Apostlenes gjerninger 7:23-43

Del

Apostlenes gjerninger 7:23-43 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da han hadde fylt førti år, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn. Da han så en som led urett, hjalp han ham. Han hevnet den som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel. Han tenkte da at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke. Dagen etter kom han over to som sloss, og han prøvde å få dem til å holde fred, og sa: Menn, dere er jo brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett? Men han som gjorde urett mot sin neste, støtte Moses fra seg og sa: Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Du vil kanskje slå meg i hjel, på samme måten som du slo egypteren i hjel i går? Dette ordet fikk Moses til å flykte. Han ble en utlending i Midians land og fikk der to sønner. Og da førti år var til ende, viste Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en brennende tornebusk. Da Moses så det, undret han seg over synet. Men da han gikk borttil for å se på det, kom en røst fra Herren: Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp. Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter, for det stedet du står på, er hellig grunn. Jeg har lagt nøye merke til hvordan mitt folk blir mishandlet i Egypt. Deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. Denne Moses, som de fornektet da de sa: Hvem har satt deg til høvding og dommer? - ham sendte Gud både som høvding og redningsmann ved den engelens hånd som viste seg for ham i tornebusken. Han var den som førte dem ut, han gjorde under og tegn i Egypt og i Rødehavet og i ørkenen i førti år. Han er den Moses som sa til Israels barn: Gud skal reise opp for dere en profet likesom meg av deres brødre. Han er den som i menigheten i ørkenen var med engelen som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. Ham ville våre fedre ikke være lydige mot. De skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg til Egypt. De sa til Aron: Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt. Og i de dagene laget de seg en kalv, bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over det som deres egne hender hadde laget. Men Gud vendte seg bort og overga dem til å dyrke himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok: Israels hus! Ga dere meg vel slaktoffer og andre offer i førti år i ørkenen? Nei, dere bar med dere Moloks telt og guden Remfans stjerne, de bildene dere laget for å tilbe dem, og jeg vil føre dere i landflyktighet helt bortom Babylon.

Apostlenes gjerninger 7:23-43 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da han var 40 år gammel, ble det lagt på hans hjerte å besøke sine brødre, Israels etterkommere. Da han så en av dem lide urett, forsvarte han ham og hevnet ham som ble undertrykt, og han slo egypteren i hjel. Han tenkte nemlig at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto ikke det. Og den neste dagen så han dem slåss. Han prøvde å forlike dem ved å si: ‘Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?’ Han som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham vekk og sa: ‘ Hvem gjorde deg til hersker og dommer over oss? Du vil vel ikke drepe meg, slik du drepte egypteren i går? ’ På grunn av dette svaret flyktet Moses og ble boende som fremmed i landet Midjan, der han fikk to sønner. Da 40 år var gått, åpenbarte Herrens Engel seg for ham i flammende ild i en tornebusk. Det var i ørkenen ved Sinaifjellet. Da Moses så den, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham, og sa: ‘ Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. ’ Moses skalv og våget ikke å se på. Og Herren sa til ham: ‘ Ta sandalene av dine føtter, for stedet der du står, er hellig jord. Jeg har sannelig sett undertrykkelsen av Mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres klage og er kommet for å utfri dem. Kom nå, Jeg vil sende deg til Egypt.’ Denne Moses som de forkastet da de sa: ‘ Hvem har gjort deg til høvding og dommer? ’, er den Gud sendte til å være både høvding og befrier ved den Engels hånd som åpenbarte seg for ham i tornebusken. Moses førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i 40 år. Dette er den Moses som sa til Israels etterkommere: ‘ En Profet som meg vil Herren deres Gud oppreise for dere fra deres brødre. Ham skal dere høre på! ’ Han er det som sto fram i forsamlingen i ørkenen, sammen med Engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og sammen med våre fedre. Det var han som mottok de levende ord, for å gi dem til oss, han som våre fedre ikke ville lyde, men forkastet. I sine hjerter vendte de tilbake til Egypt og sa til Aron: ‘ Lag guder til oss som kan gå foran oss. For denne Moses som førte oss ut av landet Egypt, ham vet vi ikke hva det har hendt med. ’ I de dager lagde de en kalv og bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine egne henders verk. Så vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hær, slik det er skrevet i profetenes bok: Bar dere vel slaktoffer og offergaver fram for Meg i de 40 årene i ørkenen, du Israels hus? Dere tok også med Moloks tabernakel og stjernen til deres gud Remfan , gudebilder dere lagde for å tilbe. Jeg vil bortføre dere bortenfor Babel.

