Ester 2:1-18Del

Ester 2:1-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da det var gått en tid, og kongens vrede hadde lagt seg, kom han igjen til å tenke på Vasjti og det hun hadde gjort, og det som var besluttet om henne. Da sa kongens menn som gjorde tjeneste hos ham: En skulle lete etter vakre unge jomfruer for kongen. Kongen skulle sette menn i alle sitt rikes landskaper til å samle alle vakre unge jomfruer til kvinnenes hus i borgen Susan under tilsyn av kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren. La dem så få salver til å salve seg med, og så kan den unge piken som behager kongen, bli dronning i Vasjtis sted! Det rådet syntes kongen godt om, og han gjorde så. I borgen Susan var det den gang en jødisk mann som hette Mordekai. Han var sønn av Ja’ir, som var sønn av Sjime’i og sønnesønn av Kis, av Benjamins stamme. Han var blitt bortført fra Jerusalem av Babels konge Nebukadnesar, sammen med Judas konge Jekonja og alle de andre fangene. Han var fosterfar til Hadassa*, det er Ester**, en datter av hans onkel. For hun hadde verken far eller mor. Den unge piken var velskapt og vakker. Da hennes far og mor døde, hadde Mordekai tatt henne til seg som sin egen datter. Da nå kongens bud og befaling ble kjent, og mange unge piker ble samlet til borgen Susan under Hegais tilsyn, da ble også Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hegai, kvinnevokteren. Den unge piken behaget ham og vant hans godvilje. Derfor skyndte han seg med å gi henne salver til å salve seg med og den maten hun skulle ha, og de sju unge pikene fra kongens hus som var sett ut til å tjene henne. Og han lot henne og hennes piker flytte inn i det beste rommet i kvinnehuset. Ester hadde ikke sagt noe om sitt folk og sin ætt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si noe om det. Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva de gjorde med henne. Før turen kom til en av de unge pikene, og hun skulle gå inn til kong Ahasverus, var det fastsatt en tid på tolv måneder. For så lang tid gikk det med til å salve dem, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner. Når så den unge piken gikk inn til kongen, fikk hun ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus alt det hun ba om. Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset og sto siden under tilsyn av kongens hoffmann Sja’asgas, medhustruenes vokter. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde slik hu til henne at hun ble kalt til ham med navns nevnelse. Da turen til å gå inn til kongen kom til Ester, datter av Abihajil, som var onkel til hennes fosterfar Mordekai, krevde hun ikke annet enn det som kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren, rådet til. Og Ester vant godvilje hos alle som så henne. Ester ble hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden, det er måneden tebet, i hans regjerings sjuende år. Kongen fikk Ester mer kjær enn alle de andre kvinnene. Hun vant nåde og velvilje hos ham fremfor alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted. Og kongen holdt et stort gjestebud for alle sine stormenn og tjenere til ære for Ester. Han etterga skatter og delte ut gaver i landskapene, som det høvde seg for en konge.

