Lukas 20:9-19
Lukas 20:9-19 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Han begynte da å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård. Han leide den bort til noen vingårdsmenn og dro så utenlands for lange tider. Da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham tomhendt bort. Han fortsatte med å sende en annen tjener. Men også ham slo de og hånet, og sendte ham tomhendt bort. Han fortsatte og sendte en tredje, ham slo de til blods og kastet ham ut. Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende sønnen min, som jeg elsker. De vil sikkert vise aktelse for ham! Men da vingårdsmennene fikk se ham, samrådde de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen. La oss slå ham i hjel, så arven kan bli vår. Og de kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Hva skal nå vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og drepe disse vingårdsmennene, og vingården skal han overlate til andre. Men da sa de som hørte på: Det må ikke skje! Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein? Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men hver den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv. De skriftlærde og yppersteprestene søkte nå med det samme å få lagt hånd på ham. Men de fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem han hadde talt om i denne lignelsen.
Lukas 20:9-19 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Han fortalte folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere, og dro for en lengre tid til et land langt borte. Da tiden for vinhøsten kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsarbeiderne slo ham og sendte ham tomhendt bort. Da sendte han en annen tjener. De slo ham også, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt av sted. Nå sendte han en tredje. Ham såret de også og kastet ham ut. Da sa vingårdens herre: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Ham vil de vel ha respekt for, når de ser ham.’ Men da vingårdsarbeiderne så ham, rådslo de seg imellom og sa: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.’ Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal vingårdens herre så gjøre med dem? Han skal komme og utrydde disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.» Da de hørte det, sa de: «Nei, det må aldri skje!» Da så Han på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein? Hver den som faller på den steinen, skal bli knust. Men den steinen faller på, skal smuldres til støv.» Samtidig forsøkte øversteprestene og de skriftlærde å legge hånd på Ham, men de fryktet for folket, for de visste at det var dem Han hadde omtalt i denne lignelsen.
Lukas 20:9-19 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider. Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender. Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut. Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham. Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår! Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje! Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten? Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
Lukas 20:9-19 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Så vendte han seg igjen til folket og fortalte denne lignelsen: «En mann plantet en vinmark og forpaktet den bort til noen vinbønder. Så dro han utenlands og skulle være lenge borte. Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen. Men de skamslo tjeneren og lot ham gå tomhendt bort. Likevel sendte eieren en annen tjener, men de skamslo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort. Han sendte en tredje, men også ham slo de til blods og kastet ham ut. ‘Hva skal jeg nå gjøre?’ tenkte eieren av vingården. ‘Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de vel ha respekt for.’ Men da vinbøndene fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: ‘Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel. Hva skal nå vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må aldri skje!» Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Hver den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.» De skriftlærde og overprestene ville gjerne ha lagt hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.
Lukas 20:9-19 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Så vendte han seg igjen til folket og fortalte denne lignelsen: «En mann plantet en vingård og forpaktet den bort til noen vindyrkere, mens han selv reiste ut av landet for lengre tid. Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen. Men de slo ham og lot ham gå tomhendt bort. Likevel sendte eieren en annen tjener; men de slo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort. Han sendte en tredje, og ham slo de til blods og kastet ham ut. Hva skal jeg nå gjøre? tenkte eieren av vingården. Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de sikkert ha respekt for. Men da vindyrkerne fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel. Hva skal nå vingårdens herre gjøre med disse forpakterne? Han skal komme og gjøre ende på dem og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må ikke skje!» Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Den steinen ¬bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Den som faller mot denne steinen, skal skade seg. Men den som steinen faller på, skal bli knust.» De skriftlærde og overprestene ville gjerne legge hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.