Lukas 1:1-56
Lukas 1:1-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i. I de dager, da Herodes* var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene. Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, at det falt på ham ved loddtrekning - slik skikken var i prestetjenesten - å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund. Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret. Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren. Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene. Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet. Se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen når dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid. Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i templet. Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte da at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men var og ble stum. Da så dagene for hans prestetjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus. Men en tid etter dette ble hans kone Elisabet med barn. Hun trakk seg tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: Slik har Herren gjort det for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker. Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne. Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren. Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, - slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid. Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.
Lukas 1:1-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Mange har satt seg fore å skrive ned i sammenheng en gjennomgang av de hendelser som er blitt oppfylt blant oss. De overga dem til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere. Jeg fant det også rett, ettersom jeg fikk full innsikt i alle disse begivenhetene fra begynnelsen av, å skrive det ned for deg i rekkefølge, høyst ærede Teofilus, for at du kan få pålitelig kjennskap til den lære du er blitt opplært i. I de dager da Herodes var konge i Judea, levde en prest som het Sakarja, som hørte til Abias avdeling. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet. De var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge høyt oppe i årene. Det skjedde da han tjente som prest for Herren da det var hans avdelings tur, at loddet falt på ham til å brenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel, slik skikken var i presteskapet. Hele folkemengden sto utenfor og ba mens røkofferet ble ofret. Da åpenbarte en Herrens engel seg for ham. Han sto på høyre side av røkofferalteret. Da Sakarja så ham, ble han redd, og frykt kom over ham. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja. Din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Du skal fryde og glede deg, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk. Han skal også være fylt med Den Hellige Ånd, helt fra han er i mors liv. Og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud. Han skal også gå foran Ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre i stand et vel forberedt folk for Herren.» Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er også i langt framskreden alder.» Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg ble sendt for å tale til deg og forkynne dette gode budskapet. Men se, du skal bli stum og ikke kunne snakke før den dagen alt dette skjer, siden du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.» Folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet. Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og kunne fortsatt ikke snakke. Så snart tjenestedagene hans var fullført, dro han hjem til sitt eget hus. Etter at disse dagene var gått, ble hans kone Elisabet med barn. Og hun skjulte seg i fem måneder og sa: «Slik har Herren handlet med meg i de dager da Han så til meg for å fri meg fra vanæren blant folket.» Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som het Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria. Etter at engelen var kommet inn, sa han til henne: «Fryd deg, du som har fått så stor en nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner!» Men da hun så ham, ble hun skremt over hans ord, og hun tenkte etter hva slags hilsen dette var. Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, du har funnet nåde hos Gud. Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus. Han skal være stor, og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi Ham Hans far Davids trone. Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal være uten ende.» Da sa Maria til engelen: «Hvordan kan dette gå til, da jeg ikke har levd med noen mann?» Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også Det Hellige som blir født av deg, kalles Guds Sønn. Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i den sjette måned. For ingenting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne. I de dager dro Maria av sted i hast opp til høylandet, til en by i Juda, og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabet. Da Elisabet hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet til i hennes morsliv. Og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd og ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er Frukten av ditt morsliv! Men hvorfor er dette gitt meg, at min Herres mor skulle komme til meg? For se, med det samme lyden av din hilsen lød i ørene mine, sparket barnet av glede i mitt morsliv. Salig er hun som trodde, for det som ble talt til henne av Herren skal bli fullført.» Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser. For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn. Hans miskunn er over dem som frykter Ham fra slekt til slekt. Han har vist styrke med sin arm. Han har spredd dem som har hovmodstanker i hjertet. Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små. Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har Han sendt tomhendt bort. Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn, slik Han talte til våre fedre, til Abraham og til hans slekt for evig.» Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.
Lukas 1:1-56 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i. I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, og han skal gå i forveien for ham i Elias'ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk. Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene. Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap; og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid. Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet. Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum. Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus. Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene. Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne. Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, og hun kom inn i Sakarias'hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren. Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu (-)således som han talte til våre fedre(-)mot Abraham og hans ætt til evig tid. Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Lukas 1:1-56 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene. En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble slått av redsel da han så dette. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum. Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.» Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
Lukas 1:1-56 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i. På den tid da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest der som hette Sakarja; han hørte til den gruppe av prester som hadde navn etter Abia. Hans hustru hette Elisabet og var også av Arons ætt. De var begge gudfryktige mennesker, som levde etter alle Herrens bud og forskrifter, og ingen hadde noe å utsette på dem. De var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn; og begge var nå oppe i årene. Så var det en dag Sakarja gjorde tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans gruppe. Det ble som vanlig kastet lodd blant prestene, og det falt på Sakarja å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på alteret. Hele folkemengden stod utenfor og bad mens ofringen fant sted. Da viste en Herrens engel seg for ham, på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født. For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd. Mange i Israel skal han føre tilbake til Herren deres Gud. Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren.» Sakarja sa til engelen: «Hvorledes kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er også langt oppe i årene.» Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbud. Men fordi du ikke trodde mine ord, skal du bli stum så du ikke kan tale før den dagen dette skjer; for det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse i sin tid.» Imens ventet folket på Sakarja og undret seg over at han ble så lenge inne i templet. Da han kom ut og ikke kunne snakke, forstod de at han hadde sett et syn der inne. Han gjorde bare tegn til dem; han var og ble stum. Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. En tid etter ble hans hustru Elisabet med barn, og i fem måneder framover holdt hun seg borte fra folk. «Dette har Herren gjort for meg,» sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant menneskene.» Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. Noen dager senere drog Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, rørte barnet seg i hennes liv. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt. Hvordan kan det gå til at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i meg av fryd. Og salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse.» Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn. Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som gikk med hovmodstanker, og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av sin tjener Israel så han kom i hu sitt løfte til våre fedre og viste miskunn mot Abraham og hans ætt – til evig tid. Maria ble hos Elisabet omkring tre måneder, og vendte så hjem.