2 Samuel 24:1-25
2 Samuel 24:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men Herrens vrede ble igjen opptent mot Israel. Han egget David opp mot dem og sa: Gå av sted og tell Israel og Juda! Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan til Be’er-Sjeba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem! Joab svarte: Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folket som de nå er, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette? Men kongen holdt fast ved sin befaling og ga ikke etter for Joab og hærførerne. Så dro da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk. De satte over Jordan og slo leir ved Aroer, på høyre siden av den byen som ligger midt i Gads-dalen og bort imot Jaser. Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt. Siden kom de til Dan-Ja’an, og så bøyde de av mot Sidon. De kom til Tyrus’ festning og til alle hevittenes og kana’aneernes byer. Til sist dro de til sydlandet i Juda, til Be’er-Sjeba. Slik dro de omkring i hele landet, og kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager. Og Joab oppga for kongen tallet på dem som var mønstret: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunne dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen. Men samvittigheten slo David etter at han hadde talt folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort! Men tilgi nå, Herre, din tjeners misgjerning, for jeg har båret meg meget uforstandig at. Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot deg! Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i sju år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller at det skal bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hva jeg skal svare ham som har sendt meg! David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. Så lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til den fastsatte tid. Og det døde sytti tusen mann av folket fra Dan til Be’er-Sjeba. Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det. Da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blant folket: Det er nok! Dra nå hånden tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass. Da David så engelen som slo i hjel blant folket, sa han til Herren: Se, det er jeg som har syndet! Det er jeg som har gjort ille. Men denne min hjord, hva har den gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus! Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass! Så gikk David dit opp etter Gads ord, slik som Herren hadde befalt. Da Aravna så ut, fikk han se kongen og tjenerne hans som kom over til ham. Da gikk Aravna ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden. Og Aravna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter der for Herren, for at straffedommen kan stanse og vike fra folket. Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hva han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet, og treskesledene og åkene som er på oksene til ved. Alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot deg! Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for penger. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv*. Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Og Herren hørte landets bønn, og straffedommen stanset og vek fra Israel.
2 Samuel 24:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han fikk David til å gå imot dem ved å si: «Gå og tell Israel og Juda!» Så sa kongen til Joab, øverstkommanderende for hæren, som var hos ham: «Gå nå omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sjeba, og tell folket, så jeg kan få vite antallet.» Joab sa til kongen: «Må Herren din Gud gjøre folket større, så det blir 100 ganger flere enn det er, og må min herre kongen få se det med sine øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?» Likevel sto kongen fast på sitt ord overfor Joab og overfor førerne for hæren. Derfor dro Joab og førerne for hæren bort fra kongen for å mønstre folket i Israel. De dro over Jordan og slo leir i Aroer, sør for byen som ligger midt i Gadkløften, og videre mot Jaser. Så kom de til Gilead og til landet Tatim-Hodsji. De kom til Dan-Ja’an og rundt til Sidon. Og de kom til festningen i Tyros og til alle hevittenes og kanaaneernes byer. Så dro de ut til Sør-Juda, helt til Be’er-Sjeba. Da de hadde dratt omkring i hele landet, kom de tilbake til Jerusalem etter ni måneder og 20 dager. Så oppga Joab det samlede tallet på folket for kongen. I Israel var det 800 000 sterke menn som kunne trekke sverdet, og i Juda var det 500 000 menn. David fikk et stikk i hjertet etter at han hadde mønstret folket. Derfor sa David til Herren: «Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort. Men nå ber jeg Deg, Herre, ta bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet som en dåre.» Da David sto opp om morgenen, kom Herrens Ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød slik: «Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting framfor deg. Velg en av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.» Så kom Gad til David og talte og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller skal du være på flukt for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.» David sa til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La oss falle i Herrens hånd, for Hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i et menneskes hånd.» Så sendte Herren en pest over Israel fra den morgenen og til den fastsatte tiden. Fra Dan til Be’er-Sjeba døde 70 000 menn av folket. Da engelen rakte hånden sin ut over Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren det onde, og han sa til engelen som spredte ødeleggelse blant folket: «Det er nok. Ta hånden din tilbake!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Aravna. Da David så engelen som slo folket i hjel, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort det som er ondt. Men disse som tilhører flokken, hva har de gjort? Jeg ber Deg, la Din hånd komme over meg og min fars hus!» Den samme dagen kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Aravna!» Etter Gads ord gikk David opp, slik Herren hadde befalt. Aravna så opp, og han fikk se kongen og tjenerne hans komme mot seg. Da gikk Aravna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet til jorden. Så sa Aravna: «Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, så pesten kan bli tatt bort fra folket.» Da sa Aravna til David: «La min herre kongen ta og ofre det han synes godt om. Se, her er okser til brennofferet, og treskesledene og åket til oksene skal være til ved. Alt dette, konge, har Aravna gitt til kongen.» Aravna sa til ham: «Må Herren din Gud ta imot deg med velbehag!» Da sa kongen til Aravna: «Nei, jeg vil sannelig kjøpe den fra deg for gjeldende pris. Jeg vil heller ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av noe som ikke har kostet meg noe.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for 50 sjekel sølv. Der bygde David et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer. Da hørte Herren på bønnen for landet, og pesten ble trukket tilbake fra Israel.
