Jona 4:1-3
Jona 4:1-3 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men dette syntes Jona meget ille om, og han ble harm. Han ba til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.
Jona 4:1-3 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Men Jona syntes meget ondt om dette, og han ble rasende. Da ba han til Herren: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg den gangen til Tarsis. For jeg vet at Du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, En som angrer det onde. Derfor, Herre, ta nå mitt liv fra meg! For det er bedre for meg enn å leve.»
Jona 4:1-3 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede optendtes. Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde. Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.
Jona 4:1-3 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.»
Jona 4:1-3 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm. Han bad til Herren: «Å, Herre! Var det ikke det jeg tenkte da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor prøvde jeg først å rømme til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan, så du ikke lar ulykken komme. Men nå, Herre, ta mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.»