Johannes 11:1-57

Del

Johannes 11:1-57 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i. Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk. Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk. Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den. Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var. Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea. Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig prøvde judeerne å steine deg, og du drar dit igjen? Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham. Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham. Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen. Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn. Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død! Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham! Tomas, han som ble kalt tvilling, sa da til sine med-disipler: La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham! Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte. Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg. Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp! Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag. Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg. Da hun hørte det, sto hun fort opp og gikk til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham. Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der. Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet. Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se! Jesus gråt. Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død? Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort. Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk. Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting! Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra den dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant judeerne. Han dro bort derfra til et sted nær ørkenen, til en by som heter Efra’im. Der holdt han til med disiplene sine. Men jødenes påske var nå nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg. De lette da etter Jesus, og talte seg imellom mens de sto i templet: Hva mener dere? Kommer han ikke til høytiden? Men yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor han var, da skulle han melde fra om det, så de kunne gripe ham.

Johannes 11:1-57 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Det var en mann der som var syk, Lasarus fra Betania, den byen Maria og hennes søster Marta bodde. Det var den Maria som salvet Herren med velduftende salveolje og tørket føttene Hans med håret sitt. Hennes bror, Lasarus, var syk. Derfor sendte søstrene bud på Ham og sa: «Herre, se, han som Du elsker, er syk.» Da Jesus hørte det, sa Han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds æres skyld, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.» Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Da Jesus hørte at han var syk, ble Han ennå to dager på det stedet Han var. Deretter sier Han til disiplene: «La oss dra til Judea igjen.» Disiplene sa til Ham: «Rabbi, nylig forsøkte jødene å steine Deg, og så drar Du dit igjen?» Jesus svarte: «Er ikke en dag på tolv timer? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, snubler, for lyset er ikke i ham.» Alt dette sa Han, og deretter sier Han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men Jeg drar for å vekke ham opp.» Da sa disiplene Hans: «Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk.» Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at Han snakket om søvnens hvile. Så sa Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død. For deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der, så dere kan få tro. Men la oss likevel gå til ham.» Tomas, som blir kalt Tvillingen, sa da til sine meddisipler: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.» Da Jesus kom fram, fant Han at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager. Betania lå like ved Jerusalem, omtrent 15 stadier unna. Mange av jødene var kommet til kvinnene som var sammen med Marta og Maria, for å trøste dem i sorgen over deres bror. Med det samme Marta hørte at Jesus kom, gikk hun Ham i møte. Men Maria satt igjen i huset. Marta sa da til Jesus: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død. Men også nå vet jeg at alt det Du ber Gud om, vil Gud gi Deg.» Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.» Marta svarer: «Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag.» Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Hun svarte Ham: «Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, Han som kommer til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og spør etter deg.» Med det samme hun hørte det, reiste hun seg opp og kom til Ham. Nå var Jesus ennå ikke kommet inn i byen, men var fremdeles der Marta hadde møtt Ham. Jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut. Da fulgte de med henne og sa: «Hun går til graven for å gråte.» Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.» Da Jesus så både henne og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble Han opprørt i ånden og beveget. Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte Ham: «Herre, kom og se!» Jesus gråt. Da sa jødene: «Se hvor Han elsket ham!» Noen av dem sa: «Kunne ikke Denne som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?» Når Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: «Ta bort steinen!» Marta, den avdødes søster, sier til Ham: «Herre, han stinker allerede, for det er jo den fjerde dagen.» Jesus sier til henne: «Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?» Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: «Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av alt folket som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg.» Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy stemme: «Lasarus, kom ut hit!» Han som hadde vært død, kom ut, med liksvøp rundt hender og føtter. Ansiktet hans var inntullet i en svetteduk. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sett det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte om det Jesus hadde gjort. Da samlet øversteprestene og fariseerne Rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For Denne Mannen gjør mange tegn. Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på Ham, og romerne kommer til å ta fra oss både stedet og folket.» Men en av dem som var øversteprest det året, Kaifas, sa: «Dere forstår ingenting, og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket, ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra den dagen la de planer om å drepe Ham. Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene, men dro derfra til landet ved ørkenen, og en by som heter Efraim. Der var Han sammen med disiplene sine. Men jødenes påske var nær, og før påske dro mange fra landet opp til Jerusalem for å rense seg. De lette da etter Jesus, og snakket seg imellom mens de sto i tempelet: «Hva tror dere, kommer Han ikke til høytiden i det hele tatt?» Både øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen visste hvor Han var, skulle han melde fra om det, så de kunne gripe Ham.

Johannes 11:1-57 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i. Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk. Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk. Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den. Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var; da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen! Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit? Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys; men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham. Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham. Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen. Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn. Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død, og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham! Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham! Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven. Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset. Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død; men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig. Jesus sier til henne: Din bror skal opstå. Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag. Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig. Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham; men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham. Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der. Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død. Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa: Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se! Jesus gråt. Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død? Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den. Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager. Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig. Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig. Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham; men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort. Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn. Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk. Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem: I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne. Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket, og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel. Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler. Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig. De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden? Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.

Johannes 11:1-57 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus. Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.» «Rabbi, jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen?» sa disiplene. Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg.» Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.» Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.» Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn. Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.» Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der. Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene. Det var like før jødenes påskefest, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg. De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de sto der på tempelplassen: «Hva tror dere? Kommer han til festen?» Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.

Johannes 11:1-57 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

En mann som hette Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, den byen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med sitt hår. Lasarus som ble syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen betyr ikke døden. Den er til Guds ære; den skal vise Guds Sønns herlighet.» Jesus holdt meget av Marta og hennes søster og broren Lasarus. Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.» «Rabbi, nylig prøvde jødene å steine deg, og nå drar du dit igjen?» sa disiplene. Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser lyset i denne verden. Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi han ikke har lys i seg.» Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.» Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.» Jesus mente at han var død, men de trodde han talte om vanlig søvn. Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.» Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp,» sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag,» sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre,» sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, stod hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter, fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der. Da nå Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for hans føtter og sa: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se,» sa de. Jesus gråt. «Se, hvor han holdt av ham,» sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som har åpnet øynene på den blinde, også gjort at denne mannen ikke var død?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og en stein var lagt foran den. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre,» sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste at du alltid hører meg. Men jeg sier dette for folkets skyld som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Så ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et klede bundet over ansiktet. «Løs ham, og la ham gå,» sa Jesus. Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, han som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men da han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket; han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men drog vekk derfra ut til landet i nærheten av ødemarken, til en by som heter Efraim. Der ble han nå sammen med sine disipler. Det var like før jødenes påskefest, og mange drog fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg. De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de stod der på tempelplassen: «Hva tror dere? Kommer han ikke til festen?» Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.