Lukas 8:22-39

Del

Lukas 8:22-39 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og disiplene hans med ham. Og han sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen! De la da ut fra land. Mens de seilte, sovnet han. Da slo en kastevind ned på sjøen. Båten holdt på å fylles, og de var i fare. De gikk da borttil og vekket ham, og sa: Mester, mester, vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var slått av frykt og undret seg, og sa til hverandre: Hvem er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder ham? Så seilte de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene. Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke! For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen. Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham. Og de ba ham at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen. Men der i fjellet gikk det en stor svineflokk og beitet. Åndene ba ham om at han skulle la dem fare inn i svinene. Og det tillot han dem. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen og druknet. Men da gjeterne så det som skjedde, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygdene omkring. Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake. Mannen som de onde åndene var fart ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: Gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort imot deg! Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.

Lukas 8:22-39 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

En av dagene skjedde det at Han gikk om bord i en båt sammen med disiplene. Og Han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Og de la ut. Men mens de seilte, sovnet Han. Og en stormvind for over sjøen, så båten holdt på å bli fylt av vann, og de var i fare. De kom bort til Ham, vekket Ham og sa: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste Han seg og truet vinden og de mektige bølgene. Og de la seg, og det ble helt stille. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» De undret seg og sa til hverandre: «Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham!» Så seilte de til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea. Da Han gikk i land, ble Han møtt av en mann fra byen, og som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk uten klær og bodde heller ikke i hus, men i gravene. Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for Ham og ropte høyt: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber Deg, ikke pin meg!» Jesus hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen, for denne ånden hadde ofte grepet tak i ham. Mannen hadde blitt satt under bevoktning og bundet med lenker og fotjern. Men han brøt båndene og ble drevet ut i ødemarken av demonen. Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion», for det var mange demoner som var kommet inn i ham. De tryglet Jesus om at Han ikke skulle befale dem å fare ut og ned i avgrunnen. Nå var det en stor flokk med griser som beitet der på fjellet. Demonene ba Ham om å få lov til å fare inn i dem. Han lot dem få lov til det. Så for demonene ut av det mennesket og inn i grisene, og flokken styrtet nedover bratthenget, ut i vannet og druknet. Da de som gjette grisene, så hva som skjedde, flyktet de og fortalte om det i byen og i hele distriktet. De gikk ut for å se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus. Der fant de mannen som demonene hadde fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og frisk til sinns. Og de ble redde. De som hadde sett det, fortalte dem da hvordan den demonbesatte var blitt helbredet. Hele folkemengden fra gadarenernes område ba da Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Han gikk i båten og vendte tilbake. Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med Ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: «Vend tilbake til ditt eget hus og fortell hvilke store ting Gud har gjort for deg.» Og han gikk av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.

Lukas 8:22-39 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land. Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare. Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille. Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige? Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea. Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke! For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene. Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham. Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen. Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov. Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet. Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet. Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst. Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen. Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa: Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.

Lukas 8:22-39 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut, og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!» De kom inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Da han steg i land, kom en mann fra byen der imot ham. Han hadde onde ånder i seg. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg ber deg at du ikke må pine meg!» – For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden. – Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» «Legion», svarte han, for det hadde fart mange onde ånder inn i ham. Og de ba Jesus om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen. Det gikk en stor griseflokk og beitet der på fjellet, og de onde åndene ba om å få fare inn i grisene. Det ga han dem lov til. Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet. Men da grisepasserne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring. Og folk dro ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av redsel. Men de som hadde sett på, fortalte dem hvordan han som hadde hatt de onde åndene, var blitt frisk igjen. Hele folkemengden fra gerasenernes område ba Jesus dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og han gikk i båten og vendte tilbake. Mannen som de onde åndene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.

Lukas 8:22-39 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut, og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelvind kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. De gikk da bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vind og sjø, og de adlyder ham.» Nå kom de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Da han steg i land, kom det imot ham en mann der fra byen; han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Pin meg ikke!» For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd. Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» «Legion,» svarte han, for det var mange onde ånder som var fart inn i ham. Og de bad Jesus at han ikke måtte sende dem ned i avgrunnen. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de onde åndene bad om å få fare inn i dem. Det gav han dem lov til. Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet. Men da gjeterne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og grendene omkring. Og folk drog ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde ånder var fart ut av; han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet. Men de som hadde sett på, fortalte hvordan den besatte var blitt frisk igjen. Alle gerasenerne og de andre fra landet der omkring bad ham da dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og Jesus gikk i båten og vendte tilbake. Mannen som de onde ånder var fart ut av, bad om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: «Gå hjem til dine, og fortell hva Gud har gjort mot deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen det som Jesus hadde gjort for ham.