Jeremia 17:1-14Del

Jeremia 17:1-14 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss er den inngravert på deres hjertes tavle og på deres alteres horn. Deres barn vil alltid minnes deres altere og deres Astarte-bilder med de grønne trærne og på de høye bakkene. Du mitt fjell i landet! Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land. På grunn av din egen skyld, skal du miste din arv som jeg ga deg. Og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. En ild har dere opptent i min vrede, den skal brenne til evig tid. Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren. Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor. Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt. Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det? Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger. Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom, men ikke med rett. Midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han vise seg å være en dåre. En herlighetens trone, høyt opphøyet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted. Herre, du Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra deg, skal skrives i støvet. For de har forlatt kilden med det levende vann, Herren. Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.

Jeremia 17:1-14 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Judas synd er risset inn med jerngriffel. Med en diamantspiss er den inngravert på deres hjertes tavle og på deres alteres horn. Også deres barn husker deres altere og deres Asjerapæler ved de frodige trærne på de høye åsene. «Å, Mitt berg på sletten, Jeg skal overgi din rikdom, alle dine skatter til å plyndres, også dine offerhauger, til synd overalt innenfor dine grenser. Du skal, ja selv du skal gi fra deg din arv som Jeg ga deg. Jeg skal la deg være slave for dine fiender i det landet du ikke kjenner. For dere har tent en ild i Min vrede, som skal brenne for evig.» Så sier Herren: «Forbannet er den mann som stoler på mennesker og holder kjød for sin arm, og som har et hjerte som vender seg bort fra Herren. Han skal være lik en einer i ørkenen, han skal ikke få se at det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et saltland som ikke er bebodd. Velsignet er den mann som stoler på Herren og har satt sin lit til Ham. Han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke engster seg i et år med tørke og ikke holder opp med å bære frukt. Hjertet er svikefullt, mer enn noe annet; det kan ikke leges. Hvem kjenner det? Jeg, Herren, ransaker hjertet, Jeg prøver nyrer, så Jeg kan gi enhver igjen etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger. Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom, men ikke med rette. Midt i hans dager skal den forlate ham, og ved sin avslutning er han en dåre.» En herlighetens trone, opphøyet fra begynnelsen, er stedet der vår helligdom står. Herre, Du Israels håp, alle de som forlater Deg, skal bli til skamme. De som går bort fra Meg, skal bli skrevet opp i støvet, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann. Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For Du er min lovprisning.

Jeremia 17:1-14 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss; den er inngravet på deres hjertes tavle og på deres alteres horn, likesom også deres barn kommer deres altere og deres Astarte-billeder i hu ved de grønne trær og på de høie bakker. Du mitt berg på marken! {de. Sion} Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land. Og du skal, og det ved din egen skyld, la din arv som jeg gav dig, hvile efter dig, og jeg vil la dig tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for en ild har I optendt i min vrede, den skal brenne til evig tid. Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i. Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder op å bære frukt. Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver efter hans ferd, efter frukten av hans gjerninger. Lik en rapphøne som samler unger den ikke har utklekket, er den som vinner rikdom, men ikke med rett; midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han være en dåre. En herlighetens trone, høit ophøiet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted. Herre, du Israels håp! Alle de som forlater dig, skal bli til skamme; de som viker fra dig, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren. Læg mig, Herre, så blir jeg lægt! Frels mig, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.

Jeremia 17:1-14 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Judas synd er skrevet opp med jerngriffel og risset inn med diamantstift på deres hjertetavle og på alterhornene, mens barna deres minnes altrene og Asjera-stolpene de hadde under frodige trær og på høye hauger, fjellene på marken. Din rikdom, alle dine skatter og offerhaugene dine gir jeg til plyndring på grunn av synden overalt i landet ditt. Av deg selv må du gi avkall på den eiendommen jeg ga deg. Jeg gjør deg til slave for fiendene dine i landet du ikke kjenner. For dere har satt fyr på min vrede, den skal brenne for alltid. Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og søker sin styrke i kjøtt og blod og vender hjertet bort fra HERREN. Han blir som en busk i ødemarken, han får ikke se det gode komme, han holder til i en ørken av stein, i det salte landet der ingen bor. Velsignet er den mann som stoler på HERREN og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. Det engster seg ikke i tørketider og slutter ikke å bære frukt. Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? Jeg, HERREN, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger. En rapphøne som ruger på egg den ikke selv har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom med urett. Midt i livet må han forlate den, til slutt står han der som en narr. En herlig trone, opphøyd fra begynnelsen av, er stedet for vår helligdom. HERRE, du Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme; de i landet som vender seg bort fra deg, skal skrives opp. For de har forlatt HERREN, kilden med levende vann. Helbred meg, HERRE, så blir jeg helbredet, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.

Jeremia 17:1-14 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Judas synd ¬er skrevet opp med en griffel av jern og risset inn med diamantstift på deres hjerters tavle og på alterhornene. Deres sønner skal minnes altrene og Asjera-pælene som de hadde ¬under hvert frodig tre og på haugene som rager opp, på bergtopper ute i marken. Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til plyndring, likeså dine offerhauger til straff for synden ¬i hele ditt land. Da må du av deg selv ¬gi avkall på den arv som jeg har gitt deg. Jeg lar deg trelle ¬for dine fiender i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, og den skal brenne for alltid. Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker, som støtter seg ¬til svake skapninger og vender seg bort fra Herren. Han er som en busk ¬i ødemarken; han får ikke se ¬at lykken kommer, men holder til i tørreste ørken, på saltholdig jord, ¬der ingen bor. Velsignet er den mann ¬som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene ¬mot bekken. Det frykter ikke ¬når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp ¬med å bære frukt. Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, ¬det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det? Jeg, Herren, er den som gransker hjerter ¬og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann ¬etter hans ferd, etter frukten ¬av hans gjerninger. Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom ¬med urett. Midt i sin levetid ¬må han gå fra den og står der til slutt som en narr. En herlig trone, opphøyet fra den første tid, er stedet hvor vår helligdom ¬står. Herre, du Israels håp, alle som forlater deg, ¬blir til skamme; de som vender seg bort fra deg ¬i landet, skal bli skrevet opp. For de har forlatt Herren, kilden med levende vann. Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.