2 Mosebok 14:1-31
2 Mosebok 14:1-31 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så talte Herren til Moses og sa: Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, midt imot Ba’al-Sefon. Der skal dere slå leir ved havet. Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne. Jeg vil forherde faraos hjerte, så han forfølger dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. - Og de gjorde så. Da nå kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette og lot Israel dra bort fra vår tjeneste? Så lot han spenne for vognen sin og tok sin hær med seg. Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vognene i Egypt. Krigsmenn var det på dem alle. For Herren forherdet faraos, egypterkongens hjerte, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd. Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet - alle faraos vogner og hestfolk og hele hans hær - ved Pi-Hakirot, foran Ba’al-Sefon. Da farao nærmet seg, så Israels barn opp, og fikk øye på egypterne som kom etter dem. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre! Og du, løft nå din stav og rekk din hånd ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bunnen. Men jeg vil forherde egypternes hjerte så de setter etter dere. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk. Egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min herlighet på farao, på hans vogner og hestfolk. Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk etter dem. Skystøtten, som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem. Slik kom den mellom egypternes leir og Israels leir. På den ene siden var den sky og mørke, på den andre siden lyste den opp natten. Og den ene leiren kom ikke innpå den andre hele natten. Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side. Da satte egypterne etter dem, alle faraos hester, hans vogner og hestfolk, og de fulgte dem til midt ut i havet. Men ved morgenvaktens tid så Herren fra ildstøtten og skystøtten ned på egypternes leir, og han skapte forvirring i egypternes leir. Han slo hjulene av vognene deres, så det ble tungt for dem å komme fram. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel! Herren strider for dem mot egypterne. Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. Så rakte Moses ut sin hånd over havet. Og da morgenen brøt fram, vendte vannet tilbake til sitt leie. Egypterne flyktet rett mot vannet, og Herren drev egypterne midt ut i havet. Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke én mann kom fra det med livet. Men Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side. Slik frelste Herren denne dagen Israel av egypternes hånd. Og Israel så egypterne ligge døde på havstranden. Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.
2 Mosebok 14:1-31 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Herren talte til Moses og sa: «Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet. Da vil Farao si om Israels barn: ‘De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen.’ Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.» Og de gjorde dette. Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot dem. De sa: «Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel overlate slavearbeidet til oss?» Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. Han tok med seg 600 av de beste vognene og de andre vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd. Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon. Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren. Da sa de til Moses: «Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Er ikke dette det vi talte til deg i Egypt, da vi sa: ‘La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne?’ For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.» Moses sa til folket: «Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn. Jeg, se, Jeg skal forherde egypternes hjerte, og de skal følge etter dem. Så skal Jeg bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, vognene og krigerne på vognene hans. Da skal egypterne kjenne at Jeg er Herren, når Jeg er blitt herliggjort gjennom Farao, vognene og krigerne på vognene hans.» Guds Engel, som gikk foran Israels fylking, flyttet seg og gikk bak dem. Og Skystøtten forlot plassen foran dem og stilte seg bak dem. Så kom Den mellom egypternes fylking og Israels fylking. På den ene siden var Den sky og mørke, og på den andre siden ga Den lys om natten, så den ene fylkingen ikke kom nær den andre hele natten. Så rakte Moses hånden ut over havet. Herren drev havet tilbake ved en kraftig østavind som blåste hele natten. Havet ble til tørt land, og vannet ble kløvd. Så gikk Israels barn midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side. Egypterne forfulgte dem, og alle Faraos hester, vogner og krigerne på vognene hans kom etter dem ut mot midten av havet. Da skjedde det: Under morgenvakten så Herren ned på egypternes fylking fra ild- og skystøtten, og Han sendte forvirring blant egypternes fylking. Han slo hjulene av vognene, så det ble tungt å kjøre videre. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren strider for dem mot egypterne.» Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, vognene og krigerne på vognene deres.» Moses rakte hånden ut over havet. Da morgenen grydde, vendte havet tilbake til sitt vanlige nivå, mens egypterne flyktet rett ut i det. Herren styrtet egypterne midt ut i havet. Så rant vannet tilbake og dekket vognene, krigerne på vognene og hele Faraos hær, som hadde satt etter dem ut i havet. Ikke én av dem kom seg unna. Men Israels barn hadde gått på tørr grunn midt gjennom havet, og vannet sto som en mur for dem både på høyre og venstre side. Slik frelste Herren Israel fra egypternes hånd på den dagen, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved havet. Israel fikk se Herrens mektige hånd, som Han hadde brukt mot Egypt. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og Hans tjener Moses.
