Dommerne 8:1-35
Dommerne 8:1-35 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Efra’ims menn sa til Gideon: Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. Men han sa til dem: Hva har vel jeg gjort her som kan sammenlignes med det som dere har gjort? Er ikke Efra’ims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? I deres hånd ga Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se’eb. Hva har da jeg maktet å gjøre som kan lignes med det dere har gjort? Da han talte slik til dem, var de ikke vrede på ham lenger. Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var blitt trette mens de forfulgte fienden. Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi folket som følger meg, noe brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød? Da sa Gideon: Nå vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg treske dere med ørkenens torner og tistler. Så dro han derfra opp til Pnuel og talte på samme måte til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart. Da sa han til dem også: Når jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette tårnet. Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østerlendingenes store hær. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd. Gideon dro opp teltboerveien øst for Nobah og Jogbea, og han slo hæren mens den kjente seg trygg. Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren. Gideon, Joasj’ sønn, vendte så tilbake fra striden, fra Heres-bakken. Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann. Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulle gi dine trette menn brød? Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem. Tårnet i Pnuel rev han ned og slo i hjel innbyggerne i byen. Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan så de ut, de mennene som dere drepte på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til. Da sa han: Det var brødrene mine, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke slått dere i hjel nå. Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt. Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. - Så gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen. Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd. Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere. Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter. Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. Så bredte de ut et klede, og på det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte. Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvmånene og øresmykkene og purpurklærne som midianittenes konger hadde på seg, og i tillegg til de kjedene som kamelene deres hadde om halsen. Og Gideon laget en efod* av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev hor med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus. Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og de løftet ikke hodet flere ganger. Og landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde. Så dro Jerubba’al, Joasj’ sønn, hjem til sitt hus og ble boende der. Gideon hadde sytti sønner som var hans egne barn, for han hadde mange koner. Han hadde også en medhustru som bodde i Sikem. Med henne fikk han en sønn og kalte ham Abimelek. Og Gideon, Joasj’ sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasj’ grav i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten. Men da Gideon var død, ble Israels barn igjen troløse og drev hor med Ba’alene, og de tok Ba’al-Berit* til sin gud. Israels barn glemte Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt omkring. Heller ikke viste de Jerubba’als, Gideons hus, noen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.
Dommerne 8:1-35 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke inn da du dro ut i strid mot midjanittene?» Og de gikk kraftig i rette med ham. Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke etterhøsten til Efraim mer verdt enn vinhøsten til Abieser? Det var i deres hender Gud ga midjanitthøvdingene Oreb og Seeb. Har jeg maktet å gjøre som dere?» Da han sa dette, lot de vreden mot ham stilne av. Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre som var med ham. De var utmattet etter jakten. Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi noen brød til krigsfolket som følger meg, for de er slitne. Jeg jakter på Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.» Men høvdingene i Sukkot svarte: «Har du fått klørne i Sebah og Salmunna allerede, siden vi skal gi hæren din brød?» Da sa Gideon: «Fordi du sa det, skal jeg rive opp kjøttet deres med ville tornebusker og tistler når HERREN har gitt Sebah og Salmunna i min hånd.» Derfra dro han opp til Penuel og spurte om det samme. Men i Penuel svarte mennene ham på samme måte som mennene i Sukkot hadde gjort. Da sa han til mennene i Penuel også: «Når jeg kommer velberget tilbake, skal jeg rive dette tårnet ned.» Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av hæren til folkene fra øst. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt. Gideon dro opp langs teltboernes vei øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren. Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem og tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange. Han fikk hele hæren til å skjelve av skrekk. Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom opp gjennom Heres-passet, fikk han tak i en ung gutt, en av mennene i Sukkot, og spurte ham ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene i Sukkot og de eldste derfra, syttisju mann. Da han kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du fått klørne i Sebah og Salmunna allerede, siden vi skal gi de trette mennene dine brød?» Han grep de eldste i byen. Så tok han ville tornebusker og tistler og lærte mennene i Sukkot en lekse med dem. Tårnet i Penuel rev han ned, og mennene i byen slo han i hjel. Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet på deg. Begge så ut som kongssønner.» Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor! Så sant HERREN lever, hadde dere spart livet deres, skulle jeg ikke ha drept dere.» Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han var redd, for han var bare en ung gutt ennå. Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, slik er også styrken hans.» Så gikk Gideon fram og slo i hjel Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde rundt halsen. Israelittene sa til Gideon: «Du skal herske over oss, både du og din sønn og sønnesønn, for du har berget oss ut av hendene på midjanittene.» Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke herske over dere. Sønnen min skal heller ikke herske over dere. HERREN skal herske over dere.» Så sa Gideon til dem: «Jeg har en bønn til dere: at hver av dere gir meg en ørering fra det han tok som bytte.» For midjanittene gikk med øreringer av gull; de var ismaelitter. De svarte: «Dem gir vi gjerne.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet hver av dem en ring fra byttet sitt. Da han veide gullringene han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sjekel gull, i tillegg til halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen. Av gullet laget Gideon seg en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene der kom og drev hor med den, og den ble til en snare for Gideon og hans hus. Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de løftet aldri hodet igjen. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde. Så gikk Jerubbaal, sønn av Joasj, hjem til sitt eget hus og ble boende der. Fra Gideon gikk det ut sytti sønner, for han hadde mange koner. Også medhustruen han hadde i Sikem, fødte en sønn til ham, og han ga ham navnet Abimelek. Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble gravlagt i graven til sin far Joasj i Ofra, byen til Abieser-slekten. Da Gideon var død, begynte israelittene igjen å drive hor med Baal-gudene. De gjorde Baal-Berit til sin gud. Israelittene tenkte ikke på HERREN sin Gud, som hadde berget dem fra alle fiender omkring dem. De viste ingen troskap mot Gideon, mot Jerubbaal og hans hus, på tross av alt det gode han hadde gjort for Israel.
Dommerne 8:1-35 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Mennene fra Efraim sa til ham: «Hvorfor har du gjort dette mot oss? Du tilkalte ikke oss da du dro ut for å stride mot midjanittene.» Og de gikk kraftig i rette med ham. Da sa han til dem: «Hva har jeg gjort nå sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? Gud overga Midjans fyrster, Oreb og Se’eb, i deres hånd. Og hva var jeg i stand til å gjøre, sammenlignet med dere?» Da han sa det, ble deres vredesfylte ånd roet ned overfor ham. Da Gideon kom til Jordan, dro de over, både han og de 300 mennene som var med ham. De var slitne, men de forfulgte stadig fienden. Så sa han til mennene i Sukkot: «Gi noe brød til hæren som er under meg, for de er så slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, Midjans konger.» Men lederne i Sukkot sa: «Har du allerede Sebah og Salmunna i din makt, siden vi skulle gi brød til hæren din?» Da sa Gideon: «Fordi de sa dette, skal jeg treske deres kjøtt med torner fra ødemarken og med tistler når Herren har overgitt Sebah og Salmunna i min hånd!» Så dro han opp derfra til Penuel og talte til dem på samme måten. Men mennene i Penuel svarte ham det samme som mennene i Sukkot hadde svart. Så talte han også til mennene i Penuel og sa: «Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet!» Sebah og Salmunna lå leiret i Karkor, og styrkene deres var sammen med dem. Alle som var igjen av hele styrken til folket i øst, var omkring 15 000 tusen. For 120 000 mann hadde falt av dem som kunne trekke sverd. Så gikk Gideon opp langs veien til dem som bor i telt på østsiden av Nobah og Jogbea. Og han slo til mot styrken mens leiren følte seg trygg. Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem. De to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, tok han til fange, og han ødela hele hærstyrken. Så vendte Gideon, Joasjs sønn, tilbake fra slaget, over oppstigningen til Heres. Han tok til fange en ung mann blant mennene fra Sukkot og avhørte ham. Og han skrev ned for Gideon navnene på lederne i Sukkot og de eldste som var der, 77 menn. Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din makt, så vi skulle gi brød til de slitne mennene dine?» Og han tok de eldste i byen, og torner og tistler fra ødemarken, og med dem tuktet han mennene i Sukkot. Så rev han ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen. Han sa til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte ved Tabor?» Så svarte de: «Slik som du er, slik var de. Hver av dem hadde en skikkelse som en kongesønn.» Da sa han: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, skulle jeg ikke ha drept dere.» Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Stå opp og drep dem!» Men den unge mannen ville ikke dra sverdet sitt, for han var redd, fordi han fremdeles var en ungdom. Så sa Sebah og Salmunna: «Stå opp selv og gå løs på oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Så sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Og han tok halvmånepynten som kamelene deres hadde rundt halsen. Mennene i Israel sa til Gideon: «Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn. For du har frelst oss fra Midjans hånd.» Men Gideon sa til dem: «Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.» Så sa Gideon til dem: «Jeg vil gjerne bære fram et ønske til dere. Hver av dere skal gi meg øreringene som ble tatt til byttet.» De hadde nemlig øreringer av gull, siden de var ismaelitter. Da svarte de: «Vi vil gjerne gi dem fra oss.» De brettet ut en kappe, og hver mann kastet øreringene fra byttet sitt på det. Vekten av de gulløreringene han ba om, var 1 700 sjekel gull, i tillegg til halvmånepynten, øredobbene og de purpurfargede kjortlene som kongene av Midjan hadde hatt på seg. Dette kom i tillegg til kjedene som hang rundt halsen på kamelene. Så lagde Gideon dette om til en efod og satte den opp i hjembyen sin, Ofra. Hele Israel drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus. Slik måtte Midjan underkaste seg Israels barn, så de aldri mer kunne løfte hodet. Landet hadde ro i 40 år, så mange dager som Gideon fikk. Så dro Jerubba’al, Joasjs sønn, av sted og bodde i sitt eget hus. Gideon hadde 70 sønner som var kommet fra hans eget liv, for han hadde mange koner. Hans medhustru som var i Sikem, fødte ham også en sønn, som han ga navnet Abimelek. Gideon, Joasjs sønn, døde da han var langt oppe i årene, og han ble begravd i graven til sin far Joasj. Det var i Ofra, som tilhørte Abiesers slekt. Med det samme Gideon var død, vendte Israels barn tilbake til å drive hor med Ba’alene. De gjorde Ba’al-Berit til sin avgud. Israels barn husket ikke lenger Herren sin Gud, Han som på alle kanter hadde fridd dem ut fra deres fienders hånd. De viste heller ikke barmhjertighet mot Jerubba’als, Gideons hus, til gjengjeld for det gode han hadde gjort mot Israel.
Dommerne 8:1-35 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og Efra'ms menn sa til ham: Hvad har du gjort imot oss! Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. Men han sa til dem: Hvad har jeg gjort her som kan lignes med det I har gjort? Er ikke Efra'ms efterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? I eders hånd gav Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'b, og hvad har jeg maktet å gjøre som kan lignes med det I har gjort? Da han talte således, la deres vrede sig, og de lot ham være i fred. Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham, trette som de var blitt ved å forfølge fienden. Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi de folk som følger mig, nogen brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. Men høvdingene i Sukkot sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi din hær brød? Da sa Gideon: Nuvel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da vil jeg treske eders kjøtt med ørkenens torner og med tistler. Og han drog derfra op til Pnuel og talte til dem på samme måte; men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart. Da sa han til dem og: Når jeg kommer vel hjem igjen, vil jeg rive ned dette tårn. Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen mann; det var alt som var igjen av hele østerlendingenes hær; men de falne var hundre og tyve tusen mann som kunde dra sverd. Og Gideon drog op ad teltboernes vei østenfor Nobah og Jogbea; og han slo hæren mens den var trygg. Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren. Og Gideon, Joas'sønn, vendte tilbake fra striden, fra Heres-skaret. Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot, og spurte ham ut; og han skrev op for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syv og sytti mann. Og han kom til mennene Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, for hvis skyld I hånte mig og sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi dine trette menn brød? Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet med dem mennene i Sukkot. Og tårnet i Pnuel rev han ned og slo ihjel byens menn. Og han sa til Sebah Og Salmunna: Hvordan så de ut de menn som I slo ihjel på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til. Da sa han: Det var mine brødre, min mors sønner; så sant Herren lever, dersom I hadde latt dem leve, skulde jeg ikke slått eder ihjel. Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem ihjel! Men gutten drog ikke sitt sverd; han var redd, fordi han var ennu bare en gutt. Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. Så gikk Gideon frem og slo Sebah og Salmunna ihjel, og han tok de halvmåner som deres kameler hadde om halsen. Da sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd. Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; Herren skal herske over eder. Og Gideon sa til dem: Jeg vil be eder om noget: at I alle vil gi mig de ringer I har tatt til bytte! For midianittene gikk med gullringer; de var ismaelitter. Og de sa: Vi vil gjerne gi dig dem. Og de bredte ut et klæde, og på det kastet hver av dem de ringer han hadde tatt til bytte. Og vekten av de gullringer han hadde bedt om, var et tusen og syv hundre sekel gull foruten de halvmåner og øresmykker og purpurklær som midianittenes konger hadde på sig, og foruten de kjeder som deres kameler hadde om halsen. Og Gideon gjorde en livkjortel av gullet og stilte den op i sin by i Ofra; og hele Israel drev der avgudsdyrkelse med den; og den blev en snare for Gideon og hans hus. Således blev midianittene ydmyket under Israels barn, og de løftet ikke mere sitt hode, og landet hadde ro i firti år, så lenge Gideon levde. Så drog Jerubba'l, Joas'sønn, hjem til sitt hus og blev boende der. Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer. Og han hadde en medhustru som bodde i Sikem; med henne fikk han også en sønn og kalte ham Abimelek. Og Gideon, Joas'sønn, døde i høi alder og blev begravet i sin far Joas'grav i Ofra, som tilhørte Abiesers ætt. Men da Gideon var død, begynte Israels barn igjen å drive avgudsdyrkelse med Ba'lene, og de tok sig Ba'l-Berit til gud. Israels barn kom ikke i hu Herren sin Gud, som hadde frelst dem av alle deres fienders hånd rundt omkring, og heller ikke viste de Jerubba'ls, Gideons, hus nogen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
Dommerne 8:1-35 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hvordan er det du har båret deg at mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du drog i strid mot midjanittene?» Og de gikk hardt i rette med ham. Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort nå som kan sammenlignes med det dere gjorde? Er ikke Efraims etterhøst mer verd enn Abiesers vinhøst? Gud har gitt Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb, i hendene på dere. Hva har jeg greid å gjøre som kan lignes med det?» Da han talte slik, ble de rolige og var ikke sinte på ham lenger. Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var nå trette av å forfølge fienden. Da sa han til mennene i Sukkot: «Kjære, gi folket som følger meg, noen brød; for de er trette. Jeg holder på å forfølge midjanittenes konger, Sebah og Salmunna.» Høvdingene i Sukkot svarte: «Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi hæren din brød?» Da sa Gideon: «Godt, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske dere med ørkentornebusker og tistler.» Så drog han derfra opp til Penuel og sa det samme til innbyggerne der. Men de svarte ham likedan som Sukkot-mennene hadde gjort. Da sa han til dem også: «Når jeg kommer hjem igjen i god behold, skal jeg rive ned denne borgen.» Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østmennenes store hær. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt. Gideon drog oppover Teltboerveien øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren. Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem. Og han tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange, og hele hæren skremte han på flukt. Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom oppover Heres-bakken, fikk han tak i en ung gutt fra Sukkot, som han spurte ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann. Da han så kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi de trette mennene dine mat?» Så grep han de eldste i byen, tok ørkentornebusker og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem. Borgen i Penuel rev han ned, og innbyggerne i byen slo han i hjel. Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet deg; begge så ut som kongesønner.» Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor. Så sant Herren lever, hadde dere spart deres liv, skulle jeg ikke ha drept dere nå.» Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå. Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen. Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.» Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.» Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» Midjanittene brukte nemlig gullringer, for de var ismaelitter. De svarte: «Det skal du gjerne få.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet de alle ringene de hadde tatt som bytte. Da han veide gullringene som han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen. Av gullet laget Gideon en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus. Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de greide ikke å reise seg mer. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde. Nå drog Jerubba’al, sønn av Joasj, hjem til sitt hus og ble boende der. Gideon hadde sytti sønner, og alle var hans egne barn; for han hadde mange koner. Med sin medhustru i Sikem fikk han også en sønn, som han gav navnet Abimelek. Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble lagt i graven til sin far Joasj, i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten. Da Gideon var død, ble israelittene troløse igjen og holdt seg til Ba’al-gudene. De gjorde Ba’al-Berit til sin gud. Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle deres fiender rundt omkring. De viste ingen velvilje mot ætten til Jerubba’al, Gideon, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.