Jona 4:4-11
Jona 4:4-11 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men Herren sa: Er det med rette du er så harm? Jona var gått ut av byen, og hadde satt seg østafor den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen. Da lot Herren Gud et kikajontre vokse opp over Jona for å skygge over hodet hans, så han kunne bli fri fra sitt mismot. Og Jona hadde stor glede av kikajontreet. Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm, som stakk kikajontreet så det visnet. Og da solen sto opp, sendte Gud en het østavind. Og solen stakk Jona i hodet så han var helt forkommen. Da ønsket han seg døden, og sa: Jeg vil heller dø enn leve! Men Gud sa til Jona: Er det med rette du er så harm for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette, jeg er så harm at jeg kunne dø. Da sa Herren: Du har medynk med kikajontreet, som du ikke har hatt noe strev med og ikke har fått til å vokse - det ble til på en natt og ødelagt på en natt. Skulle da ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre - og dertil en mengde dyr!
Jona 4:4-11 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da sa Herren: «Er det rett at sinne blir opptent i deg?» Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der lagde han en hytte og satte seg under den i skyggen, så han kunne se hva som ville skje med byen. Herren Gud hadde utsett en Kikajonplante og lot den vokse opp over Jona, så den kunne gi skygge over hodet hans og lette ham for tungsinnet. Jona gledet seg stort over Kikajonplanten. Men da det grydde av morgen neste dag, utså Gud en orm, og den stakk Kikajonplanten så den visnet. Da solen sto opp, lot Gud det komme en glohet østavind. Solen brant på hodet til Jona så han ble helt avmektig. Da ba han for seg at han måtte få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.» Da sa Gud til Jona: «Er det rett at sinne blir opptent i deg på grunn av Kikajonplanten?» Han sa: «Ja, det er rett at sinne blir opptent i meg like til døden!» Men Herren sa: «Du har medynk med Kikajonplanten som du ikke har strevd med, og heller ikke har fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og ble borte på én natt. Skulle ikke Jeg da ha medynk med Ninive, den store byen, der det er mer enn tolv ganger 10 000 mennesker som ikke vet forskjell på sin høyre og venstre hånd. I tillegg er det en mengde buskap.»
Jona 4:4-11 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men Herren sa: Er det med rette din vrede er optendt? Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen. Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet. Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet. Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas'hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve. Men Gud sa til Jonas: Er det med rette din vrede er optendt for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette er min vrede optendt inntil døden. Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt; og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr!
Jona 4:4-11 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?» Jona hadde gått ut av byen og slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen. Da lot HERREN Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken. Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet. Og da solen sto opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket at han måtte få dø, og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.» Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø.» HERREN sa: «Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»
Jona 4:4-11 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Men Herren svarte: «Har du grunn til å være harm?» Jona var gått ut av byen og hadde slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen. Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona og kaste skygge over hans hode for å fri ham fra hans mismot. Jona hadde stor glede av ricinus-busken. Men ved daggry neste morgen sendte Gud en orm, og den stakk ricinus-busken så den visnet. Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han ble helt utmattet. Han ønsket seg døden og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.» Men Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være harm over ricinus-busken?» Han svarte: «Ja, jeg har så god grunn til å være harm at jeg kunne dø.» Da sa Herren: «Du er bedrøvet over ricinus-busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også fins en mengde dyr?»