2 Mosebok 14:1-31 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og Herren talte til Moses og sa: Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'l-Sefon, der skal I slå leir ved havet. Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne. Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så. Da det nu blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste? Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig. Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle. For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd. Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'l-Sefon. Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten? Var det ikke det vi sa til dig i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen? Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere. Herren skal stride for eder, og I skal være stille. Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til mig? Si til Israels barn at de skal bryte op! Løft nu du op din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennem havet på det tørre. Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter efter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk. Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk. Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte sig bak dem, så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten. Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk. Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild-og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir, og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne. Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet. Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem. Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden. Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
2 Mosebok 14:1-31 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
HERREN sa til Moses: «Si til israelittene at de skal snu om og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet! Foran Baal-Safon, midt imot byen, skal dere slå leir ved havet. Så kommer farao til å si at israelittene har gått seg vill i landet, og at ørkenen har stengt dem inne. Jeg vil gjøre faraos hjerte ubøyelig, så han setter etter dem. Da skal jeg vise min herlighet på farao og hele hans hær. Og egypterne skal kjenne at jeg er HERREN.» Dette gjorde israelittene. Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, kom han og tjenerne hans på andre tanker om folket. «Hva er det vi har gjort?» sa de. «Vi lot israelittene dra fra slavearbeidet hos oss!» Så spente han for vognen sin og tok hæren med seg. Han tok 600 av de beste vognene og hva som ellers fantes av vogner i Egypt, og offiserer til hver av dem. For HERREN gjorde hjertet til farao, kongen i Egypt, ubøyelig, så han satte etter israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd. Egypterne satte etter dem med alle vognene, hestene og rytterne, hele faraos hær. De nådde dem igjen ved Pi-Hahirot, der de lå i leir ved havet, foran Baal-Safon. Da farao nærmet seg, så israelittene opp og fikk øye på egypterne som kom etter dem. De ble grepet av stor frykt og ropte til HERREN. De sa til Moses: «Fantes det ikke graver nok i Egypt siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor førte du oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred, vi vil arbeide for egypterne! Det er bedre for oss å arbeide for dem enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at HERREN frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. HERREN skal stride for dere, og dere skal være stille.» HERREN sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. Egypterne skal kjenne at jeg er HERREN når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. Da rakte Moses hånden ut over havet, og HERREN drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet. Men ved morgenvakten så HERREN ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og han skapte forvirring blant dem. Han låste hjulene på vognene deres så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene! For HERREN kjemper for dem mot egypterne.» Da sa HERREN til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over vognene og rytterne deres!» Så rakte Moses hånden ut over havet, og ved morgengry vendte vannet tilbake. Egypterne flyktet rett imot det, og HERREN styrtet dem midt ut i havet. Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og rytterne i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i havet. Ikke én mann overlevde. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. Den dagen frelste HERREN Israel fra egypternes hånd. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. Da de så det storverk HERREN hadde gjort mot egypterne, fryktet folket HERREN, og de trodde på HERREN og på Moses, hans tjener.
2 Mosebok 14:1-31 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Siden sa Herren til Moses: «Si til israelittene at de skal snu om og slå leir foran Pi-Hakirot, rett imot Ba’al-Safon, mellom Migdol og havet! Der skal dere slå leir nede ved sjøen. Så kommer farao til å tenke at israelittene har gått seg vill i landet og ikke finner ut av ørkenen igjen. Og jeg vil forherde ham, så han setter etter dem. Da skal jeg vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær. Og egypterne skal sanne at jeg er Herren.» Israelittene gjorde som Herren sa. Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet de sinn, både han og mennene hans. «Hva er det vi har gjort,» sa de, «vi som slapp Israel fri fra arbeidet hos oss!» Så spente han for vognen og tok hæren sin med seg. Han tok seks hundre av de beste vognene og alle de andre vognene i Egypt, og djerve stridsmenn var det på dem alle. For Herren forherdet farao, kongen i Egypt, så han satte etter israelittene, da de drog ut med fast forsett. Egypterne satte etter dem med alle vognene og hestfolket, ja, hele faraos hær, og nådde dem igjen ved Pi-Hakirot, der de lå i leir nede ved sjøen, rett imot Ba’al-Safon. Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen. Jeg vil forherde egypterne så de setter etter dere. Og jeg skal vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær, på vognene og hestfolket hans. Egypterne skal få kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min makt på farao og vognene og hestfolket hans.» Guds engel, som gikk foran Israels hær, byttet nå plass og gikk etter folket. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem, så den kom mellom egypternes hær og Israels hær. På den ene siden var skyen mørk, og på den andre siden lyste den opp natten, og hærene kom ikke inn på hverandre hele natten. Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østavind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom fram. Vannet skilte seg, og israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider. Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og hestfolk og fulgte dem midt ut i sjøen. Men tidlig om morgenen så Herren ned på egypterhæren fra ild- og skystøtten og skapte forvirring blant dem. Han slo hjulene av vognene deres, så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! Herren strider for dem mot egypterne.» Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så skal vannet komme tilbake over egypterne, over vognene og hestfolket deres!» Så rakte Moses hånden ut over sjøen, og da morgenen brøt fram, vendte vannet tilbake til sitt gamle leie. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren drev dem midt ut i sjøen. Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i sjøen. Ikke én mann kom fra det med livet. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider. Slik reddet Herren Israel fra egypterne den dagen. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. Da de så det storverk Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet de Herren, og de trodde på ham og på hans tjener Moses.