1 Mosebok 24:1-67Del

1 Mosebok 24:1-67 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og rådde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg hånden din under hoften min. Så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kana’aneerne, som jeg bor iblant. Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en kone til min sønn Isak. Tjeneren sa til ham: Men om nå kvinnen ikke er villig til å følge meg hit til dette landet, skal jeg da føre sønnen din tilbake til det landet du er kommet fra? Abraham svarte: Vokt deg vel for å føre sønnen min tilbake dit! Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til min sønn derfra. Men dersom kvinnen ikke er villig til å følge deg, da skal du være løst fra denne eden til meg. Før bare ikke sønnen min tilbake dit! Da la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som hørte hans herre til, hadde han med seg. Han brøt opp og ga seg på vei til Mesopotamia, til Nakors by. Han lot kamelene legge seg ved brønnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier å gå dit ut for å dra opp vann. Og han sa: Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham! Se, nå står jeg her ved denne vannkilden mens døtrene til byens menn kommer ut for å dra opp vann. La det nå bli slik at den piken jeg spør: Vær så snill, hell på krukken din så jeg får drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke! - la det da være henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skjønne at du har vist godhet mot min herre. Og det skjedde, at før han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen. Hun var datter til Betuel, sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror. Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom så opp igjen. Da løp tjeneren henne i møte og sa: Vil du la meg få drikke litt vann fra krukken din? Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke. Da hun hadde latt ham drikke seg utørst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, så de kan få drikke seg utørste. Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet, og løp så til brønnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans. Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. Da så kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes. Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si meg, er det rom for oss i din fars hus så vi kan overnatte der? Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er sønn av Nakor og Milka. Og hun sa til ham: Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss. Og husrom til å overnatte har vi også. Da bøyde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse. Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført meg på rett vei til min herres slektninger. Piken løp da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor. Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden. For da han så ringen og armbåndene på søsterens armer, og hørte sin søster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden. Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene. Mannen kom da inn i huset. De lesste av kamelene og ga dem halm og fôr, og de kom med vann til mannen og dem som var med ham, så de kunne få vasket føttene. Men da de satte fram mat for ham, sa han: Nei, jeg vil ikke ete før jeg har båret fram ærendet mitt. Og han sa: Si det! Da sa han: Jeg er Abrahams tjener. Herren har rikt velsignet min herre, han er blitt en rik mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. Og Sara, min herres kone, har i sin høye alder født min herre en sønn, og til ham vil han gi all sin eiendom. Nå har min herre tatt meg i ed, og han sa: Du skal ikke ta en kone til min sønn blant kana’aneernes døtre, folket i dette landet hvor jeg bor. Men til min fars hus skal du gå, til min egen slekt. Der skal du hente en kone til min sønn. Da sa jeg til min herre: Men om nå kvinnen ikke vil bli med meg? Og han sa til meg: Jeg har vandret for Herrens åsyn. Han vil nok sende sin engel med deg og la reisen din lykkes, så du finner en kone til sønnen min av min slekt og av min fars hus. Du skal være løst fra din ed til meg når du kommer til min slekt - vil de ikke gi henne til deg, så er du løst fra din ed. Så kom jeg da til kilden i dag, og jeg sa: Herre, du som er min herre Abrahams Gud! Å, om du nå ville la denne reisen min lykkes! Se, nå står jeg her ved denne kilden. Kommer det nå en ung pike hit ut for å dra opp vann, vil jeg si til henne: Vær så snill, la meg få litt vann av krukken din! Svarer hun da: Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine - la henne da være den kvinnen som du har tatt ut for min herres sønn. Før jeg ennå hadde talt ut i mitt hjerte, se, da kom Rebekka der med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Kjære, la meg få drikke! Da skyndte hun seg og tok krukken ned, og sa: Drikk, og jeg vil også la kamelene dine få drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke. Jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, Nakors sønn, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen i hennes nese, og jeg la armbåndene på armene hennes. Og jeg bøyde meg og falt ned for Herren i tilbedelse. