Jakob 3:1-18
Jakob 3:1-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom. Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann! Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.
Jakob 3:1-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Mine brødre, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom. For vi snubler alle i mange ting. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også er i stand til å holde hele kroppen i tømme. Se, vi legger bissel i hestenes munn for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres. Ja, selv store skip, som blir drevet av sterke vinder, blir styrt av et meget lite ror, dit styrmannen ønsker. Slik er også tungen et lite lem, men kan likevel tale store ord. Se hvor stor skog en liten ild tenner i brann! Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen har slik plass blant våre lemmer at den smitter hele kroppen og setter naturens gang i brann. Selv settes den i brann av helvete. For enhver art av dyr og fugler og krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur. Men ikke noe menneske kan temme tungen. Den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift. Med den velsigner vi vår Gud og Far, og med den forbanner vi mennesker som er blitt til etter Guds bilde. Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine søsken, slik skal det ikke være. Gir vel en kilde både friskt og bittert vann fra samme oppkomme? Kan vel et fikentre, mine søsken, bære olivener eller et vintre bære fikener? Slik er det ingen kilde som gir både saltvann og ferskvann. Hvem er vis og forstandig blant dere? Han skal ved en god ferd vise sine gjerninger i visdommens ydmykhet. Hvis dere har bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, så ros dere ikke av slikt og lyv ikke mot sannheten! Slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og demonisk. For hvor det er misunnelse og selvhevdelse, er det også forvirring og all slags ond gjerning. Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri. Rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.
Jakob 3:1-18 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom! For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme. Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme. Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem. Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand! Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede. For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur; men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede. Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så. Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann? Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann. Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.
Jakob 3:1-18 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom. Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme. Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten. Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann. Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir. Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.
Jakob 3:1-18 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt. Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme. Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten. Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan styres med et lite ror dit styrmannen vil. Slik er det også med tungen: Den er et lite lem, men kan skryte av store ting. Tenk på at en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild; som en verden av ondskap står den blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, men selv settes den i brann av helvete. Mennesket er slik skapt at det kan temme alle andre skapninger, både villdyr og fugler, krypdyr og fisk. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde; fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine brødre! Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann. Er noen av dere vis og forstandig, da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den tålsomhet som visdommen gir. Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten. En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred.