2 Mosebok 15:1-21
2 Mosebok 15:1-21 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da sang Moses og Israels barn denne lovsangen for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet. Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. Herren er en stridsmann, Herren er hans navn. Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. Hans utvalgte stridsmenn sank i Rødehavet. Avgrunner skjulte dem, de sank som stein i dype vann. Din høyre hånd, Herre, er herlig i sin kraft. Din høyre hånd, Herre, knuser fiender. I din høyhet og velde slår du ned dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. Ved ditt åndepust hopet vannene seg opp. Bølgene sto som en voll. Dype vann stivnet i havets hjerte. Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem. Jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem. Jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. Du blåste med din ånde, havet skjulte dem. De sank som bly i de veldige vann. Herre, hvem er som du blant gudene? Hvem er som du herlig i hellighet, forferdelig å lovprise, underfull i gjerning? Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. Du fører ved din miskunnhet det folket som du forløste. Du leder dem ved din kraft til din hellige bolig. Folkene hører det, de skjelver. Angst griper dem som bor i filisterland. Da blir Edoms stammehøvdinger forferdet. Redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana’ans innbyggere forgår av angst. Forferdelse og redsel faller over dem. Ved din arms velde blir de stumme som stein, mens ditt folket drar fram, Herre, mens det folk drar fram som du har vunnet deg. Du vil føre dem inn og plante dem på det berget som er din arv, Herre, det stedet du har skapt til bolig for deg, den helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. Herren skal være konge i all evighet. For da faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet. Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene gikk etter henne med tamburiner og dans. Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høy og opphøyet, hest og rytter styrtet han i havet.
2 Mosebok 15:1-21 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren. De brukte disse ordene: «Jeg vil synge for Herren, for Han er høyt opphøyd! Hest og kriger har Han styrtet i havet! Herren er min styrke og lovsang, og Han er blitt til frelse for meg. Han er min Gud, og jeg vil prise Ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye Ham. Herren er en stridsmann, Herren er Hans navn. Faraos vogner og hans hær har Han kastet i havet. Hans ypperste befalingsmenn sank i Sivhavet. De store dypene dekket over dem. De gikk til bunns som en stein. Din høyre hånd, Herre, har vist seg herlig i kraft. Din høyre hånd, Herre, har knust fienden. I Din store majestet har Du støtt ned dem som reiste seg mot Deg. Du sendte Din brennende vrede ut, den fortærte dem som halmstrå. Med et åndepust fra Din nese ble vannene demmet opp. Vannstrømmene sto opp som en voll. Dypene stivnet til midt i havet. Fienden sa: ‘Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes ved å innta dem. Jeg drar sverdet, min hånd skal ødelegge dem.’ Du blåste med Din ånde, havet dekket dem. De sank som bly i de mektige vann. Hvem er som Du blant gudene, Herre? Hvem er som Du, herlig i hellighet, fryktinngytende i ære, Du som gjør under? Du rakte ut Din høyre hånd; jorden slukte dem. Ved Din miskunnhet leder Du dem, det folket Du har forløst. Du fører dem med Din styrke til Din hellige bolig. Folkene hører og skjelver. Angsten griper dem som bor i Filisterland. Da blir høvdingene i Edom slått av skrekk. Moabs mektige menn prøver skjelvende å gripe dem. Alle som bor i Kanaan, svinner bort: Frykt og gru rammer dem. Ved Din store arm blir de som forsteinet, til Ditt folk er kommet over, Herre, til folket har kommet over, det folket Du har vunnet Deg. Du fører dem inn og planter dem på berget som er Din arv, stedet Du har gjort til din egen bolig, Herre, helligdommen, Herre, som Dine hender har grunnlagt. Herren er Konge i all evighet.» For hestene til Farao for ut i havet sammen med vognene og krigerne på vognene hans, og Herren førte vannet i havet tilbake over dem. Men Israels barn gikk over på tørr grunn, midt i havet. Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i hånden. Alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner, og de danset. Mirjam svarte dem: «Syng for Herren, for Han er høyt opphøyd! Hest og kriger har Han styrtet i havet!»
