Jona 2:5-7
Jona 2:5-7 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel. Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omga meg, tang innhyllet mitt hode. Til fjellenes grunn sank jeg ned, jordens bommer lukket seg etter meg for evig. Men, Herre min Gud, du førte mitt liv opp av graven.
Jona 2:5-7 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da sa jeg: ‘Jeg er kastet bort fra Dine øyne. Likevel vil jeg igjen se opp mot Ditt hellige tempel.’ Vannene trengte seg inn på meg helt til sjelen. Dypet lukket seg rundt meg. Tang viklet seg rundt mitt hode. Jeg for ned til fjellenes grunnvoller. Jorden med sine bommer lukket seg bak meg for evig. Men Du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
Jona 2:5-7 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
Jona 2:5-7 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Skal jeg aldri mer få løfte blikket mot ditt hellige tempel? Vannet lukket seg om strupen, dypet omringet meg, sivet viklet seg rundt hodet. Jeg sank ned til foten av fjellene. Bommene på jordens porter slo igjen bak meg for alltid. Men du, HERRE, min Gud, førte meg levende opp av graven.
Jona 2:5-7 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Jeg tenkte: ¬Jeg er støtt bort fra deg. Skal jeg aldri mer få se ¬ditt hellige tempel? Vannet nådde meg helt ¬til halsen, havdypet omsluttet meg ¬på alle kanter. Tang slynget seg om mitt hode. Til fjellenes grunn fór jeg ned. Jordens bommer lukket seg etter meg for alltid. Men, Herre min Gud, ¬du førte meg levende opp av graven.