Ester 2:1-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Etter at dette hadde hendt og kong Ahasverus’ vrede hadde lagt seg, husket han igjen på Vasjti, hva hun hadde gjort, og det som var bestemt om henne. Kongens tjenere som tjente hos ham, sa da: «Det må letes etter vakre, unge jomfruer til kongen. Kongen må utnevne tilsynsmenn i alle landområdene av riket, så de kan samle alle de vakre unge jomfruene i borgen Susan, i kvinnenes bolig, under tilsyn av Hegai, kongens hoffmann, kvinnenes tilsynsmann. Gi dem kosmetikk så de kan gjøre seg vakre. Da skal den unge kvinnen som er vakrest i kongens øyne, bli dronning i stedet for Vasjti.» Dette rådet syntes kongen godt om, og han handlet deretter. I borgen Susan var det den gang en jøde som het Mordekai, sønn av Ja’ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en benjaminitt. Kisj var blitt bortført fra Jerusalem med de fangene som ble bortført sammen med Jekonja, kongen av Juda. Det var ham Nebukadnesar, Babels konge, hadde bortført. Han hadde oppfostret Hadassa, det er Ester, hans farbrors datter, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen hadde en nydelig skikkelse og var vakker å se på. Da hennes far og mor døde, adopterte Mordekai henne som sin egen datter. Det skjedde slik: Kongens ord og befaling ble hørt, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susan, under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott under tilsyn av Hegai, kvinnenes tilsynsmann. Den unge kvinnen var vakker i hans øyne, og fikk bare mer og mer velvilje hos ham. Derfor var han snar med å skaffe henne det hun trengte av kosmetikk, foruten det hun skulle ha til mat. Så fikk hun sju utvalgte tjenestepiker fra kongens slott, og han sørget for at hun og tjenestepikene flyttet inn i den beste delen av kvinnenes hus. Ester hadde ikke avslørt noe om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å holde det hemmelig. Hver dag vandret Mordekai fram og tilbake utenfor forgården til kvinnenes bolig for å få kjennskap til om Ester hadde fred, og hva som skjedde med henne. Hver av de unge kvinnene fikk etter tur komme inn til kong Ahasverus etter å ha fullført tolv måneders forberedelse, etter de forskrifter som gjaldt for kvinnene. For slik skulle dagene brukes for å gjøre dem vakre: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og annen kosmetikk for å gjøre kvinnene vakre. Slik skulle da den unge kvinnen gå inn til kongen, og hun fikk alt det hun ønsket å ta med seg fra kvinnenes hus inn i kongens hus. Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sja’asgas, kongens hoffmann, som hadde tilsyn med medhustruene. Hun skulle ikke komme inn til kongen igjen med mindre kongen hadde behag i henne og kalte henne ved navn. Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, farbror til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som sin egen datter. Hun skulle gå inn til kongen, og hun ba ikke om noe, bortsett fra det Hegai, kongens hoffmann, kvinnenes tilsynsmann, anbefalte. Ester fant velvilje for alles øyne, hos alle som så henne. Så ble Ester ført til kong Ahasverus, inn i hans kongelige slott, i den tiende måneden, som er måneden tebet, i det sjuende året han regjerte som konge. Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun sto fram i yndest og velvilje hos ham, mer enn alle de andre jomfruene. Han satte den kongelige kronen på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti. Kongen lagde et stort gjestebud for alle de fornemme menn og tjenerne sine, «Esters gjestebud». Han fastsatte en høytid som skulle holdes i alle provinsene og ga gaver, rundhåndet som en konge.

Ester 2:1-18 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Da nogen tid var gått, og kongens vrede hadde lagt sig, kom han atter til å tenke på Vasti og det hun hadde gjort, og det som var besluttet om henne. Da sa kongens menn som gjorde tjeneste hos ham: Der skulde letes efter unge og fagre jomfruer for kongen, og kongen skulde sette menn i alle sitt rikes landskaper til å samle alle unge og fagre jomfruer til kvinnenes hus i borgen Susan under tilsyn av kongens hoffmann Hege, kvinnevokteren, og la dem få salver til å salve sig med, og så skulde den unge pike som behager kongen, bli dronning i Vastis sted! Det råd syntes kongen godt om, og han gjorde så. I borgen Susan var det dengang en jødisk mann som hette Mordekai; han var sønn av Ja'r, som var sønn av Sime' og sønnesønn av Kis, av Benjamins ætt. Han var blitt bortført fra Jerusalem med de fanger som blev bortført sammen med Judas konge Jekonja da han blev bortført av Babels konge Nebukadnesar. Han var fosterfar til Hadassa, det er Ester, en datter av hans farbror; for hun hadde hverken far eller mor. Den unge pike var velskapt og fager, og da hennes far og mor døde, hadde Mordekai tatt henne til sig som sin egen datter. Da nu kongens bud og befaling blev kjent, og mange unge piker samledes til borgen Susan under Hegais tilsyn, da blev også Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hegai, kvinnevokteren. Den unge pike behaget ham og vant hans yndest; derfor skyndte han sig med å gi henne salver til å salve sig med og den mat hun skulde ha, og de syv