Jeremia 3:6-25
Jeremia 3:6-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Herren sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne kvinnen, har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der. Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og det så hennes søster Juda, den troløse. Jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde brutt ekteskapet, fryktet likevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk av sted og drev hor hun også. Med sitt frekke horeliv vanhelliget hun landet. Hun brøt ekteskapet* med stein og med tre. Enda vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte, men hun bare hyklet, sier Herren. Og Herren sa til meg: Den frafalne, Israel, har vist seg mer rettferdig enn den troløse, Juda. Gå av sted og rop ut disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud. På forskjellige veier løp du om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har dere ikke hørt, sier Herren. Vend tilbake, frafalne barn! sier Herren. For jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, én av en by og to av en ætt, og føre dere til Sion. Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte. De skal vokte dere med forstand og visdom. Når dere blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke lenger tale om Herrens paktsark eller tenke på den. De skal ikke minnes den og ikke savne den, og det skal ikke lenger bli laget noen slik ark. På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, harde hjerte. I de dager skal Judas hus gå til Israels hus. De skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg ga deres fedre til arv. Og jeg, jeg sa: Hvor høyt vil jeg ikke sette deg blant barna og gi deg et fagert land, den herligste arv blant folkene! Og jeg sa videre: Dere skal rope til meg: Min far! og ikke vende dere bort fra meg. Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus! sier Herren. En røst høres på de nakne haugene, Israels barns gråt og bønner. For de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud. Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. - Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud. Sannelig, det er til ingen nytte at dere larmer på haugene*. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse! Men den skammelige avgudsdyrkelsen har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre. La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vi var unge og til denne dag. Vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst.
Jeremia 3:6-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I kong Josjias dager sa Herren til meg: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der drev hun hor. Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til Meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda. Jeg så at for alle grunnene til at den frafalne Israel hadde drevet hor, sendte Jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk av sted og drev hor, hun også. Slik skjedde det: Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet og drev hor med stein og tre. Til tross for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke om til Meg av hele sitt hjerte, men lot bare som hun hadde gjort det, sier Herren. Da sa Herren til meg: Den frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn det troløse Juda. Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren. Jeg skal ikke la Min vrede komme over dere. For Jeg viser miskunn, sier Herren. Jeg skal ikke holde fast på vreden for evig. Bare erkjenn din skyld, at du har falt fra Herren din Gud ved misgjerning og spredt din ynde blant de fremmede under hvert grønt tre, men Min røst har du ikke lydt’, sier Herren. ‘Vend tilbake, dere frafalne barn!’ sier Herren. ‘For Jeg er deres ektemann. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og Jeg vil føre dere til Sion. Jeg skal gi dere hyrder etter Mitt hjerte, som skal være hyrder for dere med kunnskap og forstand.’ Når dere er blitt mange og fruktbare i landet i de dager», sier Herren, «skal det skje: De skal ikke mer si: ‘Herrens paktsark.’ Tanken på den skal ikke lenger komme opp i hjertet, og de skal ikke huske på den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli lagd mer. På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens Trone, og alle folkeslag skal samle seg foran den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt harde og onde hjerte. I de dager skal Judas hus vandre sammen med Israels hus, og de skal sammen komme ut fra landet i nord til landet Jeg ga som en arv til deres fedre. Det var Jeg som sa: ‘Hvor gjerne Jeg vil sette deg blant barna og gi deg et herlig land, den skjønneste arv blant folkeslagenes hærskarer!’ Jeg sa: ‘«Min Far» skal dere kalle Meg, og dere skal ikke vende dere bort fra Meg.’ Sannelig, slik en svikefull kvinne forlater sin mann, slik har dere handlet svikefullt mot Meg, du Israels hus», sier Herren. En røst høres på de øde høydene, det er gråt og bønn om nåde fra Israels barn. For de har forvent sin vei. De har glemt Herren, sin Gud. «Vend om, dere frafalne barn, og Jeg skal lege deres frafall.» «Se, vi kommer til Deg, for Du er Herren, vår Gud. Sannelig, larmen fra høydene vitner om et falskt håp fra fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse! Fra vår ungdom av har denne skammen oppslukt våre fedres strev, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre. Vi får bare legge oss ned i vår skam og la vanæren dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, både vi og våre fedre, fra vår ungdom av og helt til denne dag, og vi har ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst.»
