Lukas 18:1-43
Lukas 18:1-43 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem. Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg. Han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles. For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på. De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dagen skal han stå opp. Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa. Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var. De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.
Lukas 18:1-43 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem. Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor! Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik. Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike. For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg. Han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles. For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på. De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dagen skal han stå opp. Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa. Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var. De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.
Lukas 18:1-43 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så fortalte Han dem en lignelse om alltid å være utholdende i bønn og ikke bli trette. Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud eller tok hensyn til noe menneske. Det var en enke i den byen. Hun kom til ham og sa: ‘Hjelp meg å få rett mot den jeg er i strid med.’ Til å begynne med ville han ikke. Men til slutt sa han til seg selv: ‘Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, vil jeg hjelpe henne til å få rett, fordi denne enken plager meg. Ellers vil hun slite meg ut ved stadig å komme hi.’» Så sa Herren: «Hør hva den urettferdige dommeren sier! Skal ikke Gud skaffe sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke tålmodig med dem? Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?» Han fortalte også denne lignelsen til dem som stolte på seg at de selv var rettferdige, og som foraktet de andre: «To mennesker gikk opp til tempelet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier.’ Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket. Og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.» Så kom de til Ham med små barn for at Han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, truet de dem. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til. Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal aldri komme inn i det.» Nå var det en rådsherre som spurte Ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én, det er Gud. Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor.» Han sa: «Alle disse bud har jeg holdt fra min ungdom av.» Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: «Du mangler fortsatt én ting: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i Himmelen. Kom så og følg Meg!» Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik. Da Jesus så at han ble dypt bedrøvet, sa Han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» De som hørte det, sa: «Hvem kan da bli frelst?» Men Han sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg.» Så sa Han til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus, foreldre, søsken, kone eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få igjen mange ganger mer i den tiden som er nå, og evig liv i den kommende verden.» Så tok Han de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt. For Han skal bli overgitt til folkeslagene og bli spottet og mishandlet og spyttet på. De skal piske Ham og drepe Ham. Og på den tredje dag skal Han stå opp igjen.» Men de forsto ingenting av dette, og dette ordet var skjult for dem. De skjønte ikke det som ble sagt. Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved veien og tigget. Da han hørte at en stor folkemengde kom bortover veien, spurte han hva det skulle bety. De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, Davids Sønn, miskunn Deg over meg!» De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte enda mer: «Davids Sønn, miskunn Deg over meg!» Så stanset Jesus og befalte at den blinde skulle føres bort til Ham. Da han var kommet dit, spurte Han: «Hva vil du Jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, at jeg må få se.» Da sa Jesus til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og æret Gud. Hele folket priste Gud da de så dette.
Lukas 18:1-43 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette. Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske. Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander! Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske, vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig. Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier! Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem. Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til. Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det. Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud. Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor. Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik. Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike! For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig. Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes. For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på, og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa. Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var. De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig! Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig! Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende! Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Lukas 18:1-43 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Et medlem av Rådet kom og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor. » Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men da mannen hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik. Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» Da sa Peter: «Hva med oss? Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.» Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.» Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa. Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Lukas 18:1-43 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp: I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: «Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.» Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: «Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!» Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Et medlem av jødenes råd kom og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud. Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor.» Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Da Jesus hørte det, sa han: «Det er én ting som mangler deg: Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Mannen ble meget bedrøvet da han hørte det, for han var svært rik. Da Jesus så det, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» Da sa Peter: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.» Han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller hustru eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.» Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå.» Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente. Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