2 Mosebok 15:1-21 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet. Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham. Herren er en stridsmann, Herren er hans navn. Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav. Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann. Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender. Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte. Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann. Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning? Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem. Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig. Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland. Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ns innbyggere forgår av angst. Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig. Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. Herren skal være konge i all evighet. For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet. Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans. Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
2 Mosebok 15:1-21 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da sang Moses og israelittene denne sangen for HERREN: Jeg vil synge for HERREN, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet. HERREN er min kraft og min styrke, han er blitt min frelse. Han er min Gud, ham vil jeg prise, min fars Gud, ham vil jeg opphøye. HERREN er en kriger, HERREN er hans navn. Faraos vogner og hele hans hær kastet han i havet, dyktige krigere druknet i Sivsjøen. Havdypene skjulte dem, de sank som stein i dypet. HERRE, din høyre hånd er herlig i makt, din høyre hånd knuser fiender, HERRE. I din velde slår du ned dem som reiser seg mot deg. Du slipper din harme løs, den fortærer dem som strå. Ved et pust fra din nese tårnet vannet seg opp. Strømmene sto som en voll, dypene stivnet i havets hjerte. Fienden sa: «Jeg følger etter og tar dem igjen, deler bytte og stiller all min lyst. Jeg drar sverdet og utrydder dem med min hånd.» Du lot din pust blåse, og havet skjulte dem. De sank som bly i det veldige vannet. Hvem er som du blant gudene, HERRE? Hvem er som du, herlig og hellig, skremmende i storverk, underfull i gjerning? Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. I kjærlighet førte du det folket som du fridde ut. Du ledet dem med din kraft til din hellige bolig. Folkene hørte det og skalv, angst grep dem som bor i Filisterland. Da ble Edoms høvdinger forferdet, Moabs mektige skalv, motet sviktet alle som bor i Kanaan. Angst og redsel kommer over dem, ved din veldige arm blir de som forsteinet, mens ditt folk drar forbi, HERRE, mens folket som du har vunnet, drar forbi. Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet som er din eiendom, på stedet du har gjort til din bolig, HERRE, helligdommen som dine hender har grunnlagt, HERRE. HERREN er konge til evig tid. Da faraos hester med vogner og ryttere gikk ut i havet, lot HERREN vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet. Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. Mirjam sang i vekselsang med dem
2 Mosebok 15:1-21 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høy og herlig; hest og kriger styrtet han ¬i sjøen. Herren er min kraft ¬og min styrke, og han er blitt min redning. Han er min Gud, ham vil jeg ¬love, min fars Gud, ham vil jeg ¬lovsynge. Herren er en stridsmann, Herren er hans navn. Faraos vogner og hans hær kastet han i sjøen; i Sivsjøen druknet hans ¬djerveste stridsmenn. Vannet fra havdypet ¬skjulte dem, de sank i dypet som stein. Din høyre hånd, Herre, ¬er herlig og sterk, din høyre hånd knuser ¬fiender, Herre. I din velde slår du ¬dine motstandere ned; du slipper løs din brennende ¬vrede, og den fortærer dem som halm. Ved ditt åndepust tårnet ¬vannet seg opp, bølgene stod som en voll, og dypets strømmer størknet. Fienden sa: «Jeg følger etter ¬og når dem igjen, deler bytte og stiller min trang ¬på dem. Jeg drar sverdet og utrydder dem ¬med min hånd.» Du blåste med din ånde, og havet dekket dem, de sank som bly ¬i det veldige vann. Hvem er som du blant gudene, ¬Herre? Hvem er som du, ¬så herlig og hellig, skremmende i storverk, underfull i gjerning? Du rakte ut din høyre hånd, da slukte jorden dem. I din godhet førte du det folket som du forløste. Du ledet dem med din kraft til din hellige bolig. Folkene hørte det og skalv, angst grep dem som bor ¬i Filisterland. Da ble Edoms høvdinger ¬forferdet, de mektige i Moab ble grepet ¬av redsel, alle som bor i Kanaan, ¬mistet motet. Angst og redsel kom over dem, ved din veldige arm ¬ble de stumme som stein, mens ditt folk drog fram, ¬Herre, mens folket som du hadde ¬vunnet, drog fram. Du førte dem ¬inn og plantet dem på fjellet som er din eiendom, på det stedet du har gjort ¬til din bolig, Herre, helligdommen som du har ¬grunnlagt med dine hender, Herre. Herren er konge for evig ¬og alltid. Da faraos hester fór ut i sjøen med vogner og menn, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen. Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. Mirjam sang fore: «Lovsyng Herren, for han er høy og herlig, hest og kriger styrtet han ¬i sjøen!»