Apostlenes gjerninger 23:11-35
Apostlenes gjerninger 23:11-35 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma. Men da det var blitt dag, fikk judeerne i stand en sammensvergelse, og forbannet seg på at de verken ville ete eller drikke før de hadde drept Paulus. Det var mer enn førti menn som var med i denne sammensvergelsen. Disse gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Med en ed har vi forbannet oss på at vi ikke skal smake mat før vi har drept Paulus! Nå må dere sammen med Rådet gjøre det klart for den øverste høvedsmann at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nøyere. Så holder vi oss klar til å drepe ham før han når fram. Men Paulus’ søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus. Da kalte Paulus en av høvedsmennene til seg og sa: Før denne unge mannen til den øverste høvedsmannen! For han har noe å melde ham. Han tok ham da med seg og førte ham til den øverste høvedsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg. Den øverste høvedsmannen tok ham da ved hånden og trakk ham til side. Så spurte han ham: Hva er det du har å fortelle meg? Han sa da: Judeerne har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om det ville undersøke saken hans nøyere. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti menn av dem ligger i bakhold mot ham, og de har forbannet seg på at de verken vil ete eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal gi tilsagn om dette. Den øverste høvedsmannen lot da den unge mannen gå og bød ham: Du må ikke si til noen at du har latt meg få vite dette. Han kalte så til seg to av høvedsmennene og sa: La to hundre soldater holde seg klar til å dra til Cæsarea fra den tredje time på natten, sammen med sytti hestfolk og to hundre skyttere. Og han bød dem også at de skulle skaffe ridedyr så de kunne la Paulus ri på dem og føre ham trygt fram til landshøvdingen Feliks. Og han skrev et brev med dette innholdet: Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks. Denne mannen, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut. Jeg kom til med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romersk borger. Da jeg ville vite hva de hadde å anklage ham for, førte jeg ham ned for deres Råd. Jeg fant da ut at anklagen gjaldt noen stridsspørsmål i deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel. Nå har jeg fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Derfor sender jeg ham uten opphold til deg. Jeg har også pålagt dem som anklager ham, at de skal henvende seg til deg angående saken. Soldatene tok da Paulus, slik det var blitt pålagt dem, og førte ham til Antipatris om natten. Dagen etter lot de hestfolket dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen. De kom da til Cæsarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus fram for ham. Da han hadde lest brevet, spurte han hva land han var fra. Da han hadde fått vite at han var fra Kilikia, sa han: Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine er kommet til stede. Og han bød at han skulle bli holdt i varetekt i Herodes’ borg.
Apostlenes gjerninger 23:11-35 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Natten etter sto Herren hos ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om Meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.» Da det var blitt dag, slo noen av jødene seg sammen og avla ed for hverandre på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus. Det var mer enn 40 som hadde vært med på denne sammensvergelsen. De kom til øversteprestene og de eldste og sa: «Vi har avlagt en høytidelig ed for hverandre at vi ikke skal spise noe før vi har drept Paulus. Derfor må nå dere, sammen med Rådet, foreslå for kommandanten at han skal føres ned til dere i morgen, som om dere ville gjøre grundigere undersøkelser om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer fram.» Da Paulus’ søstersønn fikk høre om deres bakhold, gikk han av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus. Da tilkalte Paulus en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen med til kommandanten, for han har noe å fortelle.» Så tok han ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: «Fangen Paulus tilkalte meg og ba meg bringe denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.» Da tok kommandanten ham ved hånden, gikk avsides og spurte i enerom: «Hva er det du har å fortelle?» Han sa: «Jødene er blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville undersøke saken hans grundigere. Men ikke gi etter for dem, for over 40 av dem ligger og venter på ham, menn som har sverget for hverandre at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter bare på din tillatelse.» Så lot kommandanten den unge mannen gå bort og sa til ham: «Ikke fortell noen at du har avslørt dette for meg.» Han kalte på to høvedsmenn og sa: «Gjør klar 200 soldater, 70 ryttere og 200 spydmenn, som kan dra til Cæsarea ved den tredje time om natten. Sørg for et ridedyr som Paulus kan få ri på. Og før ham trygt til landshøvdingen Feliks.» Han skrev et brev med dette innhold: «Klaudius Lysias, til den høyst ærede landshøvding Feliks: Vær hilset! Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Jeg kom med noen soldater og reddet ham, etter at jeg hadde fått greie på at han var romersk borger. Da jeg ønsket å få vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham fram for rådet deres. Jeg fant ut at han var anklaget i forbindelse med spørsmål om deres egen lov, men de hadde ingenting å anklage ham for som fortjente død eller lenker. Da det ble fortalt meg at jødene lå i bakhold og ventet på mannen, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også dem som anklaget ham, at anklagene de hadde mot ham, skulle settes fram for deg. Lev vel!» Da tok soldatene Paulus, og om natten førte de ham til Antipatris, slik de hadde fått ordre om. Neste dag forlot de rytterne for at de skulle dra videre med ham, og selv vendte de tilbake til festningen. Da de kom til Cæsarea og hadde overlevert brevet til landshøvdingen, førte de også Paulus fram for ham. Da landshøvdingen hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han hadde fått vite at Paulus var fra Kilikia, sa han: «Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine er kommet.» Han befalte at han skulle holdes i varetekt i borgen til Herodes.
Apostlenes gjerninger 23:11-35 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom. Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus. Det var mere enn firti som således sammensvor sig, og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus; nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem. Men Paulus'søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det. Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham. Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig. Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig? Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak; du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det. Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette. Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten! Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks. Og han skrev et brev med dette innhold: Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks. Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger; og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd. Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel. Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si. Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris, og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen. De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham. Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han: Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes'borg.
