2 Mosebok 4:1-14Del

2 Mosebok 4:1-14 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Moses svarte: Se, de vil ikke tro meg og ikke høre på meg! De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg. Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav. Da sa han: Kast den på jorden! Han kastet den på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans. Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg. Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden inn på brystet! - Han stakk hånden inn på brystet, og da han dro den ut, se, da var hånden blitt spedalsk, som snø. Og han sa: Stikk hånden inn på brystet igjen! - Han stakk igjen hånden inn på brystet, og da han dro den ut, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers. Om de nå ikke tror deg eller hører på det første tegnets vitnesbyrd, så vil de i hvert fall tro på det andre. Men tror de ikke på disse to tegnene, og vil de ikke høre på deg, da skal du ta vann i elven og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra elven, skal bli til blod på marken. Men Moses sa til Herren: Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale. Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale. Men han sa: Å Herre, send bud med hvem du ellers vil! Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad.

2 Mosebok 4:1-14 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da svarte Moses og sa: «Tenk om de ikke vil tro på meg eller høre på min røst, men sier: ‘Herren har ikke vist seg for deg.’» Da sa Herren til ham: «Hva er det du har i hånden?» Han sa: «En stav.» Han sa: «Kast den på bakken!» Så kastet han den på bakken, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den. Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Han rakte ut hånden og holdt den fast i halen, og den ble til en stav i hånden hans. «Dette skjer for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har vist seg for deg.» Herren talte til ham igjen og sa: «Stikk nå hånden din inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet. Da han tok den ut, se, da var hånden hans spedalsk, som snø. Han sa: «Stikk hånden inn på brystet igjen!» Så stakk han hånden inn på brystet igjen, og se, den ble igjen like frisk som resten av hans kropp. «Det skal bli slik at hvis de ikke tror på deg, eller ikke vil ta hensyn til budskapet i det første tegnet, så skal de tro budskapet i det andre tegnet. Det skal bli slik at om de ikke engang vil tro på disse tegnene, eller høre på din røst, da skal du ta vann fra elven og helle det ut på tørt land. Vannet du tar fra elven, skal bli til blod på tørt land.» Da sa Moses til Herren: «Å, min Herre, jeg er ikke en ordets mann, verken i går, dagen før eller etter at Du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen.» Da sa Herren til ham: «Hvem ga mennesket munn? Eller hvem gjør stum, døv, seende eller blind? Er det ikke Jeg, Herren? Gå nå, og Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal tale.» Men han sa: «Å, min Herre, send bud ved hvem som helst Du ellers vil.» Da ble Herren brennende harm på Moses, og Han sa: «Er ikke levitten Aron din bror? Jeg vet at han er veltalende. Og se, han har også gått ut for å møte deg. Når han ser deg, blir han glad i sitt hjerte.

2 Mosebok 4:1-14 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Moses svarte: De vil visst ikke tro mig og ikke høre på mig, de vil si: Herren har ikke åpenbaret sig for dig. Da sa Herren til ham: Hvad er det du har i hånden? Han svarte: En stav. Da sa han: Kast den på jorden! Og han kastet den på jorden, og den blev til en slange; og Moses flyktet for den. Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep fatt i den, og den blev til en stav i hans hånd. Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbaret sig for dig. Og Herren sa fremdeles til ham: Stikk din hånd i barmen! Og han stakk sin hånd i barmen; og da han drog den ut, se, da var hans hånd spedalsk, som sne. Og han sa: Stikk din hånd i barmen igjen! Og han stakk igjen sin hånd i barmen; og da han drog den ut av sin barm, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers. Om de nu ikke tror dig eller akter på det første tegn, så vil de da visst tro på det andre tegn. Men tror de ikke engang på disse to tegn, og vil de ikke høre på dig, da skal du ta vann av elven og helle det ut på jorden, og det vann du tar av elven, det skal bli til blod på jorden. Men Moses sa til Herren: Hør mig, Herre! Jeg har aldri vært nogen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale. Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nu du, og jeg vil være med din munn og lære dig hvad du skal tale. Men han sa: Hør mig, Herre! Send bud med hvem du ellers vil! Da optendtes Herrens vrede mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han, vet jeg, kan tale; og nu kommer han dig også i møte, og når han ser dig, blir han glad.

2 Mosebok 4:1-14 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Moses svarte: «Men sett at de ikke tror meg og ikke hører på meg, men sier: HERREN har ikke vist seg for deg.» HERREN sa til ham: «Hva har du i hånden?» «En stav», svarte han. «Kast den på jorden!» sa han. Og Moses kastet den på jorden. Da ble staven til en slange, og Moses flyktet for den. HERREN sa til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans. «Dette er for at de skal tro at HERREN, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.» Og HERREN fortsatte: «Stikk hånden inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet og dro den ut igjen. Og se, hånden hadde fått hvite flekker, lik snø. Da sa HERREN: «Stikk hånden inn på brystet igjen!» Moses stakk hånden inn på brystet, og han dro den ut, og se, huden var blitt som før. «Om de ikke tror deg og ikke adlyder ved det første tegnet, så vil de tro etter det andre. Men tror de ikke etter noen av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du ta vann fra Nilen og helle det ut over den tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.» Men Moses sa til HERREN: «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» Da sa HERREN til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, HERREN? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» Men han sa: «Herre, hør! Send heller en annen!» Da ble HERREN brennende harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg.

2 Mosebok 4:1-14 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.» Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han. «Kast den på jorden!» sa Herren. Så kastet Moses staven på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. Men Herren sa: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep slangen. Da ble den til en stav i hånden hans. «Nå må de vel tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg,» sa Herren. Og han fortsatte: «Stikk hånden inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet, og da han drog den ut, var den angrepet av hudsykdom og så ut som snø. Da sa Herren: «Stikk hånden inn på brystet enda en gang!» Moses stakk hånden inn på brystet igjen; og da han drog den ut, var den like frisk og god som før. Da sa Herren: «Om de ikke tror deg og ikke bryr seg om det første tegnet, så vil de sikkert tro på det andre. Men tror de ikke på noe av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du hente vann i Nilen og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.» Men Moses sa til Herren: «Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.» Da sa Herren: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!» Men han sa: «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!» Da ble Herren harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad.