Apostlenes gjerninger 18:1-18
Apostlenes gjerninger 18:1-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Deretter dro han fra Aten og kom til Korint. Der traff han en jøde som hette Akvilas og var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Dem ga han seg i lag med. Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste både jøder og grekere. Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias. Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene. Så gikk han bort derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en mann som fryktet Gud. Huset hans lå like inntil synagogen. Synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus. Og mange korintere som hørte Ordet, kom til troen og lot seg døpe. Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen. Så ga han seg til der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem. Men da Gallio var landshøvding i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus. De førte ham for domstolen og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven. Nettopp som Paulus var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det vært tale om en forbrytelse eller stygg ugjerning, dere jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på dere. Men er det spørsmål om en lære og om et navn og om en lov som gjelder hos dere, da får det bli deres egen sak! Dommer i disse tingene vil jeg ikke være. Og han viste dem bort fra domstolen. Da tok alle fatt på synagogeforstanderen Sostenes og slo ham like foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke noe om det. Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg.
Apostlenes gjerninger 18:1-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Deretter forlot Paulus Aten og dro til Korint. Han fant en jøde ved navn Akvilas, født i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin kone Priskilla, siden Klaudius hadde befalt at alle jødene skulle forlate Roma. Og han slo lag med dem. Siden Paulus hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. Hver sabbat samtalte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere. Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus ved Ånden fullt opptatt med å vitne for jødene om at Jesus er Kristus. Men da de motsa ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal komme over deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningfolkene.» Han dro derfra og gikk inn i huset til en mann ved navn Justus, en som fryktet Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren med hele sitt husfolk. Og mange av korinterne hørte, trodde og ble døpt. Nå talte Herren til Paulus i et syn om natten: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke, for Jeg er med deg, og ingen skal angripe eller skade deg. For Jeg har mye folk i denne byen.» Han fortsatte der i ett år og seks måneder og underviste i Guds Ord blant dem. Da Gallio var prokonsul i Akaia, samlet jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham til domstolen. De sa: «Denne mannen overtaler menneskene til å tilbe Gud i strid med loven.» Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Dere jøder, hvis det var et spørsmål om en forbrytelse eller kriminell handling, hadde det vært grunn til at jeg skulle ta hensyn til dere. Men hvis det er et spørsmål om lære og navn og deres egen lov, så må dere ordne opp i det selv. For jeg vil ikke være dommer i slike saker.» Og han drev dem bort fra domstolen. Da tok alle grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om alt dette. Paulus ble der fortsatt i mange dager. Så tok han avskjed med brødrene og seilte til Syria, og Priskilla og Akvilas var med ham. Han fikk klippet håret sitt i Kenkreæ, for han hadde avgitt et løfte.
Apostlenes gjerninger 18:1-18 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Derefter drog han fra Aten og kom til Korint. Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med, og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk. Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere. Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias. Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene. Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen. Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe. Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by. Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem. Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa: Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder. Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder; men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være. Og han drev dem bort fra domstolen. Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette. Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.
Apostlenes gjerninger 18:1-18 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Deretter forlot han Aten og kom til Korint. Her traff han en jøde som het Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius' påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem, og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. De var teltmakere av fag. Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere. Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias. Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningfolkene.» Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt. En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord. Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det. Paulus ble der ennå en tid. Så tok han farvel med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte.
Apostlenes gjerninger 18:1-18 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Deretter forlot han Aten og kom til Korint. Her traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius’ påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus besøkte dem, og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. De var nemlig teltmakere av fag. Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere. Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias. Men de sa imot og hånte ham, og han ristet da støvet av sine klær og sa til dem: «Deres blod skal komme over deres egne hoder. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.» Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus som trodde på jødenes Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med hele sin familie, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt. Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for jeg har mange i denne byen som er av mitt folk.» Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord. Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. «Denne mannen,» sa de, «overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus skulle nettopp til å gripe ordet da Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, da hadde jeg grunn til å høre tålmodig på dere, jøder. Men er det strid om lære og om navn og deres egen lov, da får dere selv ordne opp. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det. Paulus ble der ennå en tid. Så tok han farvel med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klipte han først håret; for han hadde et løfte på seg.