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ført meg på rett vei til å finne min herres brordatter til kone for hans sønn. Og nå, om dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si meg det! Hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til en annen kant. Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ingenting si deg, verken ondt eller godt. Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra hjem! La din herres sønn få henne til kone, slik Herren har sagt. Og det skjedde, da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren. Så tok tjeneren fram sølvsmykker og gullsmykker og klær og ga til Rebekka. Også hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver. Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de så sto opp om morgenen, sa han: La meg nå dra hjem til min herre! Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så. Siden kan hun dra av sted. Han sa da til dem: Opphold meg ikke! Nå har Herren latt reisen min lykkes. La meg få ta av sted, så jeg kan komme hjem til min herre. De sa da: La oss kalle på piken og spørre henne selv! Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg. Så lot de sin søster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn. Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster! Bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt ta sine fienders porter i eie. Så brøt Rebekka opp med sine piker. De red på kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted. Nå var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro’i, for han bodde i sydlandet. Ved kveldstid gikk Isak ut på marken for å ha en stille stund. Da han løftet blikket, ble han var kameler som kom. Rebekka så opp, og da hun fikk øye på Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen. Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte på marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg. Tjeneren fortalte så Isak om alt det han hadde utrettet. Så førte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kjær. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.

1 Mosebok 24:1-67 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Abraham var gammel og hadde fått mange levedager, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting. Da sa Abraham til den eldste av tjenerne i huset, forvalteren over alt han eide: «Legg hånden under hoften min, så vil jeg la deg sverge ved Herren, Himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant kanaaneernes døtre, som jeg bor iblant. Men du skal dra til mitt land og min slekt og hente en kone til min sønn Isak.» Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke er villig til å følge med meg tilbake til dette landet. Skal jeg da ta din sønn med tilbake til det landet du kom fra?» Men Abraham sa til ham: «Vokt deg, så du ikke tar min sønn tilbake dit. Herren, Himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og mitt fedreland, og som talte til meg, sverget for meg og sa: ‘Til dine etterkommere vil Jeg gi dette landet.’ Han skal sende sin engel foran deg. Derfra skal du hente en kone til min sønn. Hvis ikke kvinnen er villig til å følge med deg, skal du være løst fra denne eden. Ta bare ikke min sønn tilbake dit!» Så la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og sverget på dette for ham. Tjeneren tok med seg ti av kamelene til sin herre og dro av sted med alle slags kostbare saker. Han brøt opp og dro til Aram-Naharajin, til Nahors by. Da kvelden kom, lot han kamelene legge seg ned ved en vannkilde utenfor byen. Det var på den tiden av kvelden da kvinnene kom ut for å hente vann. Så sa han: «Å, Herre, Du min herre Abrahams Gud, la meg lykkes denne dagen, og vis barmhjertighet mot min herre Abraham! Se, her står jeg ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer for å hente vann. Jeg ber Deg, la det bli slik at når jeg sier til en ung kvinne: ‘Rekk meg krukken din så jeg kan få drikke’, og hun sier: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke’, la da henne være den Du har utvalgt for Din tjener Isak. På denne måten skal jeg vite at Du har vist min herre barmhjertighet.» Før han hadde snakket ferdig, se, da kom Rebekka, datter av Betuel. Betuel var sønn av Milka, Abrahams bror Nahors kone. Hun hadde krukken på skulderen. Den unge kvinnen var meget vakker å se på, og hun var jomfru; ingen mann hadde hatt samliv med henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen. Tjeneren sprang henne i møte og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke fra krukken din!» Da svarte hun: «Drikk, min herre!» Straks tok hun krukken sin ned i hånden og ga ham å drikke. Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, helt til de har fått nok til å slukke tørsten.» Så skyndte hun seg å tømme krukken i trauet, sprang tilbake til brønnen for å hente mer vann, og hentet vann til alle kamelene hans. Mannen så undrende på henne, men han sa ikke noe, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. Det skjedde da kamelene var ferdige med å drikke, at mannen tok en ring av gull som veide en halv sjekel, og to gullarmbånd som veide ti sjekel, til armene hennes, og sa: «Hvem er du datter til? Si meg, er det rom nok i din fars hus til at vi kan overnatte der?» Da sa hun til ham: «Jeg er datter av Betuel, Milkas sønn, som hun fødte Nahor.» Hun sa også til ham: «Vi har nok av både halm og fôr, og rom til å overnatte.» Da bøyde mannen seg og tilba Herren. Han sa: «Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt sin barmhjertighet og sannhet borte fra min herre. Da jeg var ute på reise, ledet Herren meg hjem til min herres brødre.» Så sprang den unge kvinnen av sted og fortalte alt dette til husfolket hos sin mor. Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban sprang ut til mannen ved kilden. Det skjedde da han fikk se ringen og armbåndene på armene til sin søster, og han fikk høre sin søster Rebekka si: «Dette talte mannen til meg», at han gikk ut til mannen. Og se, der sto han med kamelene ved kilden. Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort i stand huset og ordnet plass for kamelene.» Så kom mannen bort til huset. Han lesset av kamelene, og sørget for halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham. Det ble satt fram mat for ham, så han kunne spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt ærendet mitt.» Han sa: «Bare fortell hva det er.» Da sa han: «Jeg er Abrahams tjener. Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt en velstående mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker og kameler og esler. Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn da hun var gammel. Og til ham har han gitt alt han har. Min herre fikk meg til å sverge og si: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra kanaaneernes døtre; jeg bor jo i deres land. Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.’ Jeg svarte min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge med meg.’ Men da sa han til meg: ‘Jeg vandrer for Herrens ansikt, og Han skal sende sin engel med deg og la deg lykkes på ferden. Du skal finne en kone til min sønn fra min egen slekt og fra min fars hus. Du skal være løst fra denne eden når du kommer fram til min slekt. Selv om de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra min ed.’ I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herre, min herre Abrahams Gud, må Du la meg lykkes på ferden jeg har lagt ut på. Se, nå står jeg ved vannkilden. La det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke fra krukken din, og hun svarer: Bare drikk, og jeg skal også hente vann til kamelene dine, la da henne være den kvinnen Herren har utvalgt for min herres sønn.’ Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med krukken sin på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: ‘Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke!’ Hun løftet straks krukken ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine å drikke.’ Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke. Så spurte jeg henne og sa: ‘Hvem er du datter til?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, som er Nahors sønn, han som Milka fødte ham.’ Så satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på armene hennes. Deretter bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, Han som hadde ledet meg på sannhetens vei for å finne en datter av min herres bror til hans sønn. Hvis du nå vil vise barmhjertighet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, så si det, så jeg enten kan gå til høyre eller venstre.» Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken ondt eller godt. Se, her står Rebekka foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.» Det skjedde da Abrahams tjener hørte hva de sa, at han bøyde seg til jorden og tilba Herren. Så tok tjeneren fram smykker av sølv, smykker av gull og klær, og han ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor. Han og mennene som var med ham, spiste og drakk og ble der over natten. Da de sto opp neste morgen, sa han: «Send meg av sted til min herre!» Men hennes bror og hennes mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen få dager, i hvert fall ti. Etter det kan hun reise.» Men han sa til dem: «Heft meg ikke nå når Herren har latt meg lykkes på ferden. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.» Da svarte de: «Vi skal rope på den unge kvinnen og spørre henne selv.» Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Og hun sa: «Jeg vil dra.» Da sendte de sin søster Rebekka av sted sammen med hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, må du bli mor til 1000 ganger 10 000! Og må din slekt innta portene til dem som hater dem.» Så brøt Rebekka opp sammen med tjenestepikene sine, og de red på kamelene og fulgte med mannen. Så tok tjeneren med seg Rebekka og dro av sted. Isak hadde kommet fra veien som gikk til Lahai-Ro’i-kilden, for han bodde sør i landet. Om kvelden dro Isak ut på marken for å få en stille stund. Han løftet blikket, og se, det kom noen kameler. Da løftet Rebekka blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun ned fra kamelen. For hun hadde sagt til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer oss i møte borte på marken?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun et slør og dekket seg med det. Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort. Så førte Isak henne til sin mor Saras telt. Han tok Rebekka til sin kone, og han elsket henne. Slik ble Isak trøstet etter sin mors død.

