Lukas 22:1-71
Lukas 22:1-71 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske. Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket. Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv. Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem. Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger. Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede. Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet. De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand? Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn. Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand. De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende. Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok! Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham. Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse. Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse! Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker. Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt. Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter. De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem. En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham! Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. Og Herren vendte seg og så på Peter. Da mintes Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert. Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham. De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? Også mange andre spottord sa de til ham. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte, og sa: Er du Messias, så si oss det. Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det. Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det. Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.
Lukas 22:1-71 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som blir kalt påske. Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket. Da for Satan inn i Judas, med tilnavnet Iskariot, han som var en av de tolv. Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem. Da ble de glade, og de ble enige med ham om å gi ham penger. Han godtok tilbudet, og søkte en anledning til å forråde ham til dem når ikke folkemengden var til stede. Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet. De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand? Han svarte: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke med vann. Følg ham til det huset hvor han går inn. Og si til eieren av huset: Mesteren spør deg: Hvor er rommet der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine? Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, med alt utstyr. Der skal dere gjøre i stand. De gikk da av sted, og fant det slik som han hadde sagt. Og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham. Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere. Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham! Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. For hvem er størst, han som ligger til bords eller tjeneren? Er det ikke han som ligger til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung eller sekk eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. Han sa da til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, dette som er skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, er til ende. Da sa de: Herre, se her er to sverd. Men han svarte dem: Det er nok! Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham. Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse. Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse! Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker. Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt. Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter. De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem. En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham! Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. Og Herren vendte seg og så på Peter. Da mintes Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert. Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham. De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? Også mange andre spottord sa de til ham. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte, og sa: Er du Messias, så si oss det. Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det. Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det. Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.
Lukas 22:1-71 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Det nærmet seg de usyrede brøds høytid, den som kalles påske. Øversteprestene og de skriftlærde forsøkte å pønske ut hvordan de kunne få drept Ham, for de var redd for folket. Da for Satan inn i Judas med tilnavnet Iskariot, han som var regnet blant de tolv. Han gikk av sted og samtalte med øversteprestene og lederne for tempelvakten om hvordan han kunne få overgitt Ham til dem. Da ble de glade og gikk med på å gi ham penger. Han avla et løfte og lette etter en anledning til å forråde Ham til dem når folkemengden ikke var til stede. Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes. Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det!» Da sa de til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjøre det i stand?» Han sa til dem: «Se, når dere er kommet inn i byen, skal dere bli møtt av en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham inn i det huset hvor han går inn. Så skal dere si til eieren av huset: Mesteren spør deg: ‘Hvor er salen der Jeg kan ete påskemåltidet med disiplene Mine?’ Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom ovenpå. Der skal dere gjøre alt i stand.» Så gikk de og fant det akkurat slik som Han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. Da timen var kommet, satte Jesus seg ned, og de tolv apostlene var med Ham. Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fullkommengjort i Guds rike.» Så tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere! For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.» Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!» På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere. Men se, hans hånd som forråder Meg, er her sammen med Meg over bordet. Sannelig, Menneskesønnen går bort slik det er blitt bestemt på forhånd, men ve det mennesket som Han blir forrådt av!» Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem som skulle gjøre dette. Det ble også en trette mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Han sa til dem: «Folkeslagenes konger hersker over dem, og de som utøver myndighet over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Tvert imot, den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som leder, skal være som den som tjener. For hvem er størst – han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Likevel er Jeg blant dere som Den som tjener. Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik Min Far overga riket til Meg, for at dere skal spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte på troner og dømme de tolv Israels stammer.» Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete. Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake, da styrk dine brødre.» Men Peter sa til Ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med Deg.» Da sa Han: «Jeg sier deg, Peter: hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.» Han sa til dem: «Da Jeg sendte dere ut uten pengeveske, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» Da svarte de: «Nei, ingenting.» Da sa Han: «Men nå skal den som har en pengeveske, ta den med; det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et. For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt på Meg: Og Han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder Meg, går mot enden.» Så sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Og Han svarte: «Det er nok.» Da Jesus brøt opp, gikk Han til Oljeberget slik Han pleide, og disiplene fulgte med Ham. Da Han kom til stedet, sa Han til dem: «Be at dere ikke må komme i fristelse.» Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og ba: «Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.» Da viste en engel fra Himmelen seg for Ham og styrket Ham. Fordi Han var i dyp angst, ba Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden. Da Han reiste seg opp fra bønnen og kom til disiplene, fant Han dem sovende av sorg. Da sa Han til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.» Mens Han ennå talte, se, da kom det en stor folkemengde. Han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse Ham. Men Jesus spurte ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» Da de som var rundt Ham, så hva som kom til å skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverdet?» En av dem slo til øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Men Jesus svarte og sa: «Selv dette skal dere tillate.» Og Han rørte ved øret hans og helbredet ham. Så sa Jesus til øversteprestene, tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot Ham: «Har dere gått ut med sverd og stokker som mot en røver? Da Jeg var hos dere daglig i tempelet, rakte dere ikke hendene ut for å gripe Meg. Men dette er deres time og mørkets makt.» Etter å ha tatt Jesus til fange førte de Ham av sted og tok Ham med inn i øversteprestens hus. Men Peter fulgte etter et stykke unna. Da de hadde tent en ild midt på gårdsplassen og satt der sammen, kom Peter og satte seg blant dem. En tjenestepike så ham mens han satt i lyset fra ilden. Hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med Ham.» Men han fornektet Ham og sa: «Kvinne, jeg kjenner Ham ikke!» En liten stund senere var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke!» Etter at det hadde gått omtrent en time, var det enda én som bekreftet det og sa: «Sannelig, denne var også med Ham, han er jo en galileer.» Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, mens han ennå snakket, gol hanen. Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens Ord, hvordan Han hadde sagt: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Da gikk Peter ut og gråt bittert. Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet Ham og slo Ham. Etter å ha dekket Ham til med et klede, slo de Ham i ansiktet og spurte Ham: «Profeter! Hvem var det som slo Deg?» De sa mange andre hånsord til Ham. Med det samme det ble dag, kom folkets eldste sammen, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte Ham inn i rådsmøtet sitt og sa: «Hvis Du er Kristus, så si det til oss!» Men Han svarte dem: «Hvis Jeg sier det til dere, vil dere slett ikke tro det. Hvis Jeg også begynte å spørre dere, ville dere slett ikke svare Meg eller la Meg gå. Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.» Da sa de alle: «Er Du da Guds Sønn?» Han svarte: «Ja, dere sier at Jeg Er.» De sa: «Hva skal vi nå med flere vitnesbyrd? For vi har jo selv hørt det fra Hans egen munn.»
Lukas 22:1-71 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. Og han gikk ut og gråt bitterlig. Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? Og mange andre spottord talte de til ham. Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; og om jeg spør, svarer I ikke. Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
Lukas 22:1-71 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket. Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem. De ble glade og var enige om å gi ham penger. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg. Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.» De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand?» «Hør», sa Jesus, «straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i, og si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.» De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere. Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de. «Men nå», sa han, «må den som har pengepung, ta den med. Det samme må den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nå fullføres.» De sa da: «Herre, se, her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han. Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» {{Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.}} Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!» Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?» Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret. Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham. Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.» De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.» Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!» Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke», svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.» Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen. Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham. De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?» Også på mange andre måter spottet de ham. Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet, og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg, og hvis jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.» Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.» Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»
Lukas 22:1-71 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket. Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere ham til dem. De ble glade og ble enige om å gi ham penger. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg. Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.» De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?» Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i, og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand.» De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet. Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Så sa han til dem: «Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting,» svarte de. «Men nå,» sa han, «må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje.» De sa da: «Herre, se her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han. Så gikk han ut og tok veien til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham. Da han kom dit, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» Han gikk fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og bad: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden. Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. «Hvordan kan dere sove?» sa han. «Reis dere, og be om at dere ikke må komme i fristelse!» Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran gikk han som hette Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. Da sa Jesus: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?» Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av. Men Jesus sa: «La være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og leget det. Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.» Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: «Han der var også med ham.» Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!» Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som forsikret: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.» Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om.» I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham; de dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!» Også på mange andre måter hånte de ham. Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem, og de sa: «Er du Messias, så si det.» Men han svarte: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, og om jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.» Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.» Da sa de: «Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»