Lukas 16:1-13
Lukas 16:1-13 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble angitt for ham, det ble sagt at han sløste bort eiendommen hans. Mannen kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Gjør regnskap for hvordan du har forvaltet eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger! Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Grave orker jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg for. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg er blitt avsatt. Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre? Han sa: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Her har du gjeldsbrevet ditt. Sett deg nå ned, skynd deg og skriv femti! Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti! Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger! Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter? Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.
Lukas 16:1-13 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Han sa også til disiplene sine: «Det var en viss rik mann som hadde stor rikdom og som hadde en forvalter over eiendommen. Denne forvalteren ble anklaget for å sløse bort eiendommen hans. Han kalte forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Avlegg regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.’ Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? For min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg orker ikke å grave. Jeg skammer meg over å tigge. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre for at folk skal ta imot meg i hjemmene sine, også når jeg er fratatt forvaltningen.’ Så kalte han til seg hver enkelt som sto i gjeld til hans herre og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du min herre?’ Han svarte: ‘100 bat olje.’ Og han sa til ham: ‘Ta regningen din og skynd deg og skriv 50.’ Så sa han til en annen: ‘Hvor mye skylder du?’ Og han svarte: ‘100 kor hvete.’ Og han sa til ham: ‘Ta regningen din og skriv 80.’ Da roste hans herre den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere mot slekten sin enn lysets barn. Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når dere mislykkes. Den som er trofast i smått, er også trofast i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Hvis dere ikke har vært trofaste med den urettferdige mammon, hvem vil da overlate dere de sanne verdier? Hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget? Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller være trofast mot den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.»
Lukas 16:1-13 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom. Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus. Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge. Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen. Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig? Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti! Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti! Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie? Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
Lukas 16:1-13 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’ Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du herren min?’ ‘Hundre fat olje’, svarte han. ‘Her har du gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘sett deg ned med en gang og skriv femti.’ Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete’, svarte han. ‘Her er gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘skriv åtti.’ Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør. Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie? Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
Lukas 16:1-13 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Jesus sa til disiplene: Det var en gang en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. Han kalte ham da til seg og sa: «Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.» Mannen tenkte: «Hva skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.» Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?» «Hundre fat olje,» svarte han. «Her har du ditt gjeldsbrev,» sa forvalteren, «sett deg ned med en gang og skriv femti.» Så spurte han den neste: «Og du, hvor mye skylder du?» «Hundre tønner hvete,» svarte han. «Her er ditt gjeldsbrev,» sa forvalteren, «skriv åtti.» Herren gav den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt, og han sa: Denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn lysets barn. Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? Og dersom dere ikke viser troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til eget eie? En trell kan ikke tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.