Ester 8:1-17Del

Ester 8:1-17 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester det huset som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne. Kongen trakk av signetringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus. Ester vendte seg igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avverge agagitten Hamans ondskap og den planen han hadde lagt mot jødene. Kongen rakte ut gullstaven mot Ester. Da reiste Ester seg opp og trådte fram for kongen. Og hun sa: Synes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans øyne, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli skrevet en ordre om å tilbakekalle de brevene som agagitten Haman, Hammedatas sønn, pønsket ut og skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper. Hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme folket mitt? Hvordan skulle jeg kunne se på at ætten min går til grunne? Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han ville legge hånd på jødene. Så skriv nå dere brev om jødene i kongens navn, slik som dere finner for godt, og forsegl det med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles. Så ble da straks kongens skrivere kalt sammen på den tjuetredje dagen i den tredje måneden, det er måneden sivan, og det ble skrevet nøyaktig som Mordekai bød, til jødene og til satrapene og landshøvdingene og fyrster i landene fra India like til Etiopia, ett hundre og tjuesju landskaper. Til hvert landskap ble det skrevet med dets skrifttegn og til hvert folk på dets språk, også til jødene med deres skrifttegn og på deres språk. Han skrev i kong Ahasverus’ navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller. I brevene sto det at kongen ga jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. Og i hvert folk og landskap fikk de lov til å ødelegge, drepe og utrydde alle væpnede skarer som angrep dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods, alt på én og samme dag i alle kong Ahasverus’ landskaper, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. For at befalingen skulle bli kjent i hvert landskap, ble en avskrift av brevet kunngjort for alle jødene, så jødene kunne holde seg rede til den dagen og hevne seg på fiendene sine. På kongens befaling dro ilbudene, som red på kongelige travere, av sted i største hast så snart befalingen var utstedt i borgen Susan. Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig kledning av blått purpur og hvitt lin og med stor gullkrone og en kappe av hvitt lin og rødt purpur. Og byen Susan jublet høyt og gledet seg. Hos jødene var det nå lys og glede og fryd og ære. I hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling nådde fram, ble det glede og fryd blant jødene med gjestebud og høytid. Og mange av folkene i landet ga seg ut for å være jøder, for frykt for jødene var falt på dem.

Ester 8:1-17 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Huset til Haman, jødenes fiende, ga kong Ahasverus samme dag til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongens ansikt, for Ester hadde fortalt om slektskapet til henne. Da tok kongen av seg signetringen sin, den han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus. Ester talte igjen for kongens ansikt, falt ned foran ham og bønnfalt om nåde med tårer, så agagitten Hamans ondskap og den onde planen han hadde tenkt ut mot jødene, kunne gjøres til intet. Kongen rakte fram gullsepteret sitt mot Ester. Da reiste Ester seg og stilte seg for kongens ansikt. Hun sa: «Hvis kongen synes godt om det og jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis kongen ser at denne saken er rett og jeg er god i hans øyne, så la et skriv sendes ut for å tilbakekalle skrivene som er utformet av Haman, agagitten Hammedatas sønn. Han skrev dem for å utslette jødene i alle kongens provinser. For hvordan kunne jeg holde ut å se det onde ramme mitt folk? Hvordan kunne jeg holde ut å se at min slekt ble fullstendig utryddet?» Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og jøden Mordekai: «Sannelig, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og de har hengt ham i tregalgen fordi han ville legge hånd på jødene. Nå kan dere selv lage et skriv om jødene, slik det er best i deres øyne, og i kongens navn. Dere skal forsegle det med kongens signetring. For det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke omgjøres.» Samtidig ble kongens skrivere tilkalt. Det var i den tredje måneden, som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen. Alt ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte, både til jødene, satrapene, stattholderne og fyrstene i provinsene fra India til Kusj, 127 provinser i alt, til hver provins med den skriften som ble brukt der, og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene med deres skrift og på deres språk. Han skrev i kong Ahasverus’ navn og forseglet det med kongens signetring. Så sendte han ridende ilbud av sted med brevene. De red på kongelige hester, som var avlet fra de raskeste hingster. I disse brevene ga kongen jødene i hver eneste by lov til å samle seg og beskytte sine liv, å utslette, drepe og utrydde alle krefter i ethvert folk eller i enhver provins som ville komme og angripe dem, både små barn og kvinner, og rett til å prisgi det de eide til å plyndres. Alt dette kunne de gjøre på én dag i alle provinsene til kong Ahasverus, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden adar. En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være klare til å hevne seg på fiendene sine den dagen. Ilbudene på de kongelige hestene, skyndte seg å dra ut og for omkring etter kongens befaling. Brevet ble vedtatt som lov i borgen Susan. Så gikk Mordekai bort fra kongens ansikt, iført kongelig skrud i fiolett og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susan var full av glede. Hos jødene var det lys og glede, fryd og ære. I hver provins og by, overalt hvor kongens ord og lov kom, ble det fryd og glede, høytid og helligdag blant jødene. Da slo mange av landets folk seg sammen med jøder, fordi frykt for jødene var kommet over dem.

Ester 8:1-17 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne. Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus. Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene. Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen. Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper. Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang? Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene. Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles. Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned (det er måneden sivan) og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål. Han skrev i kong Ahasverus'navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller, og i dem stod at kongen gav jødene i hver by lov til å slå sig sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap å ødelegge, drepe og utrydde alle væbnede skarer som angrep dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods, alt på en og samme dag i alle kong Ahasverus'landskaper, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar. Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så jødene kunde holde sig rede til den dag og hevne sig på sine fiender. På kongens bud drog ilbudene, som red på de kongelige travere, avsted i største hast så snart befalingen var utferdiget i borgen Susan. Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig klædning av blått purpur og hvitt linnet og med en stor gullkrone og en kåpe av hvitt bomullstøi og rødt purpur; og byen Susan jublet høit og gledet sig. Hos jødene var det nu lys og glede og fryd og ære, og i hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det glede og fryd blandt jødene med gjestebud og høitid; og mange av folkene i landet blev jøder, for frykt for jødene var falt på dem.

Ester 8:1-17 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester det huset som Haman, jødenes motstander, hadde hatt. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvor nær han sto henne. Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman. Siden snakket Ester enda en gang med kongen. Hun falt ned for føttene hans, og gråtende tryglet hun ham om å stanse de onde planene som Haman, agagitten, hadde lagt mot jødene. Kongen rettet gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen og sa: «Dersom kongen finner det for godt og han ser på meg med velvilje, om saken er rett for kongen og han synes godt om meg, så skriv og kall tilbake brevene fra Haman, sønn av Hammedata, agagitten, dem som han skrev da han la planer om å gjøre ende på jødene i alle kongens provinser. Hvordan skal jeg makte å se på det onde som ellers vil ramme mitt folk, og hvordan skal jeg makte å se på at min slekt blir ødelagt?» Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og selv er han blitt hengt på en påle fordi han ville legge hånd på jødene. Sett nå opp et skriv om jødene i kongens navn, slik dere finner det best, og sett kongens segl på det med signetringen hans. For et skriv som er utstedt i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke kalles tilbake.» Kongens skrivere ble straks kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, det er måneden sivan. De skrev alt ned slik Mordekai befalte, til jødene og til satrapene, stattholderne og lederne i provinsene fra India til Kusj, 127 i alt, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket, også til jødene med den skriften de brukte og på det språket de snakket. Brevene ble skrevet i kong Xerxes' navn, forseglet med kongens signetring og sendt med ilbud som red på raske hester fra kongens egen stall. Der sto det at kongen ga jødene i hver by lov til å stå sammen og forsvare sitt eget liv. De kunne utrydde, drepe og gjøre ende på enhver væpnet styrke i alle folk og provinser som angrep dem, også barn og kvinner. Eiendommene deres kunne de plyndre. Alt skulle skje på en og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være forberedt på denne dagen og hevne seg over fiendene sine. På kongens ord red ilbudene av gårde på kongens hester i stor fart så snart denne loven var gitt i borgen Susa. Mordekai dro ut fra kongen i kongelige klær i purpurblått og hvitt. Han bar en stor gullkrone og en kappe av lin og rødt purpur. Og byen Susa jublet og gledet seg. Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet. I hver provins og i hver by, så langt som kongens ord og befaling nådde, ble det glede og fryd blant jødene, en dag for fest og feiring. Og blant folkene i landet erklærte mange seg som jøder. For det hadde kommet over dem en redsel for jødene.

Ester 8:1-17 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Samme dagen gav kong Xerxes dronning Ester det huset som jødefienden Haman hadde hatt. Og Mordekai fikk komme fram for kongen; for Ester hadde fortalt hva han hadde vært for henne. Kongen tok av seg seglringen som han hadde tatt tilbake fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus. Siden talte Ester enda en gang med kongen. Hun kastet seg gråtende ned for hans føtter og bønnfalt ham om å avverge den onde planen som Haman av Agag-ætten hadde lagt mot jødene. Kongen rakte gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen og sa: «Hvis kongen så synes, og hvis kongen har godvilje for meg og finner det rett, og så sant kongen holder av meg, så send brev og kall tilbake det skrivet som Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten satte opp, da han hadde lagt plan om å utrydde jødene i alle kongens provinser. For hvordan skulle jeg tåle å se på den ulykken som ellers vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg tåle å se at min ætt går under?» Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Dere vet at jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er blitt hengt i galgen fordi han stod jødene etter livet. Nå skal dere i kongens navn sette opp et skriv om jødene, slik som dere finner det best, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er utstedt i kongens navn og forseglet med hans seglring, kan ikke kalles tilbake.» Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk. Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller. I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer. Dette skulle gjelde i alle folk og provinser. Alt skulle skje på en og samme dag i alle kong Xerxes’ provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar. Avskrift av brevet skulle sendes til hver provins og forordningen kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være forberedt når dagen kom, og ta hevn over sine fiender. Så snart forordningen var utstedt i borgen Susa, red ilbudene av sted på kongens travere i stor hast, slik kongen hadde påbudt. Mordekai gikk ut fra kongen i en kongelig drakt av fiolett purpur og hvitt lin. Han bar et stort diadem av gull og en kappe av lin og rødt purpur. Og i byen Susa rådde jubel og glede. Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet. I hver provins og hver eneste by, ja, overalt der kongens forordning nådde fram, ble det glede og fryd hos jødene. De holdt gjestebud og fest, og det var mange av de andre folkene i landet som sluttet seg til dem; for det hadde kommet over dem en redsel for jødene.