unge piker fra kongens hus som var utsett til å tjene henne; og han lot henne og hennes piker flytte inn i de beste rum i kvinnehuset. Ester hadde ikke sagt noget om sitt folk og sin ætt; for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulde si noget om det. Hver eneste dag gikk Mordekai frem og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvorledes det stod til med Ester, og hvad de gjorde med henne. Nu var det så at når raden kom til en av de unge piker at hun skulde gå inn til kong Ahasverus, efterat der i tolv måneder var blitt gjort med henne således som det var foreskrevet om kvinnene (for så lang tid gikk det med til deres salving, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner) når da den unge pike gikk inn til kongen, fikk hun ta med sig fra kvinnenes hus til kongens hus alt det hun bad om. Om aftenen gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehus og stod siden under tilsyn av kongens hoffmann Sa'sgas, medhustruenes vokter; hun kom ikke mere inn til kongen, medmindre kongen hadde slik hu til henne at hun blev kalt til ham med navns nevnelse. Da raden til å gå inn til kongen kom til Ester, datter av Abiha'l, som var farbror til hennes fosterfar Mordekai, krevde hun ikke annet enn det som kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren, rådet til. Og Ester vant yndest hos alle som så henne. Ester blev hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, det er måneden tebet, i hans regjerings syvende år. Kongen fikk Ester mere kjær enn alle de andre kvinner; hun vant nåde og yndest hos ham fremfor alle de andre jomfruer. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning i Vastis sted. Og kongen gjorde et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere til ære for Ester, og han tilstod landskapene eftergivelse av skatter og delte ut gaver, som det høvde for en konge.

Ester 2:1-18 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Etter dette, da harmen til kong Xerxes hadde lagt seg, begynte han å tenke på Vasjti og det hun hadde gjort, og på det som var besluttet om henne. Da foreslo de unge mennene som var i kongens tjeneste: «Let etter vakre unge jomfruer til kongen! I hver provins i riket kunne kongen gi noen i oppgave å samle alle vakre unge jomfruer og sende dem til haremet i borgen Susa. La dem stå under tilsyn av Hegai, kongens evnukk, som vokter kvinnene, og la dem få hudpleie. Den unge kvinnen som kongen synes best om, kan bli dronning i stedet for Vasjti.» Dette forslaget likte kongen godt, og han satte det i verk. I borgen Susa var det en jødisk mann som het Mordekai. Han var sønn av Ja'ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme. Han hørte til dem som var ført i eksil fra Jerusalem sammen med Jekonja, kongen i Juda. Det var han som Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil. Mordekai var fosterfar til Hadassa, også kalt Ester. Hun var datter til onkelen hans og hadde verken far eller mor. Hun var en velskapt og vakker ung kvinne. Da faren og moren hennes døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter. Kongens ord og bud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susa under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott, til Hegai, som voktet kvinnene. Han syntes godt om den unge kvinnen, og hun vant velvilje hos ham. Han sørget straks for at hun fikk den hudpleien og maten hun skulle ha. Han ga henne også sju utvalgte tjenestejenter fra slottet og flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste delen av haremet. Ester fortalte ikke hvilket folk eller hvilken slekt hun tilhørte, for Mordekai hadde sagt at hun ikke måtte nevne noe om det. Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake utenfor forgården til haremet for å finne ut hvordan Ester hadde det, og hva som ble gjort med henne. I tur og orden skulle de unge kvinnene gå inn til kong Xerxes, etter at de gjennom tolv måneder hadde gjennomgått det som var foreskrevet. Slik ble kuren gjennomført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med balsam og andre kremer for kvinner. Og så, når en ung kvinne skulle gå inn til kongen, da fikk hun ta med seg alt hun ba om, fra haremet til slottet. Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen flyttet hun til det andre haremet. Der hadde Sjaasgas tilsynet, kongens evnukk som voktet medhustruene. Hun gikk ikke inn til kongen igjen om ikke kongen ville ha henne og hun ble ropt inn ved navn. Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, som var onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som sin egen datter. Da hun skulle gå inn til kongen, ba hun ikke om annet enn det kongens evnukk Hegai, som voktet kvinnene, hadde foreslått, og alle som så Ester, fikk godvilje for henne. Ester ble hentet til kong Xerxes i slottet hans i den tiende måneden, det er måneden tebet, i det sjuende regjeringsåret hans. Kongen elsket Ester mer enn alle andre kvinner. Hun vant velvilje og gunst hos ham framfor alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti. Kongen holdt et stort festmåltid for alle stormennene og tjenerne sine, en fest for Ester. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver på kongelig vis.