Jeremia 3:6-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og Herren sa til mig i kong Josias'dager: Har du sett hvad Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk op på hvert høit fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der. Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til mig. Men hun vendte ikke tilbake, og det så hennes søster Juda, den troløse. Og jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet allikevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk avsted og drev hor hun også; og med sitt frekke hor vanhelliget hun landet, og hun drev hor med sten og med tre. Og med alt dette vendte hennes søster Juda, den troløse, ikke tilbake til mig av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren. Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda. Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren; jeg vil ikke senke mitt åsyn i vrede mot eder; for jeg er miskunnelig, sier Herren, jeg vil ikke holde fast ved min vrede evindelig. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud og på forskjellige veier har løpet om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har I ikke hørt, sier Herren. Vend tilbake, I frafalne barn, sier Herren; for jeg er eders ekteherre, og jeg vil ta eder, en av en by og to av en ætt, og føre eder til Sion. Og jeg vil gi eder hyrder efter mitt hjerte, og de skal røkte eder med forstand og visdom. Og når I blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke mere tale om Herrens pakts-ark eller tenke på den; de skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og der skal ikke mere gjøres nogen slik ark. På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle sig der, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke mere følge sitt onde, hårde hjerte. I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det land jeg gav eders fedre til arv. Og jeg, jeg sa: Hvor høit vil jeg ikke sette dig blandt barna og gi dig et lystelig land, den herligste arv iblandt folkene! Og jeg sa fremdeles: I skal rope til mig: Min far! og ikke vende eder bort fra mig. Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, således har I vært troløse mot mig, Israels hus! sier Herren. En røst høres på de bare hauger, Israels barns gråt og bønner; for de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud. Vend tilbake, I frafalne barn! Jeg vil læge eders frafall. Se, vi kommer til dig; for du er Herren vår Gud. Sannelig, fåfengt er det at I larmer på haugene; {de. holde larmende avgudstjeneste på dem} sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse! Men den skammelige avgudsdyrkelse har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre. La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom av like til denne dag, og vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst.
Jeremia 3:6-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
HERREN sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy haug og inn under hvert frodig tre og drev hor der. Jeg tenkte: «Når hun har drevet på med alt dette en stund, vil hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Dette så hennes troløse søster Juda. Og hun så at jeg sendte bort den frafalne Israel fordi hun brøt ekteskapet, og at jeg ga henne skilsmissebrev. Den troløse søsteren Juda ble ikke redd. Også hun gikk bort og drev hor. Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet; hun brøt ekteskapet med stein og tre. Og tross alt dette vendte den troløse søsteren Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte, hun bare lot som hun gjorde det, sier HERREN. HERREN sa til meg: Den frafalne Israel er mer rettferdig enn den troløse Juda. Gå og rop ut disse ordene mot nord: Vend tilbake, du frafalne Israel! sier HERREN. Jeg er ikke lenger sint på dere, for jeg er trofast, sier HERREN. Jeg er ikke vred til evig tid. Bare innse din skyld. For du har gjort opprør mot HERREN din Gud. Du bød deg fram for fremmede under hvert frodig tre. Du hørte ikke på min røst, sier HERREN. Vend tilbake, dere bortkomne sønner! sier HERREN. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion. Så gir jeg dere gjetere som er etter mitt hjerte, og de skal gjete dere med kunnskap og forstand. I de dager, sier HERREN, når dere blir mange og fruktbare i landet, skal de ikke lenger si «HERRENS paktkiste» og ikke tenke på den. De skal ikke minnes den eller lete etter den, og det skal ikke lages noen ny. På den tiden skal de kalle Jerusalem for HERRENS trone. Der skal alle folkeslag samle seg, i HERRENS navn, i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og egenrådige hjerte. I de dager skal Judas hus slutte seg til Israels hus, og sammen skal de komme fra et land i nord til det landet jeg ga fedrene deres til eiendom. Jeg sa: Jeg vil sette deg blant sønner og gi deg et herlig land, den prektigste arv blant folkeslagene. Jeg tenkte dere ville kalle meg far og ikke vende dere bort fra meg. Men slik en kvinne er troløs mot sin venn, slik var dere troløse mot meg, Israels hus, sier HERREN. Det høres rop på de snaue høydene, gråt og bønner fra israelittene. For de har gått krokveier, de har glemt HERREN sin Gud. Vend tilbake, bortkomne sønner, så skal jeg helbrede deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er HERREN vår Gud. Sannelig, løgn er det som kommer fra haugene, larmen fra fjellene. Sannelig, hos HERREN vår Gud er det frelse for Israel. Skammen har fortært det fedrene våre strevde for helt fra vår ungdom, sauer og okser, sønner og døtre. Så la oss ligge i vår skam, la vanære dekke oss! For mot HERREN vår Gud har vi syndet, både vi og fedrene våre, fra vår ungdom og til denne dag. Vi har vært ulydige mot HERREN vår Guds røst.»
