Apostlenes gjerninger 5:17-42
Apostlenes gjerninger 5:17-42 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkjærhet, og la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. Men om natten åpnet en Herrens engel fengselets dører. Han førte dem ut og sa: Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket! Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte. Da nå ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet at fangene skulle bli ført fram. Men da tjenerne kom til fengselet, fant de dem ikke der, og de vendte tilbake og meldte: Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto ved dørene. Men da vi lukket opp, fant vi ingen der inne! Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene fikk denne meldingen, kom de i sterk villrede om dem, og undret seg på hva dette skulle bety. Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket! Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenerne og hentet dem. Men de brukte ikke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. De kom så med dem og stilte dem fram for Rådet. Og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! Våre fedres Gud reiste Jesus opp, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham. Men da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de rådslo om å slå dem i hjel. Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre mennene ut en liten stund. Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene! For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. Etter ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd. Så kalte de apostlene inn igjen og lot dem hudstryke. De befalte dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 5:17-42 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da sto øverstepresten fram, og alle de som holdt med ham, nemlig de fra saddukeernes parti, og de ble rasende. De anholdt apostlene og satte dem i det offentlige fengselet. Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa: «Gå og still dere fram i tempelet og tal alle disse livets ord til folket!» Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og underviste. Men øverstepresten og de som holdt med ham, kom og sammenkalte Rådet og alle de eldste for Israels barn og sendte bud til fengselet for å få hentet dem. Men da tjenerne kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og ga melding om det. De sa: «Ja, vi fant virkelig fengselet forsvarlig stengt, og vaktene som sto utenfor, foran dørene. Men da vi åpnet dem, fant vi ingen innenfor!» Da nå øverstepresten, høvedsmannen for tempelet og de andre øversteprestene hørte det, undret de seg over hva som skulle komme ut av dette. Så kom det en og fortalte dem det og sa: «Se, de mennene dere fengslet, står nå i tempelet og underviser folket!» Da gikk offiseren av sted sammen med tjenerne og hentet dem uten å bruke makt, for de fryktet for folket, at de skulle bli steinet av dem. Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet. Øverstepresten spurte dem: «Ga ikke vi dere streng ordre om at dere ikke skulle undervise i dette Navnet? Og nå har dere fylt Jerusalem med deres lære og har til hensikt å føre denne Mannens blod over oss!» Men Peter og de andre apostlene svarte: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, Han dere drepte ved å henge Ham på et tre. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. Vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som lyder Ham.» Da de hørte dette, ble de rasende og inngikk en sammensvergelse mot dem for å drepe dem. Da var det en i Rådet som sto fram, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble vist ære av hele folket. Han ba dem føre apostlene ut en liten stund. Han sa til dem: «Israelittiske menn, vokt dere vel for hva dere gjør med disse menneskene. For en tid siden sto Teudas fram, og han mente at han var noe. Et antall menn, omkring 400, slo seg sammen med ham. Han ble drept og alle som adlød ham, ble spredt og gjort til intet. Etter ham sto Judas fra Galilea fram i folketellingens dager, og han dro med seg mye folk. Også han gikk til grunne, og alle tilhengerne hans ble spredt. Nå sier jeg dere: Hold dere unna disse menneskene og la dem være i fred. For om denne plan eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet. Men hvis det er av Gud, kan dere ikke ødelegge det. Vokt dere, ellers kan det vise seg at dere er i strid med Gud.» De var enige med ham. Da de hadde sendt bud på apostlene og slått dem, bød de at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så lot de dem gå. Da gikk de ut fra møtet med Rådet og gledet seg over å bli regnet verdige til å lide vanære for Hans navns skyld. Hver dag, både i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus som Kristus.
Apostlenes gjerninger 5:17-42 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel. Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa: Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket! Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem. Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte: Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne. Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til. Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket. Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet. Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker. Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre; ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham. Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel. Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk, og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker! For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet. Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt. Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud! De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.
Apostlenes gjerninger 5:17-42 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme, pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet. Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: «Gå og still dere opp på tempelplassen, og la folket få høre hele dette budskapet om livet!» Fordi de hadde hørt disse ordene, gikk de til tempelet tidlig neste morgen og underviste. Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet for å hente apostlene. Men da vaktene kom, fant de dem ikke der. De vendte tilbake og meldte: «Vi fant fengselet forsvarlig stengt, og vokterne sto ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.» Denne meldingen gjorde overprestene og sjefen for tempelvakten forvirret, og de undret seg på hva dette kunne være. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og underviser folket.» Vaktsjefen og vaktene dro da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket. De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem: «Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.» Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.» Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien. Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han befalte dem å føre mennene ut en liten stund og sa: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse mennene. For en tid siden sto Tevdas fram. Han ga seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant. Etter ham, da folketellingen pågikk, kom galileeren Judas. Han fikk folk med seg, men også han omkom, og alle tilhengerne hans ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene. Slipp dem fri! For dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte dette rådet og kalte apostlene inn igjen. De lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias.
Apostlenes gjerninger 5:17-42 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Øverstepresten og alle som var på hans side, det er saddukeerpartiet, ble fylt av forbitrelse og grep nå inn. De arresterte apostlene og kastet dem i byfengslet. Men en Herrens engel åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: «Gå og still dere opp på tempelplassen og forkynn for folket hele budskapet om livet.» Disse ord fikk dem til å gå til templet tidlig neste morgen, og der lærte de folket. Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengslet for å hente apostlene. Men da vaktene kom, fant de dem ikke i fengslet. De vendte tilbake og meldte: «Vi fant fengslet forsvarlig stengt, og vokterne stod ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.» Denne meldingen gjorde sjefen for tempelvakten og overprestene forvirret, og de spurte seg selv hva dette kunne bli til. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og lærer folket.» Vaktsjefen og vaktene drog da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket. De tok dem med seg og førte dem fram for Rådet. Så begynte øverstepresten å forhøre dem: «Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil gjøre oss ansvarlig for denne mannens død.» Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding, for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse. Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.» Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien. Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han bad dem føre apostlene ut en liten stund og grep så ordet: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse menn. For en tid siden trådte Teudas fram; han gav seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant. Etter ham, på folketellingens tid, kom galileeren Judas, som fikk folk med seg på et opprør. Også han omkom, og alle som fulgte ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: La disse mennene være, la dem gå. For er dette en sak og et tiltak som bare er menneskeverk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte hans råd og kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld. Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.