Esekiel 47:1-12
Esekiel 47:1-12 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann ut under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for alteret. Så lot han meg gå ut gjennom nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vannet. Da nådde vannet meg til knærne. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vann som nådde til hoftene. Så målte han igjen tusen alen. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade igjennom. For vannet var så høyt at en måtte svømme der - det var en elv som ikke lot seg vade. Og han sa til meg: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte meg tilbake igjen langs elvebredden. Da jeg vendte tilbake, se, da sto det på elvebredden en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til meg: Dette vannet renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette vannet kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer. Og det skal stå fiskere ved havet fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut. Det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store havet. Men myrene og sumpene der skal ikke bli sunne. De skal bare være til å utvinne salt av. På begge elvebreddene skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke høre opp. Hver måned skal de bære ny frukt. For vannet til dem går ut fra helligdommen. Og deres frukt skal være til mat, og deres blad til legedom.
Esekiel 47:1-12 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så førte han meg tilbake til døren til huset. Og se, det kom vann strømmende fram under dørterskelen til huset, mot øst. For forsiden av huset vendte mot øst. Vannet strømmet fram under den høyre siden av huset, sør for alteret. Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg omkring på utsiden av den ytre porten, den som vender østover. Og se, der var det vann som sildret fram fra høyre side. Da mannen gikk ut mot øst med målesnoren i hånden, målte han 1000 alen. Han førte meg gjennom vannene, og vannet nådde opp til anklene. Igjen målte han 1000 alen og førte meg gjennom vannene. Vannet nådde opp til knærne. Igjen målte han 1000 alen og førte meg gjennom. Vannet nådde meg opp til livet. Igjen målte han 1000 alen. Da var det en elv jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget så høyt, vannet var så høyt at en måtte svømme, det var en elv man ikke kunne vade over. Han sa til meg: «Menneskesønn, har du sett dette?» Så tok han meg med og førte meg tilbake langs elvebredden. Da jeg kom tilbake, se, da var det svært mange trær både på den ene og den andre siden av elvebredden. Så sa han til meg: «Dette vannet renner mot området i øst, det går ned i dalen og renner ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt. Det skal skje: Hver levende sjel som det vrimler av, skal leve, overalt hvor de to elvene renner. Det skal bli svært mange fisker der, fordi disse vannene renner dit. For de skal bli legt, og alt skal leve, overalt der elven renner. Det skal skje at det skal stå fiskere ved den fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være tørkeplasser for fiskegarn. Fisken der skal være av samme slag som fisken i Storhavet, i store mengder. Men sumpene og myrområdene skal ikke bli friske. De skal bare være til å utvinne salt av. Langs elvebredden, både på den ene og på den andre siden, skal det vokse alle slags trær som skal gi føde. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. De skal bære ny frukt hver måned, for vannet renner til dem fra helligdommen. Frukten fra dem skal være til mat og bladene til legedom.»
Esekiel 47:1-12 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret. Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side. Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene. Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der(-)det var en bekk som ikke lot sig vade. Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd. Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet; {det Døde Hav} og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken {de. den store bekk} kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. Og det skal stå fiskere ved havet {det Døde Hav.} fra En-Gedi til En-Egla'm; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av. Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom.
Esekiel 47:1-12 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret. Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret fram på høyre side. Mannen gikk østover med en målesnor i hånden. Han målte opp tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene. Han målte opp tusen til og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til knærne. Så målte han opp ytterligere tusen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til hoftene. Igjen målte han opp tusen alen. Nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade. Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden. Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trær langs elven på begge sider. Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt. Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner. Det skal stå fiskere fra En-Gedi til En-Eglajim. Der skal det være tørkeplass for garn. Det skal finnes fisk av samme slag som i Storhavet, i store mengder. Men sumpene og myrene skal ikke bli friske, av dem skal det utvinnes salt. På hver side av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet de får, kommer fra helligdommen. Frukten skal tjene til føde og bladene bringe helse.»
Esekiel 47:1-12 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Mannen førte meg nå tilbake til tempelinngangen. Og se, det rant vann fram under terskelen på østsiden av huset. Templets forside vender jo mot øst. Vannet rant ned på sørsiden av templet, sør for alteret. Så førte han meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, der sildret vannet ned fra sørsiden. Nå gikk mannen østover. Han hadde en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Han målte tusen alen til og lot meg gå gjennom vannet der; det nådde meg til knærne. Enda en gang målte han tusen alen og lot meg gå gjennom vannet igjen; da nådde det meg til hoftene. Så målte han tusen alen en gang til. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget og blitt til en elv som ingen kom over uten å svømme. Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der. Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven. Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt. Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet. Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt. På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.