1 Mosebok 24:1-67 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting. Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend, så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'nitterfolket, som jeg bor iblandt, men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak. Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra? Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit! Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra. Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit! Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed. Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by. Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham! Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke(-)at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre. Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen. Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke. Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke. Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer. Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der. Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte. Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender. Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette. Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden. For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden. og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene. Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i. Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal! Da sa han: Jeg er Abrahams tjener; og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener. Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier. Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'nitterfolket, i hvis land jeg bor; men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn. Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig? Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus. Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig. Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes! Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke, og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler(-)så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn. Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke! Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke. Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer. Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn. Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre. Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt. Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt! Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren. Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver. Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre! Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise. Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre! Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv! Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. (-) Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise. Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie! Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted. Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'; for han bodde i sydlandet. Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående. Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen. Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig. Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort. Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.

1 Mosebok 24:1-67 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Abraham var nå gammel og langt oppe i årene, og HERREN hadde velsignet ham på alle måter. Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide: «Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved HERREN, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg, men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min.» Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge med meg hit til dette landet. Skal jeg da ta med sønnen din tilbake til det landet som du dro ut fra?» Abraham svarte: «Pass på at du aldri fører sønnen min dit igjen! HERREN, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. Men vil ikke kvinnen følge deg, skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!» Da la tjeneren hånden i fanget til Abraham, herren sin, og lovet ham dette med ed. Så tok tjeneren ti av kamelene til herren sin og dro av sted med alle slags kostbare saker. Han dro til arameerlandet mellom elvene, til Nahors by. Han lot kamelene legge seg ned ved en brønn utenfor byen. Det var i kveldingen, på den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann. Så sa han: «HERRE, du som er Gud for min herre Abraham, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre, Abraham! Se, her står jeg ved vannkilden mens døtrene fra byen kommer for å dra opp vann. La det gå slik at når jeg sier til en jente: Rekk meg krukken din så jeg kan drikke, og hun svarer: Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er det henne du har valgt ut for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot herren min.» Og se, før han var ferdig med å be, kom Rebekka, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var gift med Nahor, Abrahams bror. Hun kom ut med krukken sin på skulderen. Jenta var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen. Da løp tjeneren imot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din!» Hun svarte: «Drikk, herre!» Straks løftet hun krukken ned på armen og ga ham å drikke. Hun lot ham drikke ferdig, og så sa hun: «Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, helt til de har drukket seg utørste.» Hun skyndte seg å tømme krukken i vanntrauet. Så løp hun til brønnen igjen for å dra opp vann. Og hun dro opp vann til alle kamelene hans. Mannen så på henne i taushet. Nå skulle han få vite om HERREN hadde latt reisen lykkes for ham eller ikke. Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring til henne, den veide en halv sjekel, og to armbånd av gull, de veide ti sjekel. Så sa han: «Fortell meg nå hvem du er datter til! Er det husrom hos faren din, så vi kan overnatte der?» Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Milka og Nahor. Vi har rikelig av både halm og fôr», sa hun, «husrom til overnatting har vi også.» Da bøyde mannen seg til jorden og tilba HERREN. Han sa: «Velsignet er HERREN, som er Gud for min herre Abraham! Han har aldri sluttet å vise godhet og trofasthet mot min herre. På veien har HERREN ført meg til huset der min herres slektninger bor.» Jenta sprang hjem og fortalte sin mors familie hva som hadde hendt. Rebekka hadde en bror som het Laban. Han sprang ut til mannen ved kilden. Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte henne fortelle hva mannen hadde sagt, dro han ut til mannen, som ennå sto hos kamelene ved kilden. Laban sa: «Kom, du som er velsignet av HERREN! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset i stand og gjort plass for kamelene.» Da kom mannen inn i huset og lesset av kamelene. Han fikk halm og fôr til dyrene, og vann så han og de som var med ham, kunne vaske føttene. Men da de satte fram mat for ham, sa han: «Nei, jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.» «Fortell!» svarte de. Da sa han: Jeg er Abrahams tjener. HERREN har velsignet min herre rikt, så han er blitt en stor mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, slaver og slavekvinner, kameler og esler. Og Sara, min herres kone, har født ham en sønn på sine gamle dager. Han har gitt sønnen alt han eier. Nå har herren min tatt meg i ed og sagt: «Du skal ikke ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne i landet der jeg bor. Men du skal dra til mitt farshus og min slekt for å hente en kone til sønnen min.» Da sa jeg til herren min: «Men kanskje kvinnen ikke vil følge med meg?» Men han svarte: «For HERRENS ansikt har jeg levd. Han skal sende sin engel sammen med deg og la reisen din lykkes, slik at du kan hente en kone til sønnen min fra min slekt og mitt farshus. Men du skal være løst fra eden til meg hvis du kommer til min slekt og de ikke vil gi henne til deg. Da er du løst fra eden.» I dag, da jeg kom til kilden, sa jeg: «HERRE, du som er Gud for min herre Abraham, la denne reisen min lykkes! Se, her står jeg ved vannkilden. La det gå slik at når det kommer en ung jente ut for å dra opp vann, og jeg sier til henne: La meg få drikke litt vann av krukken din! og hun svarer: Bare drikk, du, og jeg skal dra opp vann til kamelene dine også, da er hun den kvinnen som HERREN har valgt ut til min herres sønn.» Og se, før jeg var ferdig med å be i mitt hjerte, kom Rebekka med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann. Da sa jeg til henne: «La meg få drikke!» Straks løftet hun krukken ned og sa: «Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke.» Jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke. «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nahor og Milka.» Da satte jeg ringen i nesen hennes og la armbåndene rundt håndleddene. Så bøyde jeg meg til jorden og tilba HERREN. Jeg velsignet HERREN, som er Gud for min herre Abraham. For han hadde ført meg på rett vei, så jeg kunne ta en jente av slekten til min herres bror som kone til sønnen hans. Vil dere nå vise godhet og troskap mot herren min, så fortell meg det! Og vil dere ikke, så fortell meg det også, slik at jeg kan vite om veien går til høyre eller til venstre. Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra HERREN. Vi kan ikke si noe, verken for eller mot. Se, her står Rebekka foran deg. Ta henne med! Hun skal bli kone for sønnen til herren din, slik HERREN har sagt!» Da Abrahams tjener hørte det, bøyde han seg til jorden for HERREN. Så tok han fram klær og smykker av sølv og gull og ga dem til Rebekka. Han hadde også kostbare gaver til broren og moren. Siden spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der natten over. Da de sto opp neste morgen, sa han: «La meg få dra tilbake til herren min!» Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss en ti dagers tid! Så kan du dra.» Da svarte han: «Hold meg ikke tilbake nå når HERREN har latt reisen lykkes for meg! La meg få dra hjem til herren min!» De sa: «La oss rope på jenta og spørre henne selv.» Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil reise.» Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!» Så steg Rebekka og tjenestejentene hennes opp på kamelene og fulgte tjeneren. Han tok Rebekka med seg og dro av sted. Isak, som holdt til i Negev, kom nå fra Lahai-Ro'i-brønnen. Ved kveldstid tok han en tur ut på marken. Han så opp, og der fikk han se noen kameler som nærmet seg. Da Rebekka så opp og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned fra kamelen. Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er herren min.» Da tok hun sløret og dekket seg til. Tjeneren fortalte nå Isak alt han hadde gjort. Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, moren hans. Han tok Rebekka til kone, og han elsket henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over moren.

