Johannes 19:16-42

Johannes 19:16-42 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da overga han ham til dem, for at han skulle korsfestes. De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom. Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. Denne innskriften leste da mange av jødene. For stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at han sa: Jeg er jødenes konge! Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg. Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kappen. Men kappen var uten søm, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kappe. Soldatene gjorde da dette. Men ved Jesu kors sto hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ kone, og Maria Magdalena. Da nå Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster! Det sto et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd. Det var forberedelsesdagen. For at ikke de døde legemene skulle bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbaten var stor - ba judeerne Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned. Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham. Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, har vitnet om det, og vitnesbyrdet hans er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro. For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. Og igjen sier et annet skriftord: De skal se hen til ham som de har gjennomstunget. Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler - men hemmelig, av frykt for judeerne - spurte deretter Pilatus om å få ta ned Jesu legeme. Pilatus ga ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves. På det stedet hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i. Der la de da Jesus, fordi det var jødenes forberedelsesdag, for graven var nær ved.

Johannes 19:16-42 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da overga han Ham til å korsfestes. Så grep de Jesus og førte Ham bort. Han bar selv sitt kors, og gikk ut til et sted som ble kalt Hodeskallestedet, som på hebraisk kalles Golgata. Der korsfestet de Ham, og med Ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom. Pilatus skrev en tittel og festet den på korset. Der sto det skrevet: JESUS FRA NASARET, JøDENES KONGE Denne tittelen fikk mange av jødene lese, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og det var skrevet på hebraisk, gresk og latin. Derfor sa jødenes øversteprester til Pilatus: «Skriv ikke ‘Jødenes Konge’, men at ‘Han sa: Jeg er Jødenes Konge.’» Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne Hans og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men kjortelen var uten søm, vevd fra toppen i ett stykke. Derfor sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om den for å se hvem som skal ha den.» Det var for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte Mine klær mellom seg, og om Min kjortel kastet de lodd. Da gjorde soldatene dette. Ved Jesu kors sto Hans mor og Hans mors søster, Maria, Klopas kone, og Maria Magdalena. Da Jesus så at Hans mor og disippelen Han elsket, sto der, sier Han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!» Så sier Han til disippelen: «Se, din mor!» Fra den stund tok denne disippelen henne hjem til seg. Deretter, da Jesus visste at alt var fullført for at Skriften skulle bli oppfylt, sier Han: «Jeg tørster!» Nå sto det et kar fullt av sur vin der. De fylte en svamp med vinen, satte den på en isopstilk og holdt den opp til munnen Hans. Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa Han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde Han sitt hode og oppga sin ånd. Siden det var forberedelsesdagen, og for at de døde kroppene ikke skulle bli hengende på korset på sabbaten – denne sabbaten var nemlig en høytidsdag – ba jødene Pilatus om at beina skulle bli brutt på dem og at de måtte bli tatt bort. Da kom soldatene og brøt beina på den første og den andre som var korsfestet med Ham. Men da de kom til Jesus og så at Han allerede var død, brøt de ikke beina Hans. En av soldatene stakk Ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Han som har sett det, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han forteller sannheten, slik at dere kan tro. For alt dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke ett av Hans bein skal bli brutt. Dessuten sier et annet ord i Skriften: De skal se på Ham de har gjennomboret. Josef fra Arimatea var en disippel av Jesus, men han var det i hemmelighet av frykt for jødene. Nå spurte han Pilatus om han kunne få ta ned Jesu kropp. Og Pilatus ga ham tillatelse. Så kom han og tok ned kroppen Hans. Nikodemus, som første gangen kom til Jesus om natten, kom også. Han hadde med en blanding av myrra og aloë, omtrent 100 pund. Da tok de Jesu kropp og svøpte den inn i lintøy med velluktende salveolje, slik jødenes begravelsesskikk er. På det stedet Han var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. Der la de Jesus, av hensyn til jødenes forberedelsesdag, for graven var like ved.

Johannes 19:16-42 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Da overgav han ham til dem til å korsfestes. Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata; der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem. Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk. Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge! Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg. Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem. De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! (-)forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene. Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas'hustru, og Maria Magdalena. Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig. Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd. Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over(-)for denne sabbatsdag var stor(-)bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned. Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham; men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben, men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro. For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham. Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget. Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloè, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd. Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i; der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

Johannes 19:16-42 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg. Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.» Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle {{dette ordet i}} Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen. Dette gjorde soldatene. Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet. Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret. Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned. Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.

Johannes 19:16-42 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Da overgav han Jesus til dem, for at han skulle korsfestes. Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. Pilatus hadde skrevet en innskrift og satt på korset. Den lød: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.» Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem mellom seg. Hver av de fire soldatene fikk en del. De tok også kjortelen, som var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette skriftordet bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kappe. Dette gjorde soldatene. Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: «Kvinne, det er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Det er din mor.» Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» Det stod et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd. Det var helgaften, og de døde måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene bad derfor Pilatus om at bena måtte brytes på dem, og likene bli tatt ned. Soldatene kom da og brøt bena først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, så også dere skal tro. Dette skjedde for at det skriftordet skulle gå i oppfyllelse: Ikke et ben ¬skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham ¬som de har gjennomboret. Josef fra Arimatea bad nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu legeme. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet, fordi han var redd for jødene. Pilatus gav ham lov, og han kom og tok legemet ned. Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i, slik det er jødisk skikk når noen begraves. Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage og i den en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i. Der la de nå Jesus, fordi det var helgaften for jødene, og graven var så nær.

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring