2 Mosebok 1:1-22
2 Mosebok 1:1-22 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt. De kom sammen med Jakob, hver med sitt hus: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar, Sebulon og Benjamin, Dan og Naftali, Gad og Asjer. De som stammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt. Så døde Josef og alle hans brødre og hele dette slektleddet. Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt, de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet. Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef. Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med fiendene våre og stride mot oss og dra ut fra landet. Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for farao to forrådsbyer, Pitom og Ra’amses. Men jo mer de plaget dem, dess flere ble de og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn. Egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg. De forbitret livet for dem med hardt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene - alt det slavearbeidet som de tvang dem til å gjøre. Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene - den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.
2 Mosebok 1:1-22 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt – hver mann og hans hus kom sammen med Jakob: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Jissakar, Sebulon og Benjamin, Dan, Naftali, Gad og Asjer. Alle sjeler som stammet fra Jakobs liv, var i alt 70 sjeler, for Josef var allerede i Egypt. Josef døde. Det gjorde også alle brødrene hans og hele det slektsleddet. Men Israels barn var fruktbare og ble til en stor mengde. De ble mange og over all måte tallrike. Landet ble fylt opp av dem. Nå steg det fram en ny konge over Egypt, en konge som ikke kjente Josef. Han sa til folket sitt: «Se, Israels barns folk er større og mektigere enn oss. Kom, la oss gå viselig fram mot dem, så de ikke skal bli enda flere. For om det skulle skje at det brøt ut krig, kunne de slå seg sammen med fiendene våre, kjempe imot oss og dra opp fra landet.» Derfor satte de slavevoktere over dem for å undertrykke dem med tunge byrder. De bygde opplagsbyer for Farao: Pitom og Ramses. Men jo mer de undertrykte dem, desto flere ble de og bredte seg utover. Og de hadde angst for Israels barn. Derfor la egypterne hardt slavearbeid på Israels barn. De gjorde livet surt for dem med tungt slavearbeid, med leire, med murstein og med all slags slavearbeid på markene. Alt slavearbeidet de tvang dem til å gjøre, var hardt. Da talte kongen i Egypt til hebreernes jordmødre. Den ene hadde navnet Sjifra, og den andre hadde navnet Pua. Han sa til dem: «Når dere forløser hebreerkvinnene, skal dere se etter i fødestolene. Hvis det er en sønn, skal dere drepe ham. Men hvis det er en datter, skal dere la henne leve.» Men jordmødrene fryktet Gud, og de gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve. Så kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?» Jordmødrene sa til Farao: «Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinnene. For de er livskraftige, og de føder før jordmødrene kommer til dem.» Derfor lot Gud det gå godt for jordmødrene, og folket ble større og ble enda mektigere. Fordi jordmødrene fryktet Gud, skjedde det at Han sørget for deres hus. Så bød Farao hele folket og sa: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.»
2 Mosebok 1:1-22 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar, Sebulon og Benjamin, Dan og Naftali, Gad og Aser. De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten. Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt. Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem. Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef. Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi. Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet. Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'mses. Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn. Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig, og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre. Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre (den ene av dem hette Sifra og den andre Pua:) Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve. Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve. Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve? Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født. Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom. Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, {for Israels barn} skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
2 Mosebok 1:1-22 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt; de kom sammen med Jakob, hver med sin husstand: Ruben, Simon, Levi og Juda, Jissakar, Sebulon og Benjamin, Dan og Naftali, Gad og Asjer. Det var i alt sytti personer som stammet fra Jakob. Josef var allerede i Egypt. Så døde Josef og alle brødrene hans og hele dette slektsleddet. Men israelittene var fruktbare, de økte, ble mange og svært tallrike. Hele landet ble fullt av dem. Det sto fram en ny konge i Egypt, en som ikke visste om Josef. Han sa til folket sitt: «Se, Israelsfolket er blitt for stort og tallrikt for oss. Kom, la oss gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda flere! For blir det krig, slår de seg kanskje sammen med fiendene våre, kjemper mot oss og drar fra landet.» De satte så oppsynsmenn over israelittene for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge to forrådsbyer for farao, Pitom og Ramses. Men jo mer de ble plaget, jo flere ble de, og jo mer bredte de seg ut. Og egypterne ble redde for israelittene. De tvang israelittene til slavearbeid og gjorde livet bittert for dem. De påla dem hardt arbeid med leire og teglstein og all slags arbeid ute på marken. Alt dette slavearbeidet ble israelittene tvunget til å gjøre. Kongen i Egypt sa til hebreernes jordmødre – den ene het Sjifra og den andre Pua: «Når dere hjelper hebreerkvinnene til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham; er det en jente, skal hun få leve.» Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen hadde sagt til dem. De lot guttene leve. Da kalte egypterkongen jordmødrene til seg og sa: «Hvorfor gjør dere dette? Dere lar guttene leve!» Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født.» Da gjorde Gud vel imot jordmødrene, og folket ble stort og svært tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. Da befalte farao hele folket sitt: «Hver nyfødt gutt skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve!»
2 Mosebok 1:1-22 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt sammen med Jakob, hver med sin familie: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Sebulon, Benjamin, Dan, Naftali, Gad og Asjer. De som stammet fra Jakob, var i alt sytti personer. Josef var allerede før i Egypt. Så døde Josef og alle hans brødre og hele deres slektledd. Men israelittene var fruktbare og ble mange; de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i hele landet. Da kom det en ny konge over Egypt som ikke visste noe om Josef. Han sa til sitt folk: «Se, Israels-folket er større og sterkere enn vi. La oss fare klokt fram, så de ikke blir enda tallrikere! For kommer det krig, slår de seg kanskje sammen med fiendene våre, strider mot oss og drar fra landet!» Så satte egypterne fogder over israelittene. De skulle plage dem med tvangsarbeid. Israelittene måtte bygge to byer med lagerhus for farao; det var Pitom og Ramses. Men jo mer egypterne plaget dem, dess flere ble de, og dess mer bredte de seg, så egypterne ble redde for dem. De tvang israelittene til å trelle for seg og gjorde livet surt for dem med hardt arbeid i leirtakene og teglverkene og med allslags jordarbeid. Alt dette trellearbeidet tvang de israelittene til å gjøre. Kongen i Egypt sa til hebreerkvinnenes jordmødre – den ene hette Sjifra og den andre Pua: «Når dere hjelper en hebreerkvinne til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det da en gutt, skal dere drepe ham; er det en pike, kan hun få leve.» Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen bød dem; de lot guttene leve. Da kalte kongen jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor gjør dere dette og lar guttene leve?» Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke slik som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.» Da gjorde Gud vel imot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem etterkommere. Da gav farao alle folkene sine dette påbud: «Hver sønn som blir født hos hebreerne, skal dere kaste i Nilen; men døtrene skal dere la leve!»