «Med hvilken myndighet gjør Du dette? Og hvem ga Deg denne myndigheten?» Jesus svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om noe. Hvis dere svarer Meg på det, skal Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette. Johannes’ dåp – hvor var den fra? Fra Himmelen eller fra mennesker?» De snakket med hverandre og sa: «Hvis vi svarer: ‘Fra Himmelen’, vil Han si til oss: ‘Hvorfor trodde dere da ikke på ham?’ Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, frykter vi for folkemengden, for alle regner Johannes som en profet.» Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Og Han sa til dem: «Da vil heller ikke Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette. Men hva tror dere? En mann hadde to sønner, og han kom til den første og sa: ‘Sønn, gå i dag og arbeid i vingården min!’ Han svarte og sa: ‘Jeg vil ikke!’ Men etterpå angret han og gikk. Så kom han til den andre og sa det samme. Og han svarte: ‘Jeg går, herre’, men han gikk ikke. Hvem av de to gjorde sin fars vilje?» De svarte Ham: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Tollere og prostituerte kommer inn i Guds rike før dere. For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og prostituerte trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke senere og trodde ham. Hør en annen lignelse: Det var en landeier som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vingårdsarbeidere og dro til et land langt borte. Da tiden for vinhøsten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsarbeiderne, så de kunne hente frukten hans. Men vingårdsarbeiderne tok tjenerne, én slo de, én drepte de, og en annen steinet de. Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem. Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: ‘De vil ha respekt for min sønn.’ Men da vingårdsarbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!’ Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. Når eieren av vingården kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsarbeiderne?» De svarte Ham: «Han skal ødelegge disse onde mennene på en grusom måte. Så skal han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere som vil gi ham frukten i rett tid.» Jesus sier til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette var Herrens verk , og det er underfullt i våre øyne? Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter. Og den som faller på denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller på, skal Den knuse til støv.» Da øversteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem Han talte om. De ville gripe Ham, men de fryktet for folkemengden, som holdt Ham for å være en profet.
Matteus 21:18-46 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig, og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet? Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje; og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få. Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet? Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Johannes'dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke? Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet. De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård! Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk. Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke. Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham. Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha; og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de. Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem. Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn. Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv! Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn? De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid. Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem. Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
Matteus 21:18-46 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet. Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så brått?» Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje. Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro.» Så gikk han inn på tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne fullmakten?» Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ Men om vi svarer: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hva folkemengden kan gjøre, for alle mener at Johannes var en profet.» Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette. Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’ ‘Nei, jeg vil ikke’, svarte han. Men senere angret han og gikk. Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg’, svarte han. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere. For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham. Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet. Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin. Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem. Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’ Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?» De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.» Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket. Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.» Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til. De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.
Matteus 21:18-46 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. Han fikk se et fikentre like ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet. Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så plutselig?» Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.» Han gikk så inn på tempelplassen, og mens han lærte folket, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg en slik fullmakt?» Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Dette drøftet de med hverandre: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? Men å si: Fra mennesker, det våger vi ikke på grunn av folket, siden alle ser på Johannes som en profet.» Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.» «Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk. Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Og da de svarte: «Den første», sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere. For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.» «Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til forpakterne for å få avlingen sin. Men de grep tjenerne og slo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem. Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for. Men da vindyrkerne fikk se sønnen, sa de til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» De svarte: «Disse onde menn skal han gi en ond død og forpakte vingården bort til andre, som gir ham frukten til rett tid.» Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller mot denne steinen, skal skade seg, men den som steinen faller på, skal bli knust.» Da overprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem han siktet til. De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.