Apostlenes gjerninger 8:4-40

Del

Apostlenes gjerninger 8:4-40 Norsk Bibel 88/07 (NB)

De som nå var blitt spredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord. Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen. Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort. Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd! Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt! For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg! Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. Filip brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. Han var nå på hjemvei, og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham. Men det avsnittet i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn. I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Asjdod. Han dro gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea.

Apostlenes gjerninger 8:4-40 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

De som ble spredt, gikk nå omkring og forkynte Ordet. Filip dro da ned til byen Samaria og forkynte Kristus for dem. I de store folkeskarene aktet enhver på alt det Filip talte da de hørte og så de tegnene han gjorde. For urene ånder ropte høyt og for ut av mange som var besatt. Mange som var vanføre og lamme, ble helbredet. Og det ble stor glede i byen. Det var en mann der som het Simon. Han hadde tidligere drevet med trolldom i byen og skapt undring hos folket i Samaria. Han hadde gitt seg ut for å være noe stort. Alle ga akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: «Denne er den store Guds kraft.» De hørte på ham fordi han hadde forundret dem med sine trolldommer i lang tid. Da de trodde Filip, som forkynte det som tilhører Guds rike og Jesu Kristi navn, ble både menn og kvinner døpt. Da kom også Simon selv til troen. Da han var blitt døpt, holdt han seg ifølge med Filip, og han ble svært forundret da han så de kraftige gjerningene og tegnene som ble gjort. Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds Ord, sendte de Peter og Johannes til dem. Da de var kommet ned, ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han og tilbød dem penger og sa: «Gi også meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd.» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå fortapt sammen med deg, siden du tenkte at Guds gave kunne kjøpes for penger! Du har verken del eller arv i dette ordet, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds øyne. Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud om at hjertets onde tanke kanskje kan bli deg tilgitt. For jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og bundet av urettferdighet.» Da svarte Simon: «Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.» Da de nå hadde vitnet og forkynt Herrens Ord, vendte de tilbake til Jerusalem. De forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer. En Herrens engel talte til Filip og sa: «Bryt opp og gå mot sør langs den veien som går fra Jerusalem til Gaza!» Dette er et ørkenlandskap. Så sto han opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann med stor myndighet under etiopernes dronning Kandake, en mann som hadde ansvar for hele skattkammeret hennes, var kommet til Jerusalem for å tilbe. Han var på vei tilbake og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort og hold deg ved denne vognen!» Filip sprang bort til ham og hørte ham lese fra profeten Jesaja. Han sa: «Forstår du det du leser?» Han svarte: «Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip komme opp og sitte sammen med ham. Skriftstedet han leste, var dette: Han ble ført til slakting som en sau. Og slik et lam er stum for den som klipper det, slik åpner Han ikke sin munn. I Hans fornedrelse ble dommen over Ham tatt bort, og hvem kan gjøre Hans slekt kjent ? For Hans liv blir tatt bort fra jorden. Så henvendte hoffmannen seg til Filip og sa: «Jeg spør deg: Hvem er det profeten sier dette om, om seg selv eller en annen?» Da åpnet Filip sin munn og begynte ut fra dette skriftstedet å forkynne evangeliet om Jesus for ham. Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» Da svarte Filip: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Han svarte: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.» Så befalte han at vognen skulle stanse. Både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham. Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Man han dro sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt til Cæsarea.

Apostlenes gjerninger 8:4-40 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord. Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet. Og det blev stor glede der i byen. Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor; ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster. Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner. Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring. Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem; disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd; for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn. De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd! Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud. Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig! For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd. Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig! Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde. Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede, og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias. Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den! Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham. Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn; i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden. Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen? Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt? Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede. Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.

Apostlenes gjerninger 8:4-40 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

De som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet. Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det ble stor glede der i byen. En mann ved navn Simon holdt til i byen. Han drev med trolldom så folket i Samaria var helt overveldet. Han påsto at han var noe stort. Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles Den store.» De sluttet opp om ham fordi han i lang tid hadde overveldet dem med trolldomskunstene sine. Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner. Simon selv kom også til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så. Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.» Da sa Simon: «Dere må be til Herren for meg, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.» Etter at de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av landsbyene i Samaria. En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» {{Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»}} Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.

Apostlenes gjerninger 8:4-40 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet. Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det var stor glede der i byen. En mann ved navn Simon holdt til i byen og drev med trolldom, slik at samaritanerne var helt overveldet av dette. Han påstod at han var noe stort. Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles den store.» De sluttet opp om ham, fordi han i lang tid hadde gjort inntrykk på dem med trolldomskunstene sine. Men nå trodde de Filip som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, og de lot seg døpe, både menn og kvinner. Simon selv kom også til troen, og etter sin dåp holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger som han så. Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og bad for dem at de skulle få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi også meg denne makt, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen lodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt. For jeg ser at du er full av bitter galle og fanget i ondskap.» Da sa Simon: «Dere må gå i forbønn for meg hos Herren, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.» Etter at de hadde båret fram sitt vitnesbyrd og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av Samarias landsbyer. En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» Filip sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så bad han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykke i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik sauen som føres bort ¬for å slaktes, lik lammet som tier ¬når det klippes, åpnet han ikke sin munn. Da han var fornedret, ble dommen over ham ¬opphevet. Hvem kan fortelle ¬om hans ætt? For hans liv er tatt bort ¬fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise. Men Filip ble sett igjen i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.