Jeremia 3:6-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Herren sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne, har gjort? Hun gikk opp på alle høye hauger, la seg under hvert frodig tre og drev utukt der. Jeg tenkte: «Etter at hun har drevet på med alt dette en stund, vil hun vende om til meg.» Men hun vendte ikke om. Det så hennes troløse søster, Juda. Og hun så at jeg sendte Israel, den frafalne, bort på grunn av all den utukt hun drev, og gav henne skilsmissebrev. Hennes troløse søster, Juda, ble likevel ikke redd, men gikk bort og drev utukt, hun også. Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet; hun drev utukt med stein og tre. Enda vendte hennes troløse søster, Juda, ikke om til meg av hele sitt hjerte, men bare lot som om hun gjorde det, lyder ordet fra Herren. Herren sa til meg: Den frafalne, Israel, har mindre skyld enn den troløse, Juda. Gå og rop disse ordene ut mot nord: Vend om, ¬du frafalne Israel! lyder ordet fra Herren. Jeg ser ikke lenger på deg ¬med harme, men vil vise miskunn, ¬lyder ordet fra Herren, jeg vil ikke for evig være vred. Bare erkjenn din skyld, at du har gjort opprør ¬mot Herren din Gud. Du fór omkring ¬etter fremmede guder – under hvert frodig tre, du hørte ikke på meg, lyder ordet fra Herren. Vend om, dere frafalne sønner! lyder ordet fra Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en ætt, og føre dere til Sion. Så gir jeg dere hyrder, slike som jeg vil ha, og de skal vokte dere med kunnskap og forstand. Når dere i de dager blir tallrike og fruktbare i landet, lyder ordet fra Herren, skal de ikke lenger tale om Herrens paktkiste og ikke komme den i hu. De skal verken tenke på den eller savne den, og det skal aldri lages noen ny kiste. På den tid skal de kalle Jerusalem for Herrens trone. Der skal alle folkeslag komme sammen – til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og harde hjerte. I de dager skal Judas ætt slutte seg til Israels ætt, og sammen skal de komme fra et land i nord til det landet jeg gav deres fedre til odel og eie. Jeg sa: Hvor høyt jeg ville ¬sette deg blant sønner! Jeg ville gi deg et fagert land, den herligste arv blant folkene. Så tenkte jeg ¬dere ville kalle meg far og aldri vende dere ¬bort fra meg. Men som en kvinne er troløs ¬mot sin venn, var du troløs mot meg, ¬du Israels ætt, lyder ordet fra Herren. Hør, det lyder gråt ¬på de snaue høyder, ydmyke bønner fra Israels folk; for de har gått på onde veier, de glemte Herren sin Gud. Vend tilbake, ¬dere frafalne sønner, så skal jeg lege deres frafall. «Se her, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud. Det er løgn og bedrag, ¬det som skjer på haugene, den ville larm på fjellene. Sannelig, ¬bare hos Herren vår Gud er det frelse for Israel. Helt fra vår ungdom av har Skammen spist opp det våre fedre slet i hop, sauene og oksene deres, ja, sønnene og døtrene med. Så la oss ligge i vår skam, la vanæren dekke oss! For vi har syndet ¬mot Herren vår Gud, både vi og våre fedre, fra vi var unge og til i dag; vi har vært ulydige ¬mot Herren vår Gud.»