Lukas 22:7-38
Lukas 22:7-38 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet. De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand? Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn. Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand. De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende. Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok!
Lukas 22:7-38 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes. Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det!» Da sa de til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjøre det i stand?» Han sa til dem: «Se, når dere er kommet inn i byen, skal dere bli møtt av en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham inn i det huset hvor han går inn. Så skal dere si til eieren av huset: Mesteren spør deg: ‘Hvor er salen der Jeg kan ete påskemåltidet med disiplene Mine?’ Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom ovenpå. Der skal dere gjøre alt i stand.» Så gikk de og fant det akkurat slik som Han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. Da timen var kommet, satte Jesus seg ned, og de tolv apostlene var med Ham. Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fullkommengjort i Guds rike.» Så tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere! For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.» Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!» På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere. Men se, hans hånd som forråder Meg, er her sammen med Meg over bordet. Sannelig, Menneskesønnen går bort slik det er blitt bestemt på forhånd, men ve det mennesket som Han blir forrådt av!» Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem som skulle gjøre dette. Det ble også en trette mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Han sa til dem: «Folkeslagenes konger hersker over dem, og de som utøver myndighet over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Tvert imot, den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som leder, skal være som den som tjener. For hvem er størst – han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Likevel er Jeg blant dere som Den som tjener. Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik Min Far overga riket til Meg, for at dere skal spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte på troner og dømme de tolv Israels stammer.» Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete. Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake, da styrk dine brødre.» Men Peter sa til Ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med Deg.» Da sa Han: «Jeg sier deg, Peter: hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.» Han sa til dem: «Da Jeg sendte dere ut uten pengeveske, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» Da svarte de: «Nei, ingenting.» Da sa Han: «Men nå skal den som har en pengeveske, ta den med; det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et. For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt på Meg: Og Han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder Meg, går mot enden.» Så sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Og Han svarte: «Det er nok.»
Lukas 22:7-38 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
Lukas 22:7-38 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.» De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand?» «Hør», sa Jesus, «straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i, og si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.» De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere. Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de. «Men nå», sa han, «må den som har pengepung, ta den med. Det samme må den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nå fullføres.» De sa da: «Herre, se, her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han.
Lukas 22:7-38 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.» De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?» Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i, og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand.» De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet. Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Så sa han til dem: «Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting,» svarte de. «Men nå,» sa han, «må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje.» De sa da: «Herre, se her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han.