Matteus 14:22-31
Matteus 14:22-31 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?
Matteus 14:22-31 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran Ham til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene av sted. Og da Han hadde sendt dem av sted, gikk Han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var Han alene der. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen. Da disiplene så Ham komme gående på sjøen, ble de forskrekket og skrek av redsel: «Det er et spøkelse!» Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Meg. Ikke vær redde!» Peter svarte Ham: «Herre, hvis det er Deg, så be meg komme til Deg på vannet.» Han sa: «Kom!» Da Peter var kommet ut av båten, gikk han bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så at vinden var så kraftig, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!» Straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Matteus 14:22-31 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Matteus 14:22-31 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
Matteus 14:22-31 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram mot bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de redde. «Det er et gjenferd!» sa de, og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!» Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!» Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Så lite tro du har!» sa han. «Hvorfor tvilte du?»