Johannes 18:1-40
Johannes 18:1-40 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og disiplene hans inn. Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med disiplene sine der. Judas hadde nå fått med seg vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våpen. Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter? De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er jeg*! Men også Judas, som forrådte ham, sto der sammen med dem. Da han sa til dem: Det er jeg, vek de tilbake og falt til jorden. Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa dere at det er jeg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå! - for at det ordet som han hadde sagt, skulle bli oppfylt: Jeg mistet ikke noen av dem som du har gitt meg. Simon Peter hadde et sverd, og han trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg? Vakten og høvedsmannen og judeernes tjenere grep da Jesus og bandt ham. De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til gagn at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn. Piken som var dørvakt, sier da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen? Han svarer: Det er jeg ikke! Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de sto og varmet seg. Men også Peter sto der sammen med dem og varmet seg. Ypperstepresten spurte nå Jesus om hans disipler og om hans lære. Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut til all verden. Jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke talt. Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt. Men da han hadde sagt dette, ga en av vaktene som sto der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Er det slik du svarer ypperstepresten? Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg da? Annas sendte ham så bundet til Kaifas, ypperstepresten. Men Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke du også en av disiplene hans? Han nektet og sa: Det er jeg ikke. En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham? Da nektet Peter igjen. Og straks gol hanen. De førte så Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske. Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hva slags anklage fører dere mot denne mannen? De svarte og sa til ham: Var han ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til deg. Pilatus sa da til dem: Ta ham dere, og døm ham etter deres lov! Judeerne sa til ham: Vi har ikke rett til å ta livet av noen. Det var for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle dø. Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge? Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg? Pilatus svarte: Jeg er vel ikke en jøde! Det er ditt eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva har du gjort? Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til judeerne og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri? Da ropte de igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.
Johannes 18:1-40 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da Jesus hadde sagt dette, gikk Han ut sammen med disiplene sine og gikk over Kedronbekken. Der var det en hage som Han og disiplene gikk inn i. Judas som forrådte Ham, kjente også stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene. Judas tok med en avdeling soldater og vakter fra øversteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus, som visste om alt dette som skulle skje Ham, gikk da fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?» De svarte Ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er Jeg.» Judas, han som forrådte Ham, sto også sammen med dem. Idet Han sa til dem: «Det er Jeg», trakk de seg tilbake og falt til jorden. Da spurte Han dem igjen: «Hvem er det dere leter etter?» De sa: «Jesus fra Nasaret.» Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at Det er Jeg. Hvis dere leter etter Meg, så la disse gå sin vei», for at det Han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem Du ga Meg, har Jeg ikke mistet noen.» Simon Peter hadde et sverd. Nå trakk han det, slo øversteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjenerens navn var Malkus. Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal Jeg ikke drikke det begeret som Far har gitt Meg?» Avdelingen med soldater og øversteoffiseren og jødenes vakter tok da Jesus og bandt Ham. Først førte de Ham bort til Annas, for han var svigerfar til Kaifas som var øversteprest det året. For det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass. Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk da ut og snakket med henne som passet døren, og førte Peter inn. Tjenestepiken som passet døren, sier da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til Dette Mennesket?» Han svarte: «Det er jeg ikke.» Tjenerne og vaktene hadde tent en kullild, og de sto der og varmet seg, for det var kaldt. Peter sto sammen med dem og varmet seg. Øverstepresten spurte da Jesus om disiplene og læren Hans. Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent ut til verden. Jeg underviste stadig i synagogene og i tempelet, hvor jødene alltid møtes. Jeg har ikke talt i det skjulte. Hvorfor spør du Meg? Spør dem som har hørt Meg, hva Jeg sa til dem. Sannelig, de vet hva Jeg har sagt.» Da Han hadde sagt dette, slo en av vaktene som sto der, Jesus med håndflaten og sa: «Svarer Du øverstepresten på den måten?» Jesus svarte ham: «Hvis Jeg har talt ondt, så vitne da om det onde. Men hvis det er sant, hvorfor slår du Meg da?» Da sendte Annas Ham bundet til øverstepresten Kaifas. Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke også du en av disiplene Hans?» Han nektet på det og sa: «Det er jeg ikke!» En av tjenerne til øverstepresten, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med Ham?» Peter nektet igjen, og straks var det en hane som gol. Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig om morgenen. Men selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne være i stand til å spise påskemåltidet. Da gikk Pilatus ut til dem og sa: «Hvilken anklage fører dere mot Dette Mennesket?» De svarte ham: «Hvis Han ikke hadde vært en forbryter, ville vi ikke ha overlatt Ham til deg.» Da sa Pilatus til dem: «Dere kan ta Ham og dømme Ham etter deres lov.» Jødene svarte da: «Det er ikke tillatt for oss å henrette noen» – det var for at Jesu Ord skulle bli oppfylt, det Han sa da Han gjorde kjent hva slags død Han skulle lide. Da gikk Pilatus tilbake inn i landshøvdingens borg, kalte Jesus til seg og spurte Ham: «Er Du jødenes Konge?» Jesus svarte: «Taler du dette av deg selv, eller har andre fortalt deg dette om Meg?» Pilatus svarte: «Er vel jeg jøde? Ditt eget folk og øversteprestene har overgitt Deg til meg. Hva har Du gjort?» Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde Mitt rike vært av denne verden, ville Mine tjenere ha kjempet, slik at Jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke Mitt rike herfra.» Da spurte Pilatus Ham: «Er Du da ikke konge?» Jesus svarte: «Du sier med rette at Jeg er en konge. Til det er Jeg født, og til det er Jeg kommet inn i verden, at Jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører Min stemme.» Pilatus sier til Ham: «Hva er sannhet?» Da han hadde sagt det, gikk han ut igjen til jødene og sier til dem: «Jeg finner ingen skyld hos Ham. Men dere har den skikk at jeg skal løslate én for dere i påsken. Vil dere at jeg skal løslate jødenes Konge for dere?» Da ropte de alle igjen og sa: «Ikke Ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Johannes 18:1-40 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn. Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler. Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben. Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter? De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem. Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden. Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå! (-)forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig. Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig? Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham, og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år. Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård; men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn. Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke. Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig. Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære. Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt. Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt. Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik? Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da? Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas. Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke. En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven? Atter nektet Peter, og straks gol hanen. De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske. Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann? De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig. Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen (-)forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø. Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig? Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort? Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden. Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri? De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.
Johannes 18:1-40 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden. Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de. «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.» Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?» Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket. Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn. Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.» Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem. Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.» En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?» Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas. Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen. Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.» Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Johannes 18:1-40 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med sine disipler. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes menn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er meg,» sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er meg», vek de tilbake og falt til jorden. Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» sa de. «Jeg har sagt dere at det er meg,» sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ord bli oppfylt som han hadde sagt: «Av dem du gav meg, har jeg ikke mistet en eneste.» Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han sverdet, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren hette Malkus. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt meg?» Soldatene, offiseren og jødenes menn grep nå Jesus og bandt ham og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det beste var at ett menneske døde for folket. Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt vakt ved porten, så Peter fikk komme inn. Da sa tjenestepiken til Peter: «Er du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei,» svarte han, «det er jeg ikke.» Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent en kullild og stod og varmet seg. Peter ble også stående der og varme seg sammen med dem. Øverstepresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære. Jesus svarte: «Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.» En av vaktene som stod der, gav ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» Jesus sa til ham: «Har jeg sagt noe galt, så før bevis for det! Men var det rett, det jeg sa, hvorfor slår du meg da?» Annas sendte ham så bundet til øverstepresten Kaifas. Imens stod Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen. Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot denne mannen?» De svarte: «Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å henrette noen.» Slik skulle det ord gå i oppfyllelse som Jesus hadde sagt for å gi til kjenne hva slags død han skulle få. Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus fram for seg og sa: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det?» «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» «Så er du da konge?» sa Pilatus. «Du sier det,» sa Jesus. «Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Men det er jo vanlig at jeg gir dere en mann fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.