Lukas 11:1-54
Lukas 11:1-54 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine. Han sa da til dem: Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Og han sa til dem: Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Venn, lån meg tre brød! For en venn av meg er kommet til meg fra reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. Skulle da han der inne svare: Bry meg ikke! Døren er alt stengt, og småbarna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg det. Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå opp fordi han er så pågående, og gi ham alt det han trenger. Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. Hvem av dere som er far, vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham. Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånden var fart ut, da talte den stumme. Og folket undret seg. Men noen av dem sa: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde åndene ut. Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut! Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere! Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere. Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får eiendommen hans være i fred. Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut. Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. Når den urene ånden er fart ut av et menneske, går den gjennom tørre trakter og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg for ut av. Og når den kommer dit, finner den det feid og pyntet. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det! Da nå folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jona-tegnet. For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo! Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona! Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar, men i lysestaken, for at de som kommer inn, kan se skinnet av det. Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. Se da til at lyset i deg ikke er mørke! Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn. Da han hadde talt, ba en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort. Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget. Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det. Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss. Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger! Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel! Altså gir dere vitnesbyrd og samtykke til deres fedres gjerninger. For de slo i hjel, og dere bygger! Derfor har Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler. Noen av dem skal de slå i hjel, og noen skal de forfølge, for at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt, fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, sier jeg dere, av denne slekt skal det bli krevd. Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.
Lukas 11:1-54 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Mens Jesus var på et sted og ba, sa en av disiplene Hans til Ham da han var ferdig: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine.» Da sa Han til dem: «Når dere ber, skal dere si: Vår Far, Du som er i Himmelen, la Ditt navn være helliget. Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.» Han sa til dem: «Tenk dere at en av dere har en venn og går til ham ved midnatt og ber ham: ‘Venn, lån meg tre brød! For en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham.’ Skulle han da svare der innefra og si: ‘Ikke plag meg! Døren er stengt, og mine barn er gått til ro med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’ Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp på grunn av hans pågåenhet og gi ham det han trenger. Derfor sier Jeg dere: Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet opp for dere. For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet opp for. Hvem av dere som er far, og som har en sønn som ber om brød, vil gi ham en stein? Eller om han ber om en fisk, vil han gi ham en slange i stedet for fisken? Eller om han ber om et egg, vil han da by ham en skorpion? Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!» Han drev ut en demon som var stum. Da demonen hadde fart ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg. Men noen av dem sa: «Han driver ut demoner ved Beelsebub, demonenes hersker.» Andre krevde et tegn fra Himmelen for å friste Ham. Men Han kjente tankene deres og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og husfolk som er i strid med husfolk, faller. Hvis også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? For dere sier at Jeg driver ut demoner ved Beelsebub. Hvis Jeg driver ut demoner ved Beelsebub, ved hvem er det da deres sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere. Men hvis Jeg driver ut demoner med Guds finger, da er sannelig Guds rike kommet til dere. Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter sin egen gård, vil hans eiendom få være i fred. Men når en som er sterkere enn ham, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham hele den rustningen som han stolte på, og deler ut byttet hans. Den som ikke er med Meg, er imot Meg, og den som ikke samler med Meg, han sprer. Når en uren ånd er fart ut av et menneske, drar den gjennom tørre steder og søker hvile. Finner den ingen, sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg for ut av.’ Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet. Så går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de drar inn og bor der. Og for det mennesket er det siste verre enn det første.» Mens Han talte dette, skjedde det at en kvinne fra folkemengden hevet stemmen og sa til Ham: «Salig er det morsliv som bar Deg, og de bryst som ammet Deg!» Men Han sa: «Mer enn det: ‘Salige er de som hører Guds Ord og tar vare på det!’» Da folkemengden stimlet tett sammen, begynte Jesus å tale: «Denne slekten er ond. Den krever et tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt den, uten profeten Jonas tegn. For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, skal også Menneskesønnen være det for denne slekten. Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med mennene fra denne slekt og fordømme dem, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er En som er større enn Salomo. Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er En som er større enn Jona. Ingen som tenner en lampe, setter den på et hemmelig sted eller under et kar, men i lampeholderen, slik at de som kommer inn, kan se lyset. Kroppens lampe er øyet. Når øyet ditt er god, er også hele kroppen din full av lys. Men når øyet ditt er dårlig, er også kroppen din full av mørke. Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er mørke. Hvis da hele kroppen din er full av lys og ingen del er mørk, vil hele kroppen være opplyst, som når det strålende skinnet av en lampe gir deg lys.» Mens Han talte, spurte en fariseer Jesus om Han ville spise med ham. Så gikk Han inn og satte seg ned for å spise. Men fariseeren undret seg da han så at Han ikke vasket seg før måltidet. Da sa Herren til ham: «Dere fariseere renser utsiden av begeret og fatet, men deres indre er fullt av grådighet og ondskap. Dere dårer! Han som gjorde det ytre, formet Han ikke også det indre? Ta heller det dere har, og gi det som barmhjertighetsgave. Og se, da skal alt være rent for dere. Ve dere fariseere! For dere gir tiende av mynte, rute og alle slags grønnsaker – og går forbi retten og Guds kjærlighet. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes. Ve dere fariseere! For dere elsker de beste plassene i synagogene og vil ha hilsener på torgene. Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere er lik usynlige graver, som menneskene går omkring på, uten å være klar over det.» Da svarte en av de lovlærde Ham: «Mester, ved å si dette bebreider Du også oss.» Han sa: «Ve dere også, lovlærde! For dere lesser byrder på menneskene, byrder som er tunge å bære, og selv rører dere dem ikke med en eneste finger. Ve dere! For dere bygger minnesmerker for profetene, og det var deres fedre som drepte dem. Dere gir da vitnesbyrd om at dere godkjenner deres fedres gjerninger. For de drepte dem, og dere bygger gravene deres. Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og andre skal de forfølge, for at blodet av alle profetene, det som ble utøst fra verdens grunnleggelse, kan bli krevd av denne slekt, fra Abels blod til blodet av Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, Jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne slekt. Ve dere lovlærde! For dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dere hindret dem som ville gå inn.» Mens Han sa dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å rette sterke angrep mot Ham, og de spurte Ham om mange ting. De lurte på Ham og ville fange Ham i noe Han kunne komme til å si, slik at de kunne anklage Ham.
