Lukas 19:11-27
Lukas 19:11-27 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til. For han var nær Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne. Han sa da: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake. Han kalte da til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med dem til jeg kommer igjen. Men hans landsmenn hatet ham. De skikket sendemenn etter ham for å si: Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss! Og det skjedde da han hadde fått kongedømmet og kom tilbake, da lot han kalle fram for seg de tjenerne som han hadde gitt pengene til, så han kunne få vite hva de hadde tjent. Den første kom da fram og sa: Herre, ditt pund har kastet av seg ti pund. Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du herske over ti byer. Den andre kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund i utbytte. Og til denne sa han: Du skal bli satt over fem byer. Så kom det en annen og sa: Herre, her har du pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle. For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. Han sier til ham: Etter din egen munn dømmer jeg deg, du dårlige tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke sådde. Hvorfor overlot du så ikke pengene mine til utlånerne? Da kunne jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom! Og han sa til dem som sto omkring: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har de ti pund. De sa til ham: Herre, han har jo ti pund! Jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, - før dem hit og hogg dem ned for mine øyne.
Lukas 19:11-27 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da folket hørte dette, fortalte Han også en annen lignelse, siden Han var nær Jerusalem, og fordi de trodde Guds rike ville komme til syne med det samme. Derfor sa Han: «En mann av høy rang dro til et land langt borte for å få kongeverdighet og deretter vende tilbake. Da kalte han til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa: ‘Driv forretning til jeg kommer tilbake!’ Men han var forhatt av sine landsmenn, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.’ Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, befalte han tjenerne som han hadde gitt pengene til, å komme så han kunne få vite hvor mye hver av dem hadde tjent på å drive forretning. Så kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund.’ Han sa til ham: ‘Rett gjort, gode tjener! Fordi du var trofast i lite, skal du få myndighet over ti byer.’ Den andre kom og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund.’ Til denne sa han: ‘Du skal settes over fem byer.’ Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har tatt vare på og lagt bort i et tøystykke. For jeg var redd deg, siden du er en streng mann. Du samler inn det du ikke har lagt ut, og høster det du ikke har sådd.’ Han sa til ham: ‘Ut fra det du selv sier, skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, og at jeg samlet inn det jeg ikke hadde lagt ut, og høstet det jeg ikke hadde sådd. Hvorfor ga du ikke da pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne ta dem ut med renter når jeg kom tilbake?’ Han sa til dem som sto der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund!’ Men de svarte ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’ ‘Jeg sier dere at hver den som har, han skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Men før hit mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, og hugg dem ned foran øynene på meg.’»
Lukas 19:11-27 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss. Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet. Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund. Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer! Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter. Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! (-)De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! (-) Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
Lukas 19:11-27 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Mens de sto og hørte på dette, fortalte Jesus også en lignelse. For han var nær Jerusalem, og de trodde at Guds rike straks ville komme til syne. Han sa: «En mann av høy ætt skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake. Han kalte til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa: ‘Driv handel med disse pengene til jeg kommer igjen.’ Men landsmennene hans hatet ham og lot sendemenn dra etter ham for å si: ‘Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.’ Da mannen kom tilbake som konge, kalte han til seg de tjenerne som hadde fått pengene, for å finne ut hvor mye de hadde tjent. Den første kom fram og sa: ‘Herre, det pundet du ga meg, har kastet av seg ti pund.’ Han svarte: ‘Det er bra, du gode tjener. Fordi du har vært tro i smått, skal du få styre ti byer.’ Den andre kom og sa: ‘Herre, det pundet du ga meg, har gitt fem pund.’ Og til ham sa kongen: ‘Du skal ha fem byer under deg.’ Så kom det enda en. Han sa: ‘Herre, her er pundet ditt, jeg har hatt det liggende i et tørkle. Jeg var redd deg, for du er en streng mann som tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’ Han svarte: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. Hvorfor overlot du ikke da pengene mine til en som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake?’ Og han sa til dem som sto der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti fra før!’ ‘Herre’, sa de, ‘han har jo ti pund.’ ‘Ja, men jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hugge dem ned foran øynene på meg.’»
Lukas 19:11-27 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Mens de nå hørte på, fortalte Jesus enda en lignelse; for han var nær Jerusalem, og mange mente at Guds rike snart ville komme til syne. Han sa: Det var en gang en mann av høy ætt som skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake. Han kalte til seg ti av sine tjenere og gav hver av dem ett pund og sa: «Driv handel med disse pengene til jeg kommer igjen.» Men hans landsmenn hatet ham og lot sendemenn dra etter ham for å si: «Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.» Da mannen var blitt konge og kom tilbake, kalte han til seg de tjenerne som hadde fått pengene, for å finne ut hvor mye de hadde tjent. Den første kom fram og sa: «Herre, det pundet du gav meg, har kastet av seg ti pund.» Han svarte: «Det er bra, du gode tjener. Fordi du har vært tro i smått, skal du få styre ti byer.» Den andre kom og sa: «Herre, det pundet du gav meg, har gitt fem pund.» Til ham sa kongen: «Du skal være herre over fem byer.» Da kom det en som sa: «Herre, her er pundet ditt! Jeg har hatt det liggende i et tørkle fordi jeg var redd deg. For du er en streng mann, som tar ut penger som du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.» Han svarte: «Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. Hvorfor overlot du ikke da pengene mine til en som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake?» Så sa han til sine menn: «Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti!» «Herre,» sa de, «han har jo ti pund.» «Ja, men jeg sier: Den som har, han skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Men mine fiender som ikke ville ha meg til konge, skal dere føre hit og hogge ned for mine øyne.»