1 Mosebok 24:1-67 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alle måter. Da sa Abraham til den eldste trellen i huset, som styrte med alt det han eide: «Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke tar en kone til min sønn blant døtrene til kanaaneerne som jeg bor iblant. Men til mitt eget land og folk skal du dra og hente en kone til Isak, sønnen min.» Trellen sa til ham: «Men om nå piken ikke er villig til å følge meg hit til landet, skal jeg da ta sønnen din med tilbake til det landet du er kommet fra?» Abraham svarte: «Vokt deg vel for å føre sønnen min dit igjen! Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og mitt fedreland, han som talte til meg og med ed lovte meg at han ville gi min ætt dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du finner en kone til sønnen min der. Men vil ikke piken følge deg, skal du være løst fra eden. Dra bare ikke dit igjen med min sønn!» Da la trellen hånden i fanget til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. Så tok han ti av sin herres kameler og drog av sted, og alle slags kostbare saker hadde han med fra sin herre. Han gav seg på vei og kom til Mesopotamia, til byen der Nakor bodde. Han lot kamelene legge seg ned ved en brønn utenfor byen. Det var i kveldingen, på den tid kvinnene pleier å gå ut for å hente vann. Og han bad: «Herre, du som er min husbond Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot Abraham, husbonden min! Nå står jeg her ved kilden, mens de unge pikene i byen kommer ut etter vann. Sier jeg til en pike: Hell på krukken så jeg får drikke! og hun svarer: Bare drikk du, og jeg vil også la dine kameler drikke – la det da være henne som du har bestemt for din tjener Isak! På den måten kan jeg skjønne at du har vist godhet mot husbonden min.» Før han var ferdig med bønnen, traff det seg så at Rebekka, datter til Betuel, kom ut med en krukke på skulderen. Betuel var sønn av Milka og Nakor, bror til Abraham. Det var en meget vakker pike, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken. Da hun kom opp igjen, løp trellen imot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din!» Hun svarte: «Drikk, herre!» og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke. Da han hadde drukket seg utørst, sa hun: «Jeg vil hente vann til kamelene dine også, så de kan få slokke tørsten.» Og hun skyndte seg og tømte krukken i vannkaret. Så løp hun til brønnen igjen etter vann og lot alle kamelene hans få drikke. Mannen stod taus og så på henne. Han ville vite om Herren hadde latt ferden lykkes for ham eller ikke. Da kamelene hadde drukket, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull til henne; de veide ti sekel. Og han sa: «Hvem er du datter til? Kjære, si meg det! Er det rom for oss i din fars hus, så vi kan overnatte der?» Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka. Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss,» sa hun, «og husrom har vi også.» Da bøyde mannen seg til jorden, tilbad Herren og sa: «Lovet være Herren, min husbond Abrahams Gud, han som ikke har tatt sin miskunn og trofasthet fra min husbond! Herren har ført meg den rette veien til min husbonds frender.» Piken sprang da hjem til sin mor og fortalte alt dette. Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen ved kilden. Da han hadde sett ringen og armbåndene som søsteren hadde på seg, og hørt henne fortelle hva mannen hadde sagt, drog han ut til mannen. Og der stod han hos kamelene ved kilden. Laban sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har ryddet i huset og stelt til rom for kamelene.» Da kom mannen inn i huset og lesset av kamelene. Laban hentet halm og fôr til dyrene og vann til mannen og dem som var med ham, så de kunne vaske føttene. Men da de satte fram mat for ham, sa han: «Nei, jeg vil ikke spise før jeg har ført fram ærendet mitt.» De svarte: «Si det!» Da sa han: Jeg er Abrahams trell. Herren har rikt velsignet min husbond, så han er blitt rik. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. Og Sara, min husbonds kone, har født ham en sønn på sine gamle dager; og alt han eier, har han gitt til sønnen. Nå har min husbond tatt meg i ed og sagt: «Du skal ikke ta en kone til min sønn blant de unge pikene i Kanaan, det landet jeg bor i. Men du skal gå til min fars hus og min slekt og finne en kone til sønnen min.» Da sa jeg til min husbond: «Men om nå piken ikke vil følge meg?» Han svarte: «Jeg har vandret for Herrens åsyn. Han skal sende sin engel med deg og la ferden lykkes for deg, så du finner en kone til sønnen min av min slekt og min fars hus. Når du kommer til min slekt, skal du være løst fra eden du har sverget meg. Selv om de ikke vil la deg få henne, er du løst fra den.» Da jeg kom til kilden i dag, sa jeg: «Herre, min husbond Abrahams Gud! Å, om du vil la ferden min lykkes! Her står jeg ved denne kilden. Kommer det nå en ung pike ut for å hente vann, vil jeg si til henne: La meg få litt vann av krukken din! Svarer hun da: Bare drikk du, og jeg skal også hente vann til kamelene dine, så la det være den kvinnen som du, Herre, har bestemt for min husbonds sønn!» Før jeg var ferdig med min stille bønn, kom Rebekka med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp vann. Da sa jeg til henne: «Kjære, la meg få drikke!» Hun skyndte seg, tok krukken ned og sa: «Bare drikk du, og jeg vil også la kamelene dine drikke.» Så drakk jeg, og hun gav også kamelene vann. «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka.» Da satte jeg ringen i hennes nese og gullbåndene på hennes armer. Og jeg bøyde meg til jorden og tilbad Herren. Jeg priste Herren, min husbond Abrahams Gud, som hadde ført meg på rett vei, så jeg kunne få datter av min husbonds brorsønn til kone for hans sønn. Vil dere nå vise godhet og troskap mot min husbond, så si meg det! Og vil dere ikke, så si meg det også, så jeg vet hva jeg har å holde meg til. Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ingen ting si, verken fra eller til. Se, her har du Rebekka! Ta henne og dra hjem! La din husbonds sønn få henne til kone, som Herren har sagt!» Da Abrahams trell hørte det, bøyde han seg til jorden for Herren. Så tok han fram klær og smykker av sølv og gull og gav dem til Rebekka. Til broren og moren hadde han også kostbare gaver. Siden spiste de og drakk, han og mennene som var med ham, og de ble der natten over. Da de stod opp om morgenen, sa han: «La meg nå dra hjem til husbonden min!» Men Rebekkas bror og hennes mor sa: «La piken bli hos oss en tid, ti dager eller så! Siden kan hun fare.» Da svarte han: «Heft meg nå ikke, når Herren har latt ferden lykkes for meg! La meg få dra av gårde, så jeg kan komme hjem til husbonden min!» De sa: «Vi skal rope på piken og spørre henne selv.» Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, det vil jeg.» Så lot de sin søster Rebekka og fostermoren hennes fare sammen med Abrahams trell og hans menn. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen titusener! Og måtte dine ætlinger ta borgene fra sine fiender!» Så gjorde Rebekka og pikene hennes seg i stand, satte seg på kamelene og fulgte trellen. Han tok Rebekka med seg og drog av sted. Isak var nettopp kommet fra Lakai-Ro’i-brønnen. Han holdt den gang til i Negev. Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vâr noen kameler som kom. Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Da steg hun ned fra kamelen og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er husbonden min.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet. Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet. Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.