Apostlenes gjerninger 7:23-43 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn, og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel. Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke. Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett? Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren? Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner. Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk. Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren: Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det. Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord. Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten! Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken. Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år. Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre. Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem. Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron: Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham. Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk. Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen? Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon.

Apostlenes gjerninger 7:23-43 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Da han hadde fylt førti år, fikk han inderlig lyst til å besøke sine landsmenn, israelittene. Og da han så en som ble mishandlet, kom han mannen til hjelp. Han slo egypteren i hjel, så han som var blitt mishandlet, fikk sin rett. Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke. Neste dag støtte han på to menn som sloss. Han prøvde å forlike dem og sa: ‘Dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?’ Men han som hadde gjort urett mot sin neste, skubbet ham til side og sa: ‘ Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du kanskje å drepe meg slik du drepte egypteren i går? ’ Disse ordene fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan. Der ble han far til to sønner. Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk. Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens røst: ‘ Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. ’ Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp. Da sa Herren til ham: ‘ Ta skoene av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn. Jeg har sett hvordan folket mitt blir plaget i Egypt og har hørt klagen deres. Jeg har steget ned for å fri dem ut. Gå nå! Jeg sender deg til Egypt. ’ Denne Moses, som de forkastet da de sa: ‘ Hvem har satt deg til leder og dommer? ’ – nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken. Den samme Moses førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og førti år i ørkenen. Det var han som sa til israelittene: ‘ Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre. ’ Da folket var forsamlet i ødemarken, var det også han som var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med fedrene våre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. Men fedrene våre ville ikke adlyde ham. De avviste ham, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt og sa til Aron: ‘ Lag guder til oss som kan gå foran oss. For vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egypt. ’ På den tiden laget de en kalv og ofret til denne avguden og jublet over et verk av sine egne hender. Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver de førti årene i ørkenen, Israels hus? Nei, dere bar på Moloks telt og guden Refans stjerne, bildene som dere laget for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.

Apostlenes gjerninger 7:23-43 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Da han hadde fylt førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk hans brødre, israelittene. Og da han så en som ble mishandlet og led urett, forsvarte han ham og slo egypteren i hjel, så mannen fikk sin rett. Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke. Neste dag støtte han på to menn som sloss, og han prøvde å forlike dem og sa: «Menn, dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?» Men han som hadde gjort urett mot sin landsmann, skubbet ham til side og sa: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Du vil kanskje slå meg i hjel, slik du gjorde med egypteren i går?» Dette svaret fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan, hvor han ble far til to sønner. Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk. Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens stemme: Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp. Da sa Herren til ham: Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord. Jeg har sett hvordan mitt folk blir mishandlet i Egypt, og har hørt deres klage, og jeg har steget ned for å befri dem. Kom, for nå sender jeg deg til Egypt. Denne Moses som de fornektet da de sa: Hvem har gjort deg til leder og dommer? – nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken. Moses var det som førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og førti år i ørkenen. Han var det som sa til Israels barn: Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre. Denne Moses var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med våre fedre da de var forsamlet i ørkenen. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. Men våre fedre ville ikke lyde ham. De avviste ham og ønsket seg tilbake til Egypt og sa til Aron: «Lag oss guder som kan gå foran oss. For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses som førte oss ut av Egypt.» På den tid laget de kalven og ofret til denne avguden og jublet over et verk av menneskehender. Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Bar dere fram for meg ¬slaktoffer og gaver de førti år i ørkenen, ¬Israels ætt? Nei, Moloks telt bar dere på og guden Romfas stjerne, bilder dere laget ¬for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere ¬bortenfor Babylon.