Apostlenes gjerninger 15:1-29
Apostlenes gjerninger 15:1-29 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst. Det oppsto da strid, og Paulus og Barnabas fikk et heftig ordskifte med dem. Det ble da bestemt at Paulus og Barnabas sammen med noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem, og legge dette spørsmålet fram for dem. Menigheten fulgte dem da et stykke på vei. Så dro de gjennom Fønikia og Samaria. Her fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette vakte stor glede hos alle brødrene. Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov. Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne saken. Da det nå oppsto et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter. Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de. Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem. Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg! Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen bygge opp Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen bygge opp, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette som han har visst fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som omvender seg til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod. For Moses har fra gammel tid av noen som forkynner ham i hver by, og han blir opplest i synagogene hver sabbat. Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene, og ved deres hånd skrev de dette: Apostlene og eldstebrødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia: Da vi har fått høre at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sin tale og vakt uro i deres sjeler - vi har ikke gitt dem noe oppdrag - syntes det godt for oss, etter at vi er kommet til enighet i denne saken, å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus, menn som har våget sitt liv for Herren Jesu Kristi navns skyld. Vi sender da Judas og Silas, og de skal også muntlig gjøre det samme kjent for dere. For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel!
Apostlenes gjerninger 15:1-29 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Det var noen menn fra Judea som kom ned og underviste brødrene slik: «Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst.» Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite kamp og diskusjon med dem. Da bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette spørsmålet fram for dem. Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningefolks omvendelse. Med dette budskapet skapte de stor glede hos alle brødrene. Da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste. De fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem. Noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa: «Det er nødvendig at de blir omskåret, og de må pålegges å holde Moseloven.» Nå kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere denne saken. Etter at det hadde vært sterke meningsytringer, sto Peter fram og sa til dem: «Menn og brødre, dere vet at for mange dager siden valgte Gud å la det være gjennom meg og min munn at hedningfolkene skulle høre evangeliets ord og komme til tro. Gud som kjenner hjertet, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som Han gjorde med oss. Han satte ikke noe skille mellom oss og dem, men renset deres hjerter ved troen. Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære? Men vi tror at ved Herren Jesu Kristi nåde skal vi alle bli frelst på samme måte som de.» Da tidde hele mengden og lyttet til Barnabas og Paulus. De fortalte hvor mange tegn og under Gud hadde virket ved dem blant folkeslagene. Etter at de hadde tidd stille, tok Jakob ordet og sa: «Menn og brødre, hør på meg! Simon har forklart hvordan Gud først gjestet folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. Profetenes ord stemmer overens med dette, slik det er skrevet: Etter dette vil Jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte . Jeg vil bygge opp igjen ruinene av den, og Jeg vil gjenreise den, slik at resten av menneskene skal søke Herren, ja, til og med alle hedningfolk som er kalt ved Mitt navn, sier Herren, som gjør alt dette. Fra evighet av er alle Hans gjerninger kjent for Gud. Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de av folkeslagene som vender seg til Gud, men vi skriver til dem at de skal avstå fra alt det som er gjort urent ved avguder, fra hor, fra det som er kvalt og fra blod. For fra de eldste slekters tid har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, idet han blir opplest i synagogene hver sabbat.» Da ble det enighet mellom apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn fra sin egen krets til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas, nemlig Judas, som også ble kalt Barsabas, og Silas. Begge var ledende menn blant brødrene. De skrev dette brevet egenhendig: «Apostlene, de eldste og brødrene, til brødrene som er av hedningfolk i Antiokia, Syria og Kilikia: Vær hilset! Ettersom vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forvirret dere med sine ord, gjort deres sjeler urolige og sagt: «Dere må bli omskåret og holde loven» – enda vi ikke har gitt dem noe slikt bud – så fant vi det rett, idet vi var helt enige om dette, å sende dere noen utvalgte menn sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus, menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navn. Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere det samme. For Den Hellige Ånd og vi fant det rett ikke å legge på dere noen større byrde enn det som er nødvendig: At dere avstår fra avgudsoffer og fra blod, fra det som er kvalt og fra hor. Hvis dere holder dere borte fra dette, skal det gå dere godt. Lev vel!»
Apostlenes gjerninger 15:1-29 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst. Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem. Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene. Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem. Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov. Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak. Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen. Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd, og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter. Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de. Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem. Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig: Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den, forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud, men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod. For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene. Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene, og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia. Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus, menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld. Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig. For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
Apostlenes gjerninger 15:1-29 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Det kom noen ned fra Judea og begynte å undervise brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.» Dette førte til konflikt og et heftig ordskifte mellom dem og Paulus og Barnabas. Da besluttet de at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste. Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria. Til stor glede for alle søsknene som var der, fortalte de hvordan hedningene hadde vendt om. Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte dem om alt det Gud hadde gjort gjennom dem. Men noen fra fariseerpartiet som hadde kommet til tro, sto fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.» Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken. Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro. Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres. Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære? Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.» Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem. Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny , for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette kjent fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod. For Moses har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat.» Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene. Med dem sendte de følgende brev: «Apostlene og de eldste, brødrene deres, hilser de søsknene som er av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag. Derfor ble vi enige om å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus. Disse to har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn. Vi sender altså Judas og Silas, som skal fortelle det samme muntlig. Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!»
Apostlenes gjerninger 15:1-29 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Det kom noen folk ned fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.» Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste. Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria hvor de berettet om hedningenes omvendelse til stor glede for alle brødrene. Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde brukt dem til. Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.» Apostlene og de eldste kom så sammen for å drøfte saken. Etter en heftig diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle få høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi. Han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han deres hjerter. Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har orket å bære? Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene. Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: Deretter vil jeg komme ¬tilbake og gjenreise Davids ¬falne hytte. Det som er revet ned, ¬skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, for at resten av menneskene ¬skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn ¬er nevnt over. Så sier Herren, ¬han som gjør dette, det som er kjent ¬fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er besmittet av avgudene, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod. For Moses har fra uminnelige tider hatt sine forkynnere i alle byer, og han blir lest i synagogene hver sabbat.» Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ansette menn blant brødrene. Med dem sendte de følgende brev: Deres brødre apostlene og de eldste sender sin hilsen til brødrene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag. Så er vi blitt enige om og har besluttet å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus. Det er menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn. Vi sender da Judas og Silas, som også muntlig skal meddele det som brevet sier. Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.