Lukas 11:1-54 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler! Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; gi oss hver dag vårt daglige brød; og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød! for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham (-)skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det? Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til. Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder! For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken, eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham! Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig. Men nogen av dem sa: Det er ved Be'lsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus. Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'lsebul. Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'lsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred; men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham. Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder. Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet. Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet. Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det. Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas'tegn. For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo. Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas'forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det. Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt. Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke! Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn. Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords. Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig. Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap. I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige? Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder. Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene! Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det! Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss. Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer! Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel! Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger. Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge, forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt, fra Abels blod til Sakarias'blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt. Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret. Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget, for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
Lukas 11:1-54 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» Han svarte: «Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse.» Så sa han til dem: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: ‘Kjære, lån meg tre brød! En venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham.’ Tror dere han da vil svare der innefra: ‘Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’ Nei, sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, vil han i alle fall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger. Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.» Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’» Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde: «Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekten. Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekten og dømme dem. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo! Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona! Ingen tenner en oljelampe og setter den i kjelleren eller under et kar. Nei, man setter den på holderen, så de som kommer inn, kan se lyset. Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er friskt, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men er øyet ditt sykt, er det fordi det er mørkt i kroppen. Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler.» Da han hadde talt, var det en fariseer som innbød ham til å spise hos seg, og han ble med inn og tok plass ved bordet. Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke helte vann over hendene før måltidet. Men Herren sa til ham: «Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap. Uforstandige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige? Gi heller det dere har i beger og fat, som gave til de fattige, så blir alt rent for dere. Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, vinrute og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og at folk hilser dere på torget. Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det.» Da tok en av de lovkyndige til orde og sa: «Mester, med slike ord krenker du også oss.» Men Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere lesser på folk byrder som ikke er til å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger. Ve dere! Dere bygger gravminner for profetene, de som fedrene slo i hjel! På den måten er dere vitner og godtar det fedrene deres gjorde. For de slo profetene i hjel, og dere bygger gravminner. Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge. Derfor skal denne slekten svare for blodet fra alle profetene, det som er utøst helt siden verdens grunnvoll ble lagt, fra drapet på Abel til drapet på Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Denne slekten skal svare for det. Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.» Da Jesus gikk derfra, var de skriftlærde og fariseerne rasende og trengte seg inn på ham med alle mulige spørsmål. De voktet på ham for å få ham til å si noe som de kunne felle ham på.
Lukas 11:1-54 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» Han svarte: «Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen. La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde» Så sa han til dem: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger. Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» En gang drev han ut en ond ånd av en som var stum; og da den var fart ut, talte den stumme. Folk undret seg, men noen av dem sa: «Det er med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder, han driver de onde ånder ut.» Andre ville sette ham på prøve og bad ham om et tegn fra himmelen. Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus styrter sammen. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder. Men er det med Beelsebuls hjelp jeg gjør det, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får han ha sin eiendom i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra ham våpnene som han satte sin lit til, og deler ut det bytte han tar fra ham. Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.» Den kommer dit og finner det feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå. Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra landet i sør skal tre fram i dommen sammen med menneskene i denne slekt og anklage dem. For hun kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo! Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona! Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se skinnet fra det. Det er øyet som gir legemet lys. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme lyst. Men er øyet sykt, er også ditt legeme mørkt. Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! Er nå hele ditt legeme lyst og ingen del av det mørk, da blir alt lyst, som når en lysende lampe skinner på deg. Da han hadde talt, var det en fariseer som innbød ham til å spise hos seg, og han ble med og satte seg til bords. Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke dyppet hendene i vann før måltidet. Men Herren sa til ham: «Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap. Uvettige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige? Gi heller det som er inni, til de fattige, så blir alt rent for dere. Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, krydderplanter og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse dere på torget. Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det.» Da tok en av de lovkyndige til orde: «Mester, med slike ord krenker du også oss.» Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger. Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, de som fedrene slo i hjel! På den måten blir dere vitner som går god for det fedrene deres gjorde. For de slo i hjel, og dere bygger gravmæler. Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge. Derfor skal denne slekt få svare for alt det blod av profeter som er utøst helt siden verden ble til, fra drapet på Abel og like til drapet på Sakarja, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, jeg sier dere at denne slekt skal svare for det. Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.» Da Jesus gikk derfra, var de skriftlærde og fariseerne rasende og trengte inn på ham med alle mulige spørsmål. De lurte på ham og prøvde å få ham til å si noe som de kunne felle ham på.