Ester 7:1-10
Ester 7:1-10 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester. Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne andre dagen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Du skal få det du ber om! Og hva ditt ønske enn er, så skal det bli oppfylt, om det så var halvdelen av riket! Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og synes det kongen godt, så la meg få beholde livet, det er min bønn, og la folket mitt få beholde livet, det er mitt ønske! For vi er solgt, både jeg og folket mitt, til å ødelegges, drepes og utryddes. Var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd stille, for den ulykken ville ikke være stor nok til å bry kongen med. Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet seg til å gjøre slikt? Ester svarte: En motstander og fiende! Denne onde Haman der! - da ble Haman forferdet for kongens og dronningens øyne. Kongen reiste seg i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshagen. Men Haman ble tilbake for å be dronning Ester om sitt liv. For han skjønte at kongen hadde besluttet at det skulle gå ham ille. Da så kongen kom tilbake fra slottshagen til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøyd over den benken som Ester satt på. Da sa kongen: Tør han til og med øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? - Ikke før var dette ordet gått ut av kongens munn, før de dekket til Hamans ansikt. Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høy. Han har selv latt den gjøre i stand for Mordekai, han som med sine ord en gang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den! Så hengte de Haman i den galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
Ester 7:1-10 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så gikk kongen og Haman til gjestebud hos dronning Ester. På den andre dagen, mens vinen ble servert under gjestebudet, sa kongen igjen til Ester: «Hva ber du om, dronning Ester? Det skal bli gitt deg! Hva ønsker du? Om det så gjelder inntil halve kongeriket, skal det oppfylles.» Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet velvilje i kongens øyne, og hvis kongen synes godt om det, la meg da få mitt eget liv og mitt eget folk, det er mitt ønske. For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å utslettes, drepes og utryddes. Var vi bare solgt til å være slaver og slavinner, kunne jeg tidd stille, selv om fienden aldri kunne gitt erstatning for kongens tap.» Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har et hjerte som har fått ham til å gjøre dette?» Ester svarte: «Fienden er en mann, denne onde Haman.» Da ble Haman slått av skrekk for kongen og dronningen. Da reiste kongen seg opp i sinne og forlot gjestebudet mens vinen ble servert. Han gikk inn i slottshagen. Men Haman ble igjen for å be Ester, dronningen, om sitt liv, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for å gjøre ham ondt. Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset hvor det var gjestebud og vinservering, hadde Haman ramlet tvers over sofaen der Ester satt. Da sa kongen: «Vil han også overfalle dronningen her hos meg i huset?» Straks dette ordet hadde gått ut av kongens munn, dekket de over ansiktet til Haman. Harbona, en av hoffmennene, sa da: «Se! Haman lagde en tregalge for Mordekai, han som talte det gode til beste for kongen. Tregalgen er 50 alen høy, og den står nå ved huset til Haman.» Da sa kongen: «Heng ham i den!» Så hengte de Haman i tregalgen han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la seg.
Ester 7:1-10 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester. Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne annen dag til Ester: Hvad er din bønn, dronning Ester? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles. Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øine, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli mig gitt på min bønn, og mitt folks liv efter mitt ønske! For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være træler og trælkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nu er vår fiende ikke i stand til å oprette kongens tap. Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til å gjøre så? Ester svarte: En motstander og fiende, denne onde Haman der! Da blev Haman forferdet for kongens og dronningens åsyn. Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for å be dronning Ester om sitt liv; for han skjønte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke. Da så kongen kom tilbake fra slottshaven til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøid over den benk som Ester satt på; da sa kongen: Tør han endog øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke før var dette ord gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt. Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høi, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den! Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig.
Ester 7:1-10 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Kongen og Haman kom til festen hos dronning Ester. Også den andre dagen sa kongen til Ester mens de satt og drakk vin: «Er det noe du vil be om, dronning Ester, så skal du få det. Har du et ønske, om det så er halve riket, skal det bli oppfylt.» Da svarte dronning Ester: «Dersom kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt eget folk, det er mitt ønske. For jeg og mitt folk er blitt solgt til utryddelse, drap og undergang. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. For en slik ulykke hadde ikke vært noe å bry kongen med.» Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har hjertet fylt av slike planer?» Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman.» Haman dirret av skrekk foran kongen og dronningen. Kongen reiste seg i sinne. Han gikk fra drikkelaget og ut i slottshagen. Men Haman ble stående foran dronning Ester. Han ville be for livet sitt, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å gjøre ham ondt. Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der drikkelaget var, lå Haman over benken som Ester satt på. Kongen ropte: «Vil han til og med forgripe seg på dronningen, og det her i mitt eget hus?» Ikke før var disse ordene kommet ut av kongens munn, så dekket de ansiktet til Haman. Da sa Harbona, en av kongens evnukker: «Se, Haman har satt opp en påle for Mordekai, han som en gang reddet kongen gjennom det han fortalte. Den står ved Hamans hus og er femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham i den.» Så hengte de Haman i pålen som han selv hadde reist for Mordekai, og kongens sinne la seg.
Ester 7:1-10 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester. Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne gangen til Ester: «Er det noe du vil be meg om, skal du få det. Om det så er halve riket du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.» Da svarte dronning Ester: «Dersom du har godvilje for meg, konge, og dersom du synes det er rett, så unn meg livet fordi jeg ber om det, og unn mitt folk livet fordi jeg ønsker det. For både jeg og mitt folk er solgt til å bli utryddet, drept og utslettet. Var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, skulle jeg ikke ha sagt noe. Da ville ikke vår ulykke ha vært noe å bry kongen med.» Kong Xerxes tok til orde igjen og spurte dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har våget seg til å gjøre noe slikt?» Ester svarte: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» Da ble Haman livende redd for kongen og dronningen. Kongen reiste seg i harme og gikk fra drikkelaget ut i slottshagen. Men Haman ble stående for å be dronning Ester om å spare hans liv; for han skjønte at kongen hadde satt seg fore å føre ulykke over ham. Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der gjestebudet ble holdt, lå Haman bøyd over den benken som Ester satt på. Da ropte kongen: «Vil du til og med gjøre vold mot dronningen her i mitt eget hus!» Ikke før var ordene ute av kongens munn, så dekket tjenerne Hamans ansikt. Harbona, en av de hoffmennene som gjorde tjeneste hos kongen, sa: «Se, ved huset til Haman står det en galge som er femti alen høy. Den har Haman fått laget til Mordekai, han som gjorde kongen så stor en tjeneste.» Da sa kongen: «Heng ham i den!» Så hengte de Haman i den galgen som han hadde reist for Mordekai. Og kongens harme la seg.