Apostlenes gjerninger 26:12-29
Apostlenes gjerninger 26:12-29 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Under dette dro jeg også til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene. Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg. Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske synet. Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. På grunn av disse tingene grep noen jøder meg i templet og prøvde å slå meg i hjel. Så har jeg da fått hjelp av Gud og står til denne dag og vitner både for liten og stor, og jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje, at Messias skulle lide, og at han som den første av de dødes oppstandelse skulle forkynne lys for folket og for hedningene. Men da han sa dette i sin forsvarstale, sa Festus med høy røst: Du er fra forstanden, Paulus! Din store lærdom driver deg til vanvidd! Men han sier: Jeg er ikke fra forstanden, mektigste Festus! Men jeg taler sanne og sindige ord. Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også frimodig. For jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for ham, det er jo ikke skjedd i en avkrok. Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror! Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen! Paulus sa da: Jeg ville ønske til Gud, enten det mangler lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg, med unntak av disse lenkene.
Apostlenes gjerninger 26:12-29 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Mens jeg var opptatt med dette, var jeg på reise til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene. Ved middagstid mens jeg var på veien, konge, så jeg et lys fra Himmelen. Det var klarere enn solen og skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg. Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg? Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.’ Da svarte jeg: ‘Hvem er Du, Herre?’ Han sa: ‘Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Men reis deg og stå på føttene dine. For Jeg har åpenbart Meg for deg i den hensikt å gjøre deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det Jeg ennå skal åpenbare for deg. Jeg vil fri deg ut fra dette folket og fra hedningfolkene Jeg nå sender deg til. Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.’ Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn, men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea-området og så for folkeslagene, at de skulle få et nytt sinn, vende om til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig. På grunn av alt dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg. Etter å ha fått hjelp fra Gud står jeg derfor denne dag og vitner både for liten og stor, uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme, at Kristus skulle lide, at Han skulle være den første til å stå opp fra de døde, og at Han skulle forkynne lyset for folket og for andre folkeslag.» Da han forsvarte seg på denne måten, sa Festus med høy stemme: «Paulus, du er fra forstanden! Din store lærdom driver deg til galskap!» Men han svarte: «Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord. Kongen som jeg også taler til med frimodighet, kjenner til alt dette. Jeg er overbevist om at ikke noe av alt dette har unngått hans oppmerksomhet, for det har ikke funnet sted i en avkrok. Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.» Da sa Agrippa til Paulus: «Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.» Paulus sa: «Jeg skulle ønske til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, ikke bare ble nesten, men helt som meg, bortsett fra disse lenkene.»
Apostlenes gjerninger 26:12-29 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene; og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig, og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig, idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig. Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn; men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd. Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok. Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror. Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen. Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.
Apostlenes gjerninger 26:12-29 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da jeg drev på med dette, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som var med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’ Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.» Da han kom til dette punktet i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.» Paulus svarte: «Jeg er ikke fra forstanden, ærede Festus, for alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt. Kongen kjenner til alt dette, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok. Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.» Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» Og Paulus svarte: «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»
Apostlenes gjerninger 26:12-29 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene. Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.» Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på dine ben. For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg og om det du siden skal få se. Fra ditt folk skal jeg redde deg, og fra folkeslagene som jeg sender deg til. Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.» Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn. Men jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for folkeslagene, at de må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, at Messias skulle lide og være den første som stod opp fra de døde, og deretter skulle han forkynne lyset for folket og for folkeslagene. Da han kom til dette punkt i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.» Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden, for alt jeg sier, er sant og vel betenkt. Kongen kjenner til alle disse ting, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok. Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.» Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen.» Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du og alle som hører meg i dag, nå eller senere må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»