Matteus 14:13-36

Del

Matteus 14:13-36 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene. Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat! Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. Da sa han: Bring dem hit til meg. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn. Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! Da de var kommet over, la de til ved Gennesaret-landet. Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt. Og de ba ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.

Matteus 14:13-36 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da Jesus hørte det, dro Han bort derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene hørte det, fulgte de etter Ham til fots fra byene. Da Jesus gikk ut av båten, så Han en stor folkeskare. Han fikk dyp medlidenhet med dem og helbredet deres syke. Da det ble kveld, kom disiplene til Ham og sa: «Dette er et øde sted, og det er allerede blitt sent. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.» Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke dra bort. Dere skal gi dem noe å spise.» De sa til Ham: «Vi har bare fem brød og to fisker her.» Han sa: «Kom hit til Meg med dem!» Så ba Han folkeskaren sette seg i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, og mens Han så opp mot himmelen, velsignet Han dem, brøt brødene og ga dem til disiplene. Og disiplene ga dem til folkemengdene. Alle spiste og ble mette, og de samlet inn tolv fulle kurver av de stykkene som var igjen. De som hadde spist, var rundt 5000 menn, foruten kvinner og barn. Straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran Ham til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene av sted. Og da Han hadde sendt dem av sted, gikk Han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var Han alene der. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen. Da disiplene så Ham komme gående på sjøen, ble de forskrekket og skrek av redsel: «Det er et spøkelse!» Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Meg. Ikke vær redde!» Peter svarte Ham: «Herre, hvis det er Deg, så be meg komme til Deg på vannet.» Han sa: «Kom!» Da Peter var kommet ut av båten, gikk han bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så at vinden var så kraftig, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!» Straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?» Da de kom opp i båten, stilnet vinden. De som var i båten, kom da og tilba Ham og sa: «Sannelig, Du er Guds Sønn.» Da de hadde reist over sjøen, kom de til Gennesaretlandet. Mennene på stedet kjente Ham igjen og sendte bud til hele området. De førte til Ham alle som var syke, og ba Ham om bare å få røre ved kanten av klærne Hans. Og enhver som rørte ved dem, ble gjort helt friske.

Matteus 14:13-36 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. Men han sa: Hent dem hit til mig! Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? Og da de steg i båten, la vinden sig. Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

Matteus 14:13-36 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Da Jesus fikk høre om det, dro han derfra i båt over til et øde sted for å være alene. Men folk fikk greie på det, og fra byene fulgte de etter ham til fots. Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem. Men da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.» «De trenger ikke gå herfra», sa Jesus; «dere skal gi dem mat!» «Men vi har bare fem brød og to fisker her», svarte de. Da sa han: «Bring det hit til meg!» Så ba han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen. Deretter brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, tolv kurver fulle. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn. Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret. Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området, og de kom til ham med alle som var syke. De ba om at de bare måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.

Matteus 14:13-36 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Da Jesus hørte dette, drog han derfra i båt over til et ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite om det, og fra byene kom de etter ham til fots. Da han nå steg i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt langt på dag. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe mat.» «De trenger ikke gå herfra,» sa Jesus; «dere skal gi dem mat!» «Men vi har bare fem brød og to fisker her,» svarte de. Da sa han: «Bring det hit til meg!» Så bad han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen. Deretter brøt han brødene i stykker og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, og fylte tolv kurver. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn. Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram mot bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de redde. «Det er et gjenferd!» sa de, og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!» Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!» Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Så lite tro du har!» sa han. «Hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, falt på kne for ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn.» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret. Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele nabolaget, og de kom til ham med alle som var syke. De bad om at de bare måtte få røre ved kanten av kappen hans, og alle som gjorde det, ble friske.