Johannes 8:1-59
Johannes 8:1-59 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men Jesus gikk ut til Oljeberget. Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv! Ditt vitnesbyrd er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg så vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant. For jeg vet hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra, eller hvor jeg går hen. Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen. Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg. Men også i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg. De sa da til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, da kjente dere også min Far. Disse ordene talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet. Og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet. Igjen talte han til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg. Og dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme. Judeerne sa da: Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme? Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER* den jeg er, skal dere dø i deres synder. De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettopp det jeg sier dere! Mangt har jeg å si og dømme om dere! Men han som har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette. Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham. Da han talte dette, var det mange som trodde på ham. Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke. Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud. Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt? Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg. Jeg søker ikke min egen ære. Det er en som søker den, og han dømmer. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. Da sa judeerne til ham: Nå skjønner vi at du er besatt. Abraham døde, og profetene likeså, men du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden! Du er da vel ikke større enn vår far Abraham som døde? Også profetene døde. Hvem gjør du deg selv til? Jesus svarte: Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til. De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.
Johannes 8:1-59 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Men Jesus gikk ut til Oljeberget. Tidlig om morgenen kom Han igjen inn i tempelet, og alt folket kom til Ham. Og Han satte seg ned og lærte dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne til Ham med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Da de hadde ført henne fram midt imellom dem, sa de til Ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses befalt oss at slike skal steines. Men hva sier Du?» Dette sa de for å prøve Ham, så de kunne få noe å anklage Ham for. Men Jesus bøyde seg og skrev på jorden med fingeren, som om Han ikke hørte. Men da de fortsatte å spørre Ham, rettet Han seg opp og sa til dem: «Den syndfrie blant dere kan være den første til å kaste stein på henne.» På nytt bøyde Han seg ned og skrev på jorden. De som hørte dette, ble dømt av sin samvittighet og gikk bort, én etter én, de eldste først, så alle de andre. Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto midt på plassen. Da Jesus hadde reist seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: «Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Ikke én, Herre.» Jesus sa til henne: «Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!» Da talte Jesus på nytt til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Da sa fariseerne til Ham: «Du vitner om Deg selv. Ditt vitnesbyrd er ikke sant.» Jesus svarte dem: «Selv om Jeg vitner om Meg selv, er Mitt vitnesbyrd sant, for Jeg vet hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går. Men dere vet ikke hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går. Dere dømmer etter det ytre. Jeg dømmer ingen. Men hvis Jeg dømmer, er Min dom sann. For Jeg er ikke alene om den, men Jeg er sammen med Far som sendte Meg. Det står også skrevet i loven deres at to menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er Den som vitner om Meg selv, og Far som sendte Meg, vitner om Meg.» Da sa de til Ham: «Hvor er Din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken Meg eller Min Far. Hvis dere hadde kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far.» Disse ord talte Jesus ved tempelkisten mens Han underviste i tempelet. Ingen la hånd på Ham, for timen Hans var ennå ikke kommet. Da sa Jesus til dem igjen: «Jeg går bort, og dere skal lete etter Meg, og dere skal dø i deres synd. Dit Jeg går, kan dere ikke komme.» Så sa jødene: «Kommer Han til å ta livet av seg siden Han sier: Dit Jeg går, kan dere ikke komme?» Han sa til dem: «Dere er nedenfra. Jeg er ovenfra. Dere er av denne verden. Jeg er ikke av denne verden. Derfor sa Jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at Jeg er Den Jeg er, skal dere dø i deres synder.» Da sa de til Ham: «Hvem er Du?» Jesus sa til dem: «Akkurat det Jeg har sagt dere fra begynnelsen. Jeg har mye å si og å dømme om dere. Men Han som sendte Meg, er sannferdig. Jeg taler til verden alt det Jeg har hørt fra Ham.» De forsto ikke at Han talte til dem om Far. Så sa Jesus til dem: «Når dere opphøyer Menneskesønnen, da skal dere vite at Jeg er Den Jeg er, og at Jeg ikke gjør noe av Meg selv. Men Jeg taler alt slik som Min Far lærte Meg. Han som sendte Meg, er med Meg. Min Far har ikke latt Meg bli igjen alene, for Jeg gjør alltid det som behager Ham.» Da Han talte disse ord, var det mange som kom til tro på Ham. Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: «Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler. Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De svarte Ham: «Vi er Abrahams slekt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan Du si: Dere skal bli fri?» Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd, er syndens slave. Slaven blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. Hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.» «Jeg vet at dere er av Abrahams slekt, men dere søker å drepe Meg fordi Mitt Ord ikke har noe rom hos dere. Jeg taler det Jeg har sett hos Min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.» De svarte Ham: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger. Men nå forsøker dere å drepe Meg, et Menneske som har fortalt dere sannheten Jeg har hørt fra Gud. Abraham gjorde ikke slikt. Dere gjør deres fars gjerninger.» Da sa de til Ham: «Vi er ikke født i hor. Vi har én Far – Gud.» Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, hadde dere elsket Meg, for Jeg er utgått fra Gud og kommet hit. Jeg er heller ikke kommet av Meg selv, men Han sendte Meg. Hvorfor forstår dere ikke Min tale? Fordi dere ikke er i stand til å høre Mitt Ord. Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen av og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men fordi Jeg taler sannheten, tror dere Meg ikke. Hvem av dere kan overbevise Meg om synd? Hvis Jeg sier sannheten, hvorfor tror dere Meg ikke? Den som er av Gud, hører Guds Ord. Dere hører ikke fordi dere ikke er av Gud.» Da sa jødene til Ham: «Sier vi ikke med rette at Du er en samaritan og besatt av en demon?» Jesus svarte: «Jeg har ingen demon. Men Jeg ærer Min Far, og dere vanærer Meg. Jeg søker ikke Min egen ære. Det er En som søker den og dømmer. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet se døden.» Da sa jødene til Ham: «Nå vet vi at Du har en demon! Abraham er død og det samme er profetene, og Du sier: ‘Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet smake døden.’ Er Du større enn vår far Abraham, som er død? Også profetene er døde. Hvem er det Du utgir Deg for å være?» Jesus svarte: «Hvis Jeg ærer Meg selv, er Min ære ingenting. Det er Min Far som ærer Meg, Han dere omtaler som deres Gud. Likevel har dere ikke kjent Ham, men Jeg kjenner Ham. Hvis Jeg sier: Jeg kjenner Ham ikke, er Jeg en løgner som dere. Men Jeg kjenner Ham og holder Hans Ord. Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg.» Da sa jødene til Ham: «Du er ennå ikke 50 år og har sett Abraham?» Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.» Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.
Johannes 8:1-59 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men Jesus gikk til Oljeberget. Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere! Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys. Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen. Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig; men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant. Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig. De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader. Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet. Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme. Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme? Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder. De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder. Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig. Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag. Da han talte dette, trodde mange på ham. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder. Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far. De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger; men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig. Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten. Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud. Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt? Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig. Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til? Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud. Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig. Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg. Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Johannes 8:1-59 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
og Jesus gikk ut til Oljeberget. Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»}} Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet. Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.» Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?» Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.» «Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus. «Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.» De skjønte ikke at det var sin Far han talte om. Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er , og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.» Da han sa dette, kom mange til tro på ham. Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere. Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.» «Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.» Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.» Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» «Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.
Johannes 8:1-59 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
og Jesus gikk ut til Oljeberget. Tidlig neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitnesbyrd er ikke gyldig.» Jesus svarte: «Vitner jeg i egen sak, er mitt vitnesbyrd likevel sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. Og om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, men han som har sendt meg, er med. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet. Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal søke meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.» Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?» Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at «jeg er Han», skal dere dø i deres synder.» «Hvem er du?» spurte de. «Hvorfor snakker jeg i det hele tatt med dere?» sa Jesus. «Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.» De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. Da sa Jesus: «Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at «jeg er Han», og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje.» Da han sa dette, var det mange som trodde på ham. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord får ikke rom hos dere. Jeg taler om det jeg har sett hos Faderen, og dere gjør det dere har hørt hos deres far.» «Vår far er Abraham,» sa de. Jesus svarte: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. Men dere vil drepe meg – en mann som har sagt dere sannheten, som han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor,» sa de. «Vi har én far, det er Gud.» Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er utgått fra Gud og er kommet til dere. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.» Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og en besatt?» «Jeg er ikke besatt,» sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden.» Jødene svarte: «Du er besatt. Abraham er død, og likedan profetene, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri kjenne døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.» «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet.