Dommerne 6:1-27

Del

Dommerne 6:1-27 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga dem i midianittenes hånd i sju år. Midianittenes hånd lå tungt på Israel. Det var derfor Israels barn innrettet de grottene som finnes oppe i fjellene, hulene og fjellborgene. Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og Østens barn og gikk til angrep mot dem. De slo leir rett imot dem og ødela avlingene i landet helt til Gasa og lot det ikke være noe igjen å leve av i Israel, verken småfe eller storfe eller esler. For de dro opp med sine flokker og sine telt. De kom som gresshopper i mengde, det var ikke tall på dem og kamelene deres. De kom inn i landet og herjet det. Israel ble rent utarmet av midianittene. Da ropte Israels barn til Herren. Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, da sendte Herren en profet til Israels barn. Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av trellehuset. Jeg fridde dere av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere, og ga dere landet. Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte de guder som blir dyrket av amorittene, som eide det landet dere bor i. - Men dere hørte ikke på min røst. Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønnen hans, sto da og tresket hvete i vinpressen for å berge kornet fra midianittene. Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe! Men Gideon sa til ham: Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, når de sa: Førte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midianittenes hånd. Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke jeg sendt deg? Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene ned til siste mann. Gideon sa til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg! Gå ikke herfra før jeg kommer ut til deg med min offergave og legger den fram for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. Så gikk Gideon inn og stelte til et kje, og han tok en efa mel til usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke. Dette bar han ut til ham under eiketreet og satte det fram for ham. Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg det på steinen der, og hell suppen over! Og han gjorde så. Og Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene med spissen av den. Da steg det ild opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, mens Herrens engel for bort for hans øyne. Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø. Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred. Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra. Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars ungokse, og den andre sju år gamle oksen. Og du skal rive ned det Ba’als-alter som din far har, og hogge ned det Astarte-bildet som står ved siden av det. Så skal du bygge et alter for Herren din Gud øverst på festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer, og bruk veden fra Astarte-bildet som du skal hogge ned. Da tok Gideon ti av tjenerne sine med seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Av frykt for slekten sin og for mennene i byen, torde han ikke gjøre det om dagen, derfor gjorde han det om natten.

Dommerne 6:1-27 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Så gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne. Derfor overga Herren dem i Midjans hånd i sju år. Midjan fikk makt over Israel. På grunn av midjanittene lagde Israels barn huler, grotter og festningsverk i fjellene. Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene. Også amalekittene og folket fra Østen kom opp mot dem. De dro til felts mot dem og ødela avlingen i landet helt til Gaza. De lot ingenting bli igjen som Israel kunne leve av, ikke en eneste sau, okse eller esel. For de pleide å komme opp med buskapen sin og teltene sine, og de kom tallrike som gresshopper; verken de eller kamelene deres kunne telles. De kom inn i landet for å ødelegge det. Slik ble Israel helt utarmet på grunn av midjanittene. Da ropte Israels barn til Herren. Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, skjedde det: Herren sendte en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av slavehuset. Jeg fridde dere ut fra egypternes grep og ut av grepet til alle undertrykkerne deres. Jeg drev dem bort fra deres ansikt og ga dere landet deres. Jeg sa også til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke for amorittenes guder når dere bor i landet deres. Men dere har ikke lydt Min røst.’» Herrens Engel kom og satte seg under terebintetreet i Ofra, det som tilhørte abieseritten Joasj. Hans sønn, Gideon, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene. Herrens Engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du mektige kriger!» Da sa Gideon til Ham: «Herre, hør på meg! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle Hans underfulle gjerninger, de våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.» Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå av sted, så sterk som du er, og du skal frelse Israel fra midjanittenes hånd. Har Jeg ikke sendt deg?» Da sa han til Ham: «Å, min Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Sannelig, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den ringeste i min fars hus.» Herren sa til ham: «Sannelig, Jeg skal være med deg, og du skal slå midjanittene ned som én mann.» Da sa Gideon til Ham: «Hvis jeg virkelig har funnet nåde i Dine øyne, så gi meg da et tegn på at det er Du som taler til meg. Jeg ber Deg, dra ikke bort herfra før jeg kommer til Deg med offergaven min og setter det fram for Ditt ansikt.» Og Han sa: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.» Så gikk Gideon inn og lagde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og han helte suppen i en gryte. Alt tok han med ut til Ham under terebintetreet og satte det fram. Da sa Guds Engel til ham: «Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg det her på berget! Så skal du helle suppen utover.» Og han gjorde det. Så rakte Herrens Engel ut enden av staven Han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da steg det opp ild fra berget og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens Engel dro bort fra ham. Gideon innså at Han var Herrens Engel. Derfor sa Gideon: «Å, Herre Herre! For jeg har sett Herrens Engel ansikt til ansikt.» Da sa Herren til ham: «Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der, og han kalte det «Herren er fred». Helt til denne dag står det der i abieserittenes Ofra. Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: «Ta den unge oksen til din far, den andre oksen som er sju år gammel, og riv ned alteret for Ba’al, det som din far har, og hogg ned Asjerapælen som står ved siden av det. Du skal bygge et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, slik det er forordnet, og ta den andre oksen og bære den fram som brennoffer med veden fra Asjerapælen som du skal hogge ned.» Så tok Gideon med seg ti menn av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han hadde så stor frykt for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.

