Forkynneren 3:1-22Del

Forkynneren 3:1-22 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen. Det er en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet, en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp, en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å ta i favn og en tid til å holde seg fra favntak, en tid til å søke og en tid til å tape, en tid til å gjemme og en tid til å kaste, en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale, en tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred. Hva vinning har den som arbeider, av det strevet han har med det? Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med. Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden. Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode enn å glede seg og nyte godene i livet. Men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. Jeg forsto at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til, og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham. Det som er, det var allerede før, og det som skal bli, det har også vært før. Gud søker fram igjen det som svant. Videre så jeg under solen: På dommersetet satt gudløsheten. Der rettferdighet skulle råde, der rådde gudløshet. Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse. Hos ham er det fastsatt en tid for alt som skal skje og for alt som gjøres. Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, for at Gud kan prøve dem, og de kan se at de i seg selv ikke er annet enn dyr. For det går menneskenes barn som det går dyrene, den samme skjebnen rammer dem. Den ene dør, og det gjør også den andre. Én livsånde har de alle. Mennesket har ikke noe fortrinn fremfor dyret. For alt er tomhet. De farer alle til ett sted - de er alle blitt til av støv, og de vender alle tilbake til støvet. Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden? Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid. Det er det gode som blir ham til del. For hvem lar ham få se det som skal komme etter ham?

Forkynneren 3:1-22 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: En tid til å bli født, og en tid til å dø, en tid til å plante, en tid til å rykke opp, en tid til å drepe, en tid til å lege, en tid til å rive ned, en tid til å bygge opp, en tid til å gråte, en tid til å le, en tid til å sørge, en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner, en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne, en tid til å avslå å omfavne, en tid til å lete, en tid til å miste, en tid til å bevare, en tid til å kaste bort, en tid til å rive i stykker, en tid til å bøte, en tid til å tie, en tid til å tale, en tid til å elske, en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred. Hvilken vinning har den som arbeider, av sitt strev? Jeg har sett hvilken plage Gud gir menneskenes barn så de skulle streve. Alt har Han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte. Likevel er det slik at mennesket ikke kan finne ut av den gjerningen Gud gjør fra begynnelsen til enden. Jeg erkjenner at ingenting er godt for dem, foruten dette at enhver gleder seg og gjør det gode gjennom sitt liv, og at hvert menneske spiser og drikker og får se det gode som kommer ut av alt sitt strev. Det er også en gave fra Gud. Jeg erkjenner at uansett hva Gud gjør, så skal det forbli til evig tid. Ingenting kan legges til det, og ingenting kan trekkes fra det. Gud gjør det for at de skal frykte innfor Hans ansikt. Det som allerede har vært, er det som er nå, og det som skal bli, har allerede vært. Gud krever regnskap for det som hører fortiden til. Videre så jeg under solen: På rettens sted, der var det ugudelighet, og på rettferdighetens sted, der var det også ugudelighet. Da sa jeg i mitt hjerte: «Både den rettferdige og den skyldige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning.» Jeg sa i mitt hjerte: «Når det gjelder menneskenes barn, så prøver Gud dem, så de kan se at de i seg selv er som dyr.» For det går menneskenes barn som det går med dyrene, det samme skjer med dem alle: Slik den ene dør, slik dør også den andre. Sannelig, de har alle en livsånde. Mennesket har ingen forrang framfor dyret, for alt er tomt og verdiløst. Alle farer til ett sted; alle er kommet fra støvet, og alle vender tilbake til støvet. Hvem kjenner menneskenes barns ånd, som stiger oppover, og dyrets ånd, som farer ned til jorden? Da innså jeg at ingenting er bedre for et menneske enn at han gleder seg ved sine egne gjerninger, for det er hans arvedel. For hvem lar ham få se det som skal hende etter ham?

Forkynneren 3:1-22 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid; å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid; å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid; å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid; å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid; å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid; å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid. Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det? Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden. Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet; men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham. Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne. Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet. Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres. Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr; for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet. De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden? Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?

Forkynneren 3:1-22 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp, en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge, en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse, en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være, en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste, en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale, en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred. Hva har den som arbeider, igjen for alt sitt strev? Jeg så det vonde strevet som Gud har gitt menneskene. Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet. For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud. Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham. Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant. Videre så jeg under solen: På rettens sted rådde uretten, der rettferd skulle råde, rådde uretten. Da sa jeg i mitt hjerte: Det er Gud som skal dømme den som gjør rett og den som gjør urett. Ja, han har fastsatt en tid for alle ting og for alt som blir gjort. Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem så de selv kan se at de er som dyr. For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av støv og skal bli til støv igjen. Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden? Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket finner glede i sine gjerninger; dette er den lodd det har fått. For hvem lar mennesket se det som siden skal komme?

Forkynneren 3:1-22 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Alt har sin faste tid, alt som skjer ¬under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, ¬en til å rykke opp; en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; en tid til å kaste steiner, ¬en til å samle dem, en tid til å ta i favn, ¬en til å la det være; en tid til å lete, ¬en til å miste, en tid til å gjemme, ¬en til å kaste; en tid til å rive sund, ¬en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred. Hva har den som arbeider, igjen for alt sitt strev? Jeg så det plagsomme strev som Gud har gitt menneskene. Alt skapte han vakkert ¬i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort ¬fra først til sist. Jeg skjønte at ingen ting ¬er bedre for dem enn å glede seg ¬og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise ¬og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud. Jeg skjønte ¬at alt det Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har laget det så for at menneskene ¬skal ha age for ham. Det som er, har en gang vært, og det som skal hende, ¬har hendt før. Gud tar fram igjen ¬det som svant. Videre så jeg under solen: Der retten skulle rå, ¬var det ondskap, på rettferds sted ¬var det gudløshet. Da sa jeg i mitt stille sinn: Det er Gud som skal dømme de rettferdige og de onde. Han har fastsatt en tid for alle ting og for alt ¬som blir gjort. Jeg tenkte med meg selv ¬om menneskene: Gud prøver dem så de kan se at de i seg selv ikke er mer ¬enn dyr. Den samme lagnad venter både mennesker og dyr. Den ene skal dø som den andre, samme livsånde har de alle. Mennesker har ingen fortrinn ¬framfor dyr. For alt er tomhet. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av jord og skal bli til jord igjen. Hvem vet om menneskers ånd ¬stiger opp, mens dyrenes ånd farer ned ¬i jorden? Jeg så at det beste ¬mannen kan gjøre, er å glede seg i sitt arbeid; det er den lodd han har fått. For hvem lar ham se ¬det som siden skal komme?