Forkynneren 9:1-18

Del

Forkynneren 9:1-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Alt dette har jeg tatt meg til hjertet, og jeg har forsøkt å forklare at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Men ikke noe menneske vet om det er kjærlighet eller hat som venter ham. For det samme skjer dem alle. Det samme hender med den rettferdige som med den ugudelige, med den gode og rene som med den urene, med den som ofrer som med den som ikke ofrer. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger som med den som er redd for å sverge. Det er en ond ting ved alt det som hender under solen, at det går alle på samme vis. Menneskenes hjerte er fullt av det som er ondt, og det er uforstand i deres hjerte så lenge de lever. Siden går de av sted til de døde. For hvem er det vel som slipper? Det er håp for dem som lever. En levende hund er bedre enn en død løve. For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ikke noen ting, de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Det er for lenge siden forbi med både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet, i all evighet har de ikke mer noen del i alt det som hender under solen. Så et da ditt brød med glede og drikk din vin vel til mote! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør. La klærne dine alltid være hvite, og la det ikke mangle olje på hodet ditt! Nyt livet med en kone som du elsker, alle dager i ditt tomme liv, som Herren har gitt deg under solen - alle dine tomme dager! For det er din del i livet, i ditt strev som du plager deg med under solen. Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft! For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. Videre så jeg under solen at det ikke er sikkert at de som er lette på foten, vinner løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få seg brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom, eller at de kloke vinner gunst. For tid og hendelser møter dem alle. Menneskene kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garnet, eller fuglene som blir fanget i snaren. Likesom de, fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den plutselig kommer over dem. Denne visdom så jeg også under solen, og den syntes stor for meg: Det var en liten by, og i den var det noen få menn. Så kom det en stor konge og omringet byen og bygde store voller mot den. Men i byen var det en fattig vismann, og han berget byen ved sin visdom. Men det var ikke et menneske som mintes denne fattige mannen. Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Men den fattiges visdom er foraktet. Folk hører ikke på hans ord. De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blant dårene. Visdom er bedre enn krigsvåpen. Men én synder kan ødelegge mye godt.

Forkynneren 9:1-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

For jeg la meg alt dette på hjertet, så jeg kunne få klarhet i alt sammen: De rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Menneskene kan ikke vite noen ting om kjærlighet eller hat ved noe av det som møter dem. Alt det som kommer, møter dem alle: Det samme hender den rettferdige som den skyldige, den gode og den rene som den urene, den som ofrer som den som ikke ofrer. Som det går med den gode, slik går det med synderen, som det går med den som sverger, slik går det med den som frykter for å sverge. Dette er det onde ved alt som hender under solen, at det går alle på samme vis. Sannelig, hjertet til menneskenes barn er fullt av det onde. Det er galskap i deres hjerter så lenge de lever, og deretter farer de til de døde. Men for den som er utvalgt til å være blant alle de levende, er det håp. En levende hund er bedre enn en død løve. For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ingenting, og de får ikke mer noen lønn, for minnet om dem er glemt. Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå gått tapt. Aldri i evighet skal de få del i noe av det som hender under solen. Bare gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et frimodig hjerte! For Gud har allerede godkjent det du gjør. La dine klær alltid være hvite, og la det ikke mangle olje på ditt hode. Nyt livet med den hustruen du elsker, alle dagene av ditt tomme liv, som Han har gitt deg under solen, ja alle dine tomme dager. For det er din del i livet og i det strevet du har under solen. Alt det din hånd finner ut at den skal gjøre, gjør det med all din kraft! For det er ingen gjerning, plan, kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. Jeg vendte tilbake og så under solen at å vinne løpet, ikke er avgjort for de raske, heller ikke slaget for de sterke, heller ikke er brødet avsatt for de vise, heller ikke er rikdom bestemt for de forstandige, heller ikke er nåde bestemt for dem som har kunnskap. Men tid og muligheter når dem alle. For mennesket kjenner ikke sin tid. Slik som fisk fanges i det onde garnet, og slik som fuglene fanges i snaren, slik blir også menneskenes barn fanget i en ond tid, når den plutselig faller over dem. Denne visdommen fikk jeg også se under solen, og den står for meg som meget stor: Det var en liten by med noen få mennesker. En stor konge kom imot den, kringsatte den og bygde store festningsverker rundt den. Men i den ble det funnet en fattig mann som var vis, og ved sin visdom reddet han byen. Likevel var det ikke et menneske som husket denne fattige mannen. Da sa jeg: «Visdom er bedre enn styrke.» Likevel blir den fattiges visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt: Det er bedre å høre lavmælte ord fra de vise enn herskerens rop blant dårer. Visdom er bedre enn stridsvåpen. Men én synder kan ødelegge mye godt.

Forkynneren 9:1-18 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

For alt dette har jeg tatt mig til hjerte, og jeg har søkt å utgrunde alt dette: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet intet menneske; {Ingen kan av de ytre omstendigheter med sikkerhet slutte sig til Guds velbehag eller mishag med ham selv eller andre} de kan vente sig alt. Det går dem {de rettferdige og vise.} i alt likesom alle andre; det samme hender den rettferdige og den ugudelige, den gode og rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; den gode går det som synderen, den som sverger, går det som den som er redd for å sverge. Det er en ond ting ved alt det som hender under solen, at det går alle likedan, og så er også menneskenes hjerte fullt av det som ondt er, og det er uforstand i deres hjerte, så lenge de lever, og siden går det avsted til de døde; for hvem er det vel som slipper? For alle dem som lever, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve; for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke nogen ting, og de får ikke lenger nogen lønn, for minnet om dem er glemt. Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mere i alt det som hender under solen. Så et da ditt brød med glede og drikk vel til mote din vin! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør. La dine klær alltid være hvite, og la ikke olje fattes på ditt hode! Nyt livet med en hustru som du elsker, alle dager i ditt tomme liv, som Herren har gitt dig under solen, alle dine tomme dager! For det er din del i livet og i ditt strev som du møier dig med under solen. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle. For mennesket kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garn, eller fuglene som blir fanget i snaren; likesom de fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den med ett kommer over dem. Også i dette så jeg visdom under solen, og stor syntes den mig: Det var en liten by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget store voller mot den; men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu. Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom er foraktet, og folk hører ikke på det han sier. De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blandt dårene. Visdom er bedre enn krigsvåben, men en synder kan ødelegge meget godt.

Forkynneren 9:1-18 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat. En og samme ende får de alle, den rettferdige og den urettferdige, den gode, den som er ren, og den som er uren, den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger, som med den som er redd for å sverge. Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde. For den som hører med blant de levende, er én ting sikkert: Det er bedre å være en levende hund enn en død løve. De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt. Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet, med både hatet og misunnelsen deres. Aldri mer skal de få del i alt det som skjer under solen. Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør. Ha alltid hvite festklær på, la oljen flyte over ditt hode! Nyt livet med kvinnen du elsker, alle dine flyktige levedager, de som Gud gir deg under solen, ja, alle dine flyktige dager. For dette er din lodd i livet, midt i ditt strev og ditt arbeid under solen. Alt dine hender kan gjøre, gjør det med den kraften du har. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom. Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, ikke de tapre som seirer i krig, ikke de vise som får brød, ikke de forstandige som blir rike, ikke de dyktige som finner velvilje, for tiden og uhellet rammer dem alle. Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne. Slik fisken fanges i det onde garnet, slik fuglen går i snaren, slik blir menneskene fanget av ulykkens tid, brått faller den over dem. Jeg så også noe annet om visdommen under solen, og det har overveldet meg: Det var en liten by, få innbyggere hadde den. En mektig konge kom imot den, omringet byen og bygde store voller mot den. I byen fantes en mann som var fattig, men vis. Det var han som berget byen med sin visdom. Likevel var det ingen som husket denne fattige mannen. Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom blir foraktet, hans ord blir ikke lagt merke til. Lavmælte ord fra den vise høres bedre enn en herskers rop blant dårer. Visdom er bedre enn krigsvåpen, men én som trår feil, kan ødelegge mye godt.

Forkynneren 9:1-18 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Ja, alt dette la jeg meg ¬på sinne for å prøve om de rettferdige ¬og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite noe om alt det som ligger ¬foran dem, om det er kjærlighet eller hat. En og samme lagnad møter alle, både rettferdige og onde, den gode og rene og den ¬som er uren, den som ofrer, ¬og den som ikke ofrer. Det går likt med den gode ¬og synderen, likt med den som sverger, og den som er redd for å sverge. Det er det vonde med alt ¬som skjer under solen, at alle får samme lagnad. Så lenge menneskene lever, er deres hjerte fullt av ondskap og uforstand. Og siden må de gå til de døde. Det er håp for den ¬som hører til blant alle de levende. Det er bedre å være ¬en levende hund enn en død løve. De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Deres kjærlighet, ¬hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen. Så gå og spis ditt brød ¬med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har jo for lenge siden samtykket i det du gjør. La alltid dine klær være hvite, og la det aldri mangle olje ¬på ditt hode! Nyt livet med den kvinnen ¬du elsker, alle dager i ditt tomme liv som Gud har gitt deg ¬under solen. For dette er din lodd i livet, midt i alt det strev og slit som du har under solen. Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom. Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske ¬som vinner løpet, og ikke de tapre ¬som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, ¬finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden ¬møter dem alle. For mennesket kjenner ikke ¬sin tid. Lik fisk som er fanget ¬i det onde garn, lik fugl som har gått i snaren, slik blir menneskene fanget ¬i en ond tid, når ulykken brått kommer ¬over dem. Jeg har også sett ¬hvordan det går med visdommen her ¬under solen, enda den syntes meg så stor: Det var en liten by, og i den var det noen få menn. Da kom det en mektig konge ¬mot den. Han kringsatte byen og bygde store bolverk ¬mot den. Det fantes der i byen en mann som var fattig, ¬men vis. Han kunne ha berget byen ¬med sin visdom, men ikke et menneske tenkte på denne fattige mannen. Da sa jeg: ¬Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom ¬blir foraktet, og ingen hører på det han sier. Vismenns ord som høres i ro, er bedre enn høvdingens rop ¬blant dårer. Visdom er bedre ¬enn krigsvåpen, men én synder ¬kan ødelegge mye godt.