Apostlenes gjerninger 23:11-35 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Natten etter sto Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.» Neste morgen laget jødene en sammensvergelse mot Paulus. De sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept ham. Over førti mann var med i denne sammensvergelsen. Disse gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget på at vi ikke vil smake mat eller drikke før vi har fått Paulus drept. Nå må dere og Rådet anmode kommandanten om å sende ham ned til dere igjen. Lat som om dere vil granske saken hans nøyere. Vi står klar til å drepe ham før han når fram.» Imidlertid fikk søstersønnen til Paulus nyss om dette bakholdet, og han gikk opp i borgen og fortalte Paulus om det. Paulus sendte bud på en av offiserene og sa: «Før denne unge gutten til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.» Offiseren tok ham med seg til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge gutten til deg. Han har noe å si deg.» Da grep kommandanten ham i armen, tok ham til side og spurte: «Hva har du å fortelle meg?» Han svarte: «Jødene har avtalt at de i morgen skal be deg bringe Paulus ned til Rådet. De skal late som om de vil granske saken hans nøyere. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti mann av dem ligger på lur etter ham. De har sverget på at de verken skal spise eller drikke før de har fått ham drept. Nå holder de seg klar og venter på at du skal si ja.» Kommandanten lot gutten gå, men ga streng beskjed: «Du må ikke røpe for noen at du har fortalt meg dette.» Han kalte til seg et par av offiserene og sa: «Sørg for at to hundre soldater er klare til å dra til Cæsarea i natt, etter den tredje time, sammen med sytti ryttere og to hundre lettvæpnede menn. Og skaff ridedyr, så de kan få Paulus trygt fram til landshøvdingen Feliks.» Så skrev han et brev med følgende innhold: «Claudius Lysias hilser den høyt ærede landshøvding Feliks. Denne mannen hadde jødene grepet, og de holdt på å slå ham i hjel da jeg kom med soldatene. Da jeg fikk vite at han var romersk borger, førte jeg ham i sikkerhet. Så tok jeg ham ned til Rådet deres fordi jeg ville ha rede på hvorfor de anklaget ham. Jeg fant ut at anklagen dreide seg om spørsmål i forbindelse med deres lov og ikke gjaldt noe som fortjener dødsstraff eller fengsel. Jeg sender ham til deg fordi jeg har fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Jeg har også gitt anklagerne beskjed om at de får vende seg til deg i denne saken.» Soldatene utførte ordren og tok Paulus med seg for å bringe ham til Antipatris om natten. Dagen etter vendte de tilbake til borgen, mens rytterne dro videre med ham. Da de nådde Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og førte Paulus fram for ham. Han leste det og spurte hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var Kilikia, sa han: «Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine er kommet.» Så ga han ordre om at han skulle sitte i varetekt i slottsborgen til Herodes.
Apostlenes gjerninger 23:11-35 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Natten etter stod Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.» Neste morgen laget jødene en sammensvergelse mot Paulus; de sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept ham. Over førti mann var med i denne sammensvergelsen. Disse gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget på at vi ikke vil smake mat, før vi har drept Paulus. Nå må dere og Rådet anmode kommandanten om å sende ham til dere igjen. Lat som om dere vil granske saken hans nøyere. Så skal vi holde oss klar til å drepe ham før han når fram.» Imidlertid fikk søstersønnen til Paulus nyss om dette bakholdet, og han gikk opp i borgen og fortalte Paulus om det. Paulus sendte bud på en av offiserene og sa: «Før denne unge gutten til kommandanten, for han har noe å melde ham.» Han tok ham da med seg og førte ham til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og bad meg føre denne unge gutten til deg. Han har noe å si deg.» Da tok kommandanten ham i armen, førte ham avsides og spurte: «Hva har du å fortelle meg?» Han svarte: «Jødene har avtalt at de i morgen skal be deg bringe Paulus ned til Rådet. De skal late som om de vil granske saken hans nøyere. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti mann av dem ligger på lur etter ham. De har sverget på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal si ja.» Kommandanten lot gutten gå, men gav streng beskjed: «Du må ikke røpe for noen at du har fortalt meg dette.» Han kalte til seg et par av offiserene og sa: «Sørg for at 200 soldater er klar til å dra til Cæsarea etter den tredje time i natt. Ta med 70 ryttere og 200 lettvæpnede menn, og skaff ridedyr så de kan få Paulus trygt fram til landshøvdingen Feliks.» Så skrev han et brev med følgende innhold: Claudius Lysias hilser den høyt ærede landshøvding Feliks. Denne mannen hadde jødene grepet, og de holdt på å slå ham i hjel da jeg kom med soldatene. Jeg fikk vite at han var romersk borger og reddet ham. Så førte jeg ham ned til deres Råd fordi jeg ville ha rede på hvorfor de anklaget ham. Jeg fant ut at anklagen dreide seg om spørsmål i forbindelse med deres lov og ikke gjelder noe som fortjener dødsstraff eller fengsel. Men da jeg har fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen, sender jeg ham til deg. Jeg har også gitt anklagerne beskjed om at de får vende seg til deg i denne saken. Soldatene utførte ordren og tok Paulus med seg for å bringe ham til Antipatris om natten. Dagen etter vendte de tilbake til borgen, mens rytterne drog videre med ham. Da de nådde Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og førte Paulus fram for ham. Han leste det og spurte hvilken provins han kom fra. Da han fikk rede på at det var Kilikia, sa han: «Jeg skal forhøre deg når dine anklagere er kommet.» Så gav han ordre om at han skulle sitte i varetekt i slottsborgen til Herodes.