1 Mosebok 50:1-20

Del

1 Mosebok 50:1-20 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Og Josef bøyde seg ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham. Josef bød legene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far. Og legene balsamerte Israel. Førti dager gikk med til dette, for så mange dager brukes for å fullføre balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager. Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til faraos husfolk og sa: Hvis jeg har funnet nåde for deres øyne, så tal for meg til farao og si: Min far tok meg i ed og sa: Se, jeg skal dø. Og da skal du begrave meg i min grav i Kana’ans land, som jeg lot grave for meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far og så vende tilbake. Og farao sa: Dra opp og begrav din far i samsvar med den ed han tok av deg. Så dro Josef opp for å begrave sin far. Og alle faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i landet Egypt dro opp med ham, og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus. Bare sine små barn og sitt småfe og sitt storfe lot de bli tilbake i landet Gosen. Både vogner og hestfolk dro opp med ham, så det var et meget stort tog. Da de kom til Goren Ha’atad på andre siden av Jordan, holdt de der en meget stor og høytidelig sørgefest. Han holdt sju dagers sorg for sin far. Da landets innbyggere, kana’aneerne, så likferden i Goren Ha’atad, sa de: Det er en stor sørgefest egypterne holder der! Derfor kalte de stedet Abel Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan. Og hans sønner gjorde med ham slik han hadde pålagt dem. Hans sønner førte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre. Da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og brødrene hans og alle som var dratt opp med ham for å begrave hans far. Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham! Så sendte de bud til Josef og sa: Før han døde ga din far oss dette pålegg: Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.

1 Mosebok 50:1-20 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da bøyde Josef seg over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham. Josef bød tjenerne sine, de som var leger, å balsamere hans far. Så balsamerte legene Israel. Det gikk 40 dager med til dette, for så lang tid går med til dem som skal balsameres. Egypterne gråt over ham i 70 dager. Da sørgedagene hans var over, talte Josef til Faraos husfolk og sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for deres øyne, så tal når Farao hører på, og si: Min far fikk meg til å sverge, og han sa: ‘Se, jeg skal snart dø. I graven jeg fikk gravd for meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.’ Jeg ber deg, la meg derfor dra opp for å begrave min far, så vil jeg komme tilbake.» Farao sa: «Dra opp og begrav din far, slik han fikk deg til å sverge.» Så dro Josef opp for å begrave sin far. Sammen med ham dro alle tjenerne til Farao, de eldste i hans hus og alle de eldste i landet Egypt, sammen med hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare de små barna, småfeet og storfeet deres lot de bli igjen i landet Gosen. Sammen med ham dro både vogner og hestfolk, og de var et meget stort reisefølge. Så kom de til Goren-Ha’atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og verdig dødsklage. Han holdt sørgehøytid i sju dager over sin far. Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en meget dyp sorg som har rammet egypterne.» Derfor kalte de stedet med navnet Abel-Misrajim, som ligger på andre siden av Jordan. Så gjorde hans sønner slik han hadde befalt dem å gjøre med ham. Hans sønner førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelajordet, utenfor Mamre, stedet Abraham kjøpte sammen med jordstykket fra hetitten Efron, for å ha en eiendom til gravsted. Etter at han hadde begravd sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, både han, hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far. Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: «Kanskje Josef vil hate oss og til fulle gjengjelde alt det onde vi gjorde mot ham.» Så sendte de bud til Josef og sa: «Før din far døde, bød han og sa: ‘Så skal dere si til Josef: Jeg ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd. For de gjorde ondt mot deg.’ Nå ber vi at du skal tilgi overtredelsen som er gjort av tjenerne til din fars Gud.» Josef gråt da de talte til ham. Så kom også hans brødre og falt ned for hans ansikt, og de sa: «Se, vi er dine tjenere.» Josef sa til dem: «Frykt ikke, for er vel jeg i Guds sted? Men dere, dere tenkte ut ondt mot meg. Men Gud har tenkt det til det gode, for å gjøre det som det er i dag, og å berge livet til mange mennesker.

1 Mosebok 50:1-20 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham. Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel. Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager. Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si: Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ns land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake! Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham. Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham, og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen. Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog. Da de kom til Goren-Ha'tad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager. Og da landets innbyggere, kana'nittene, så likferden i Goren-Ha'tad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'm; {egypternes sørgemark} det ligger på hin side Jordan. Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem; hans sønner førte ham til Kana'ns land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre. Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far. Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham! Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg: Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere. Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted? I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.

1 Mosebok 50:1-20 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Da kastet Josef seg gråtende ned over faren og kysset ham. Josef påla legene som tjente hos ham, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. Det tok førti dager, for så lang tid tar en balsamering. Og egypterne gråt over ham i sytti dager. Da sørgetiden var over, sa Josef til faraos hoff-folk: «Om dere har velvilje for meg, så si til farao: Min far tok meg i ed og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg kjøpte meg i Kanaan. La meg derfor få dra opp og gravlegge far og så komme tilbake!» Farao sa: «Dra bare opp og gravlegg din far, slik han lot deg sverge.» Så dro Josef opp for å gravlegge faren. Alle faraos tjenere, de eldste i faraos hus og de eldste i landet dro opp sammen med Josef. Hele Josefs hus, brødrene og hans fars hus var også med. Bare småbarna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen. Han hadde også med seg vogner og ryttere, så det ble et stort følge. De kom til Goren-Haatad, som ligger på den andre siden av Jordan, og holdt en stor og verdig sørgehøytid der. Josef sørget over faren i sju dager. Kanaaneerne som bodde i landet, så sørgehøytiden i Goren-Haatad og sa: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan. Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. Da Josef hadde gravlagt faren, vendte han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt opp med ham for å gravlegge Jakob. Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham. Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.

1 Mosebok 50:1-20 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

Da kastet Josef seg ned over sin fars ansikt, gråt og kysset ham. Josef bød de legene han hadde i sin tjeneste, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. Førti dager gikk med til dette; for så lang tid tar det å balsamere et lik. Og egypterne gråt over ham i sytti dager. Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si: Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!» Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.» Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt, hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen. De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge. Da de kom til Goren-Ha'atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager. Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha'atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan. Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. Da Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og hans brødre og alle som hadde reist opp med ham og vært med i farens gravferd. Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv.