Job 3:1-10
Job 3:1-10 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Deretter åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født. Job tok til orde og sa: La den gå til grunne, den dagen da jeg ble født, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget! Måtte den dagen bli til mørke! Måtte Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys stråle over den! Mørke og dødsskygge må kreve den tilbake! Skyer må leire seg over den! Alt det som gjør en dag mørk, må skremme den! Den natten - måtte mulm ta den! La den ikke bli regnet med blant årets dager, og ikke komme med i måneders tall! Ja, la den natten bli ufruktbar! Måtte aldri noe gledesrop lyde i den! La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er kyndige i å mane fram Leviatan! La dens stjerner bli mørke i demringen, la den vente på lys som ikke kommer! La den aldri få se morgenrødens øyelokk! For den stengte ikke døren til min mors liv, og den skjulte ikke plage for mine øyne.
Job 3:1-10 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Etter det åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født. Job tok til orde og sa: «Må den bare forgå, den dagen jeg ble født, sammen med den natten det ble sagt: ‘Et guttebarn er unnfanget.’ Den dagen – måtte den være mørke! Måtte ikke Gud søke den fra det høye, og måtte ikke lyset skinne på den! Måtte mørke og dødsskygge kreve den tilbake! Måtte en sky legge seg over den! La bare det svarte ved den dagen skremme den! Den natten – måtte mørke gripe den! Måtte den ikke fryde seg blant årets dager! Måtte den ikke komme med blant månedenes tall! Ja, den natten – måtte den bare være ufruktbar! Måtte intet lykkerop lyde på den! Måtte de som forbanner dagen, bare forbanne den, de som er klare til å vekke Leviatan. Måtte morgenstjernene på den bli til mørke! Måtte den vente på lyset, uten å få det, uten å se glimt av morgenrøden, fordi den ikke stengte morslivets dører for meg, og ikke skjulte plagen fra mine øyne.
Job 3:1-10 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født. Job tok til orde og sa: Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget! Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den! Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den! Den natt(-)måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall! Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den! Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan! Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk(-) fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
Job 3:1-10 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født. Job tok til orde og sa: Bort med den dagen jeg ble født, den natten det ble sagt: «En gutt er unnfanget.» Den dagen – la den bli mørke, så Gud i det høye ikke spør etter den og dagslys aldri faller på den! La mørke og dødsskygge få den, la skyer hvile over den og formørkelse skremme den! Den natten – la mørke skygger ta den så den ikke regnes med blant årets dager og ikke kommer med når måneder telles. Ja, må den natten bli ufruktbar og gledesrop ikke lyde. La den forbannes av dem som maner fram ulykkesdager, de som kan vekke Leviatan. La nattens morgenstjerner slukne, la den vente på lys som ikke kommer, la den aldri se morgenrødens første blikk! For den stengte ikke morslivets dører for meg og skjulte ikke lidelsen for mine øyne.
Job 3:1-10 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Da åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født. Han tok til orde og sa: Bort med den dagen ¬da jeg ble født, den natten da det ble sagt: «En gutt er blitt til i mors liv.» Måtte den dagen ¬bli stummende mørk! Måtte Gud i det høye ¬ikke spørre etter den og lysstråler aldri skinne ¬på den. Måtte mulm og mørke ¬gjøre krav på den, måtte skyer senke seg over den og solformørkelse ¬skremme den. Gid tetteste mørke ¬tok den natten, så den ikke fikk plass ¬blant årets dager og ikke kom med ¬i månedenes tall. Ja, måtte den natten ¬bli ufruktbar og aldri bli hilst med jubel. La den bli forbannet av dem som maner fram ulykkesdager og som kan egge opp Leviatan. La dens stjerner bli mørke ¬før dagen demrer, la den vente på lys ¬som ikke kommer, la den aldri se ¬morgenrødens stråler! For den stengte ikke morslivets ¬dører for meg og skjulte ikke møye og strev ¬for mitt syn.