Dommerne 6:1-27 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine, og Herren gav dem i midianittenes hånd i syv år. Og midianittenes hånd blev overmektig over Israel; det var for midianittenes skyld Israels barn gjorde sig de hulninger som finnes i fjellene, og hulene og fjellborgene. Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og ¥stens barn og drog op mot dem; de leiret sig mot dem og ødela landets grøde like til Gasa og levnet ikke noget å leve av i Israel, heller ikke småfe eller storfe eller asener. For de drog op med sine hjorder og sine telt; de kom som gresshopper i mengde; det var ikke tall på dem og deres kameler, og de kom inn i landet og herjet det. Og Israel blev rent utarmet ved midianittene; da ropte Israels barn til Herren. Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte eder op fra Egypten og hentet eder ut av trælehuset, jeg fridde eder av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte eder, jeg drev dem bort for eder og gav eder deres land. Og jeg sa til eder: Jeg er Herren eders Gud; I skal ikke frykte de guder som dyrkes av amorittene, i hvis land I bor. Men I hørte ikke på min røst. Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene. Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe! Men Gideon sa til ham: Hør på mig, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss, og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, idet de sa: Førte ikke Herren oss op av Egypten? Men nu har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd. Da vendte Herren sig til ham og sa: Gå avsted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd; har jeg ikke sendt dig? Men han sa til ham: Hør på mig, Herre! Hvorledes skal jeg frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. Da sa Herren til ham: Jeg vil være med dig, og du skal slå midianittene ned som én mann. Da sa Gideon til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, da gi mig et tegn på at det er du som taler med mig! Gå ikke herfra før jeg kommer ut til dig med min gave og legger den frem for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. Så gikk Gideon inn og laget til et kje og en efa mel til usyrede kaker; kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke og bar det ut til ham under eken og satte det frem. Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kaker og legg det på stenen der, og hell suppen over! Og han gjorde så. Og Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte med enden av den ved kjøttet og de usyrede kaker; da steg det ild op fra stenen og fortærte kjøttet og de usyrede kaker, mens Herrens engel fór bort for hans øine. Da så Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve mig, Herre, Herre, jeg som har sett Herrens engel åsyn til åsyn! Men Herren sa til ham: Fred være med dig! Frykt ikke! Du skal ikke dø. Da bygget Gideon der et alter for Herren og kalte det: Herren er fred. Det står ennu den dag idag i Abieser-ættens Ofra. Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, den andre syvårsgamle okse, og du skal rive ned det Ba'ls-alter som din far har, og hugge ned det Astarte-billede som står ved siden av det, og du skal bygge et alter for Herren din Gud øverst på denne faste plass og legge alt til rette; så skal du ta den andre okse og ofre den som brennoffer med veden av Astarte-billedet som du skal hugge ned. Da tok Gideon ti av sine tjenere med sig og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og da han av frykt for sin slekt og for mennene i byen ikke torde gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.

Dommerne 6:1-27 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Israelittene gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Da ga HERREN dem i hendene på midjanittene i sju år. Midjanittene beholdt makten over Israel. For å komme unna Midjan laget israelittene seg de tilfluktsstedene som er i fjellene, både huler og fjellborger. Hver gang israelittene hadde sådd, kom midjanittene og amalekittene og folkene fra øst og gikk til angrep på dem. De slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til Gaza. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke en sau eller en okse eller et esel. For de kom med buskap og telt som svermer av gresshopper. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. De kom for å ødelegge landet. Israel ble helt utarmet av midjanittene, og israelittene ropte til HERREN. Da israelittene ropte til HERREN på grunn av midjanittene, sendte HERREN en profet til dem. Han sa: Så sier HERREN, Israels Gud: Det var jeg som førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset. Jeg berget dere ut av hendene på egypterne og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og ga dere landet deres. Jeg sa til dere: «Jeg er HERREN deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, som eide landet dere bor i.» Men dere ville ikke høre på meg. Da kom HERRENS engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge kornet fra midjanittene. Da viste HERRENS engel seg for ham og sa til ham: «HERREN er med deg, du djerve kriger.» Gideon svarte ham: «Hør på meg, herre! Hvis HERREN er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor blir det av alle hans under, de som fedrene våre fortalte oss om? De sa at det var HERREN som brakte oss opp fra Egypt. Men nå har HERREN forlatt oss og gitt oss i hendene på midjanittene.» HERREN vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» Gideon sa til ham: «Hør, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.» Da sa HERREN til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.» Og han sa til ham: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg. Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake! Jeg skal hente en offergave og sette den fram for deg.» Han svarte: «Jeg blir her til du kommer tilbake.» Gideon gikk og gjorde i stand et geitekje, så tok han en efa mel og bakte usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en krukke. Så bar han det ut under eiketreet og satte det fram for ham. Da sa Guds engel til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på klippen her og hell suppen over!» Han gjorde det. Så rakte HERRENS engel fram spissen av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og HERRENS engel ble borte for øynene på ham. Da forsto Gideon at det var HERRENS engel. Gideon ropte: «Ve meg, min Gud og HERRE! Jeg har sett HERRENS engel ansikt til ansikt!» Men HERREN sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten. Samme natt sa HERREN til Gideon: «Ta ungoksen som din far eier, og den andre oksen, den som er sju år gammel! Riv ned din fars Baal-alter og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av. Så skal du på fastsatt måte bygge et alter for HERREN din Gud på toppen av denne festningen. Ta den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-stolpen som du har hugget ned.» Gideon tok med seg ti av tjenerne sine og gjorde som HERREN hadde sagt. Men han var redd for familien sin og folket i byen; derfor gjorde han det ikke om dagen, men om natten.

Dommerne 6:1-27 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Da overgav Herren dem i midjanittenes vold, og i sju år hadde de makten over Israel. Til vern mot Midjan gjorde israelittene i stand de tilfluktsstedene som finnes oppe i fjellene, både huler og fjellborger. Hver gang israelittene hadde sådd, kom midjanittene og amalekittene og andre stammer i øst og gikk til angrep på dem. De slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til Gasa. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke så mye som en sau eller en okse eller et esel. Som gresshopper i mengde kom de med buskap og telt. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. Hvor de kom, la de landet øde, så Israel ble rent utarmet på grunn av midjanittene. Da ropte israelittene til Herren. Da de ropte til Herren fordi midjanittene plaget dem, sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det var jeg som førte dere opp fra Egypt; jeg hentet dere ut av trellehuset. Jeg fridde dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og gav dere landet. Jeg sa til dere: «Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke de gudene amorittene dyrker, selv om dere bor i deres land.» Men dere ville ikke høre på meg. Da kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønn av Joasj, holdt på å treske hvete i vinpressen, for å berge kornet fra midjanittene. Herrens engel viste seg da for ham og sa: «Herren er med deg, du djerve kriger.» Gideon svarte: «Hør på meg, herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette hendt? Hvor skjer det nå slike under som våre fedre har fortalt oss om? De sa at det var Herren som førte dem opp fra Egypt. Men nå har Herren forkastet oss og gitt oss i hendene på midjanittene.» Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå av sted, så sterk som du er, og berg Israel ut av midjanittenes hånd! Er det ikke jeg som sender deg?» Gideon svarte: «Hør på meg, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.» Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene til siste mann.» Gideon sa: «Har du godvilje for meg, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg. Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake med en offergave og får satt den fram for deg.» Herren svarte: «Jeg skal vente her til du kommer igjen.» Gideon gikk inn og stelte til et kje, tok en efa mel og bakte usyrede brød. Kjøttet la han i en kurv og suppen hadde han i en krukke. Så gikk han ut til Guds engel under eiketreet og satte det fram for ham. Da sa engelen til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brød, legg det på berget der og hell suppen over!» Han gjorde det. Så rakte Herrens engel fram staven som han hadde i hånden, og stakk borti kjøttet og de usyrede brød med spissen av den. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og Herrens engel ble borte for øynene på ham. Da Gideon skjønte at det var Herrens engel han hadde sett, sa han: «Å, Herre Gud, jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!» Men Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø!» Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det alteret står den dag i dag i Ofra, som tilhører Abieser-ætten. Samme natten sa Herren til Gideon: «Ta en av din fars okser og en annen okse som er sju år gammel. Riv ned det alteret for Ba’al som din far har, og hogg ned Asjera-pælen som står ved siden av det. Du skal bygge et alter for Herren din Gud på toppen av dette festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-pælen, som du har hogd ned.» Gideon tok med seg ti av trellene sine og gjorde som Herren hadde sagt. Av frykt for sine slektninger og for mennene i byen våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.