Ester 2:1-18 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Da det var gått en tid, og kong Xerxes’ harme hadde lagt seg, begynte han å tenke på Vasjti og det hun hadde gjort, og på det som var besluttet om henne. Da sa de unge menn som var i tjeneste hos kongen: «En skulle lete etter vakre unge piker til kongen. I alle provinsene i riket skulle kongen gi folk i oppdrag å samle alle vakre unge piker og sende dem til haremet i borgen Susa. La dem stå under tilsyn av kongens hoffmann Hegai, som er haremsvokter, og la dem få salver å smøre seg med. Så kan den unge piken som kongen liker best, bli dronning istedenfor Vasjti.» Kongen syntes godt om dette råd, og han gjorde som de sa. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var sønn av Ja’ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme. Han var med i den fangeflokken som ble ført bort fra Jerusalem da babylonerkongen Nebukadnesar bortførte Juda-kongen Jekonja. Mordekai var fosterfar til Hadassa, som også kalles Ester, datteren til hans farbror; for hun hadde verken far eller mor i live. Piken var både velskapt og vakker. Og da hennes foreldre døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter. Da kongens bud og befaling ble kjent, ble mange unge piker samlet i borgen Susa under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott og satt under tilsyn av haremsvokteren Hegai. Han syntes godt om den unge piken og fikk velvilje for henne. Han sørget straks for å gi henne de salvene og den maten hun skulle ha, og lot henne få de sju ternene i kongens slott som var utsett til å tjene henne. Så lot han Ester og de sju ternene flytte inn i de beste rom i haremet. Ester fortalte ikke hvilket folk og hvilken ætt hun tilhørte; for Mordekai hadde sagt at hun ikke skulle nevne noe om det. Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake utenfor gården til haremet. Han ville vite hvordan det stod til med Ester, og hva de gjorde med henne. Den forberedelsestiden som var fastsatt for de unge pikene, varte tolv måneder. I seks måneder ble de stelt med myrrasalve og i seks måneder med parfyme og velluktende salver. Først når denne tiden var omme, skulle hver av pikene gå inn til kong Xerxes. Når en ung pike gikk inn til kongen, fikk hun ta med seg alt det hun bad om, fra haremet inn i kongens slott. Hun gikk dit om kvelden, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre haremet. Det stod under tilsyn av kongens hoffmann Sja’asgas, som voktet medhustruene. Siden kom hun ikke inn til kongen mer, uten at han fikk slik lyst til å ha henne hos seg at hun ble ropt opp og kalt inn igjen. Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, som var farbror til Mordekai, hennes fosterfar. Da hun skulle inn til kongen, bad hun ikke om annet enn det som kongens hoffmann Hegai, haremsvokteren, hadde rådd henne til. Alle som så Ester, syntes godt om henne. Det var i den tiende måneden, den måneden som kalles tebet, i kongens sjuende regjeringsår, at Ester ble ført inn til kong Xerxes i hans slott. Kongen ble mer glad i Ester enn i noen annen kvinne. Hun vant hans godhet og velvilje framfor alle de andre pikene. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning istedenfor Vasjti. Kongen holdt et stort gjestebud for sine stormenn og embetsmenn til ære for Ester. Han ettergav skatt i provinsene og delte ut gaver, som det sømmer seg for en konge.