2 Samuel 24:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men Herrens vrede optendtes atter mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: Gå avsted og tell Israel og Juda! Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'rseba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem! Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folk som de er nu, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette? Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab og hærførerne. Så drog da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk. De satte over Jordan og leiret sig ved Aroer, på høire side av den by som ligger midt i Gads-dalen og bortimot Jaser. Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt; siden kom de til Dan-Ja'n og så rundt om bortimot Sidon. Så kom de til Tyrus'festning og til alle hevittenes og kana'nittenes byer; og til sist drog de til sydlandet i Juda, til Be'rseba. Således drog de om i hele landet og kom efter ni måneder og tyve dager tilbake til Jerusalem. Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen. Men samvittigheten slo David efterat han hadde tellet folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet storlig med det jeg har gjort; men tilgi nu, Herre, din tjeners misgjerning; for jeg har båret mig meget uforstandig at. Da David stod op om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot dig! Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i syv år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger dig, eller at det skal bli pest i ditt land i tre dager? Tenk nu efter og se til hvad jeg skal svare ham som har sendt mig! David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. Sa lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til sammenkomstens tid; {aftenofferets tid} og der døde av folket fra Dan til Be'rseba sytti tusen mann. Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det; da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blandt folket: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass. Da David så engelen som slo ihjel blandt folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? La din hånd komme over mig og over min fars hus! Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå op og reis Herren et alter på jebusitten Aravnas treskeplass! Så gikk David dit op efter Gads ord, således som Herren hadde befalt. Da Aravna så ut, fikk han se kongen og hans tjenere som kom over til ham; da gikk Aravna ut og kastet sig ned for kongen med ansiktet mot jorden. Og Arvna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av dig og bygge et alter der for Herren, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket. Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hvad han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet og treskesledene og åkene som er på oksene, til ved; alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot dig! Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av dig for penger; jeg vil ikke ofre Herren min Gud brennoffere som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv {Hele plassen, hvor senere templet og forgården blev bygget, kostet 600 sekel gull.} Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og Herren hørte landets bønn, og hjemsøkelsen stanset og vek fra Israel.
2 Samuel 24:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Enda en gang ble HERREN brennende harm på Israel. Han satte David opp mot dem og sa til ham: «Gå og hold folketelling i Israel og Juda!» Da sa kongen til hærføreren Joab, som var hos ham: «Dra rundt til alle Israels stammer, fra Dan til Beer-Sjeba. Du skal mønstre folket, så jeg kan få vite hvor mange de teller.» Joab svarte kongen: «Måtte HERREN din Gud la kongen se med egne øyne at folket blir hundre ganger så tallrikt som nå. Men hvorfor vil du gjøre dette, herre konge?» Men kongens ord lå tungt på Joab og hærførerne. Da dro Joab og hærførerne bort fra kongen for å mønstre Israels folk. De gikk over Jordan og begynte med Aroer og byen som ligger midt i dalen Gad, og de fortsatte til Jaser. Deretter kom de til Gilead og området ved Tahtim-Hodsji og så til Dan-Jaan. Derfra vendte de seg i retning Sidon. Så kom de til festningsbyen Tyros og alle hevittbyene og kanaaneerbyene. Derfra dro de til det sørlige Juda, til Beer-Sjeba. De fór rundt i hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de tilbake til Jerusalem. Joab la fram for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I Israel var det åtte hundre tusen krigere, våpenføre menn, og i Juda fem hundre tusen. Men etter at David hadde talt folket, kjente han at det stakk ham i hjertet, og han sa til HERREN: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, HERRE, for jeg har vært uklok.» Da David sto opp om morgenen, var HERRENS ord kommet til profeten Gad, Davids seer: «Gå og si til David: Så sier HERREN: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, og jeg vil la den ramme deg.» Da gikk Gad til David og meldte det til ham. Han sa: «Skal det være hungersnød i landet ditt i sju år? Skal du være på flukt fra fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Skal det komme pest over landet ditt i tre dager? Tenk nøye etter, og bestem deg for hva jeg skal svare ham som har sendt meg.» David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss helst falle i HERRENS hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.» Da lot HERREN pesten komme over Israel. Den varte fra morgenen og til den tiden han hadde fastsatt. Det døde sytti tusen mann av folket, fra Dan til Beer-Sjeba. Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret HERREN det onde. Han sa til engelen som herjet blant folket: «Det er nok! Trekk nå hånden tilbake!» HERRENS engel sto da på treskeplassen til jebusitten Aravna. {{Da David så opp, fikk han øye på HERRENS engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden. Det var rettet mot Jerusalem. De eldste kastet seg da til jorden, kledd i sekkestrie.}} Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til HERREN: «Det er jeg som har syndet; jeg har handlet ille. Men disse, som jeg er gjeter for, hva ondt har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min fars hus.» Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for HERREN på treskeplassen til jebusitten Aravna!» David gikk da dit opp, slik som HERREN hadde pålagt ham gjennom Gad. Da Aravna så nedover, fikk han øye på kongen og tjenerne hans, som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden. Aravna spurte: «Hvorfor kommer du hit til din tjener, herre konge?» David svarte: «Jeg vil kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for HERREN der, så pesten kan holde opp å herje blant folket.» Da sa Aravna til David: «Bare ta den, min herre konge, og ofre hva du vil. Se, oksene er til brennoffer og treskesledene og åket på oksene til ved. Alt dette, konge, vil Aravna gi til kongen», og han la til: «Måtte HERREN din Gud vise velvilje mot deg!» Men kongen sa til Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg til full pris. Jeg vil ikke ofre for HERREN min Gud brennoffer som jeg ikke har betalt.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sjekel sølv. Der bygde David et alter for HERREN og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da hørte HERREN bønnene for landet, og pesten holdt opp å herje i Israel.
2 Samuel 24:1-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Enda en gang ble Herren brennende harm på Israel. Han egget David opp imot dem og sa til ham: «Gå og hold folketelling i Israel og Juda!» Da sa kongen til hærføreren Joab, som var hos ham: «Dra rundt til alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sjeba. Du skal mønstre folket, så jeg kan få vite hvor mange de er.» Joab svarte kongen: «Måtte Herren din Gud la folket øke, så det blir hundre ganger så tallrikt som nå, og måtte du, herre konge, selv få oppleve det! Men hvorfor vil du gjøre dette, herre konge?» Kongen stod likevel fast på det han hadde sagt, og gav ikke etter for Joab og hærførerne. Så drog Joab og hærførerne bort fra kongen for å mønstre Israels-folket. De satte over Jordan og slo leir ved Aroer, sør for byen som ligger midt i Gads-dalen, og de fortsatte til Jaser. Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt. De kom til Dan, og fra Dan bøyde de av mot Sidon. Så kom de til festningsbyen Tyrus og alle hevittbyene og kanaaneerbyene. Derfra drog de til det sørlige Juda, til Be’er-Sjeba. De fór rundt i hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de tilbake til Jerusalem. Joab la fram for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I Israel var det åtte hundre tusen sterke og våpenføre menn, og i Juda var det fem hundre tusen. Men etter at David hadde telt folket, kjente han at det stakk ham i hjertet, og han sa til Herren: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har båret meg meget uforstandig at.» Da David stod opp om morgenen, var Herrens ord kommet til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det du vil.» Da gikk Gad til David, forkynte dette for ham og sa: «Vil du at det skal være hungersnød i landet ditt i sju år, eller vil du være på flukt for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg, eller vil du at det skal komme pest over landet ditt i tre dager? Tenk nøye etter og bestem deg for hva jeg skal svare ham som har sendt meg.» David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.» Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen og til den tiden han hadde fastsatt. Det døde sytti tusen mann av folket, fra Dan til Be’er-Sjeba. Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, endret Herren sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet blant folket: «Det er nok! Ta nå hånden tilbake!» Herrens engel stod da på treskevollen til jebusitten Aravna. Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til Herren: «Det er jeg som har syndet; jeg har båret meg ille at. Men disse, som er min hjord, hva har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min ætt.» Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskevoll!» David gikk da dit opp slik som Gad hadde sagt, og som Herren hadde befalt ham. Da Aravna så nedover, fikk han øye på kongen og mennene hans, som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden. Aravna spurte: «Hvorfor kommer du hit til din tjener, herre konge?» David svarte: «For å kjøpe treskevollen av deg og bygge et alter for Herren der, så folket kan bli befridd for pesten.» Da sa Aravna til David: «Herre konge, du kan ta den og ofre hva du vil. Her er okser til brennofferet og treskesledene og åket på oksene til ved. Alt dette vil Aravna gi deg, konge.» Så sa Aravna til kongen: «Måtte Herren din Gud være nådig mot deg!» Men kongen svarte Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg til full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for ingenting.» Så kjøpte David treskevollen og oksene for femti sekel sølv. Der bygde han et alter for Herren og bar fram brennoffer og måltidsoffer. Da hørte Herren bønnene som steg opp fra landet, og Israel ble befridd for pesten.