2 Samuel 12:13-23
2 Samuel 12:13-23 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, så skal også den sønnen du har fått, visselig dø. Så gikk Natan hjem igjen. Og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias kone, så det ble sykt. Og David søkte Gud for barnets skyld. David fastet strengt, og han gikk inn og lå på jorden hele natten. De eldste i hans hus kom og ville reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han åt ikke sammen med dem. På den sjuende dagen døde barnet, men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var dødt. De tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan skal vi da nå kunne si til ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre noe forferdelig. Da David så at tjenerne hvisket seg imellom, skjønte han at barnet var dødt, og han sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja. Han er død. Da sto David opp fra jorden og vasket seg og salvet seg og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem igjen og ba om mat, og de satte fram mat for ham, og han spiste. Da sa tjenerne til ham: Hvordan er det du bærer deg at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham. Men nå, når barnet er dødt, står du opp og spiser. Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt. For jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer seg over meg, så barnet blir i live? Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg nå faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.
2 Samuel 12:13-23 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender god grunn til å spotte, skal også den sønnen som blir født til deg, sannelig dø.» Deretter gikk Natan hjem til sitt hus. Herren slo barnet som Urias kone fødte til David, og barnet ble sykt. Derfor bønnfalt David Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten. Da sto de eldste i huset opp og gikk inn til ham for å få ham opp fra jorden. Men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem. På den sjuende dagen skjedde det: Barnet døde. Davids tjenere fryktet for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: «Sannelig, mens barnet var i live, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan komme til å gjøre noe ondt.» Da David så at tjenerne hans hvisket, skjønte David at barnet var dødt. Derfor sa David til tjenerne sine: «Er barnet dødt?» De sa: «Han er død.» Da sto David opp fra jorden, vasket seg og salvet seg og skiftet klær. Og han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus. Da han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste. Da sa tjenerne hans til ham: «Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens han var i live, men da barnet døde, sto du opp og spiste.» Han sa: «Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt. For jeg sa: Hvem vet om Herren vil være nådig mot meg, så barnet kan leve? Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg.»
2 Samuel 12:13-23 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd; du skal ikke dø. Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø. Så gikk Natan hjem igjen, og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias hustru, så det blev meget sykt. Og David søkte Gud for barnets skyld, og David fastet strengt, og hver gang han gikk inn, blev han liggende på jorden hele natten. De eldste i hans hus kom og vilde reise ham op fra jorden; men han vilde ikke og åt ikke sammen med dem. På den syvende dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død; de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss; hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke på sig. Da David så at hans tjenere hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere: Er barnet død? De svarte: Ja, han er død. Da stod David op fra jorden og tvettet sig og salvet sig og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og han åt. Da sa hans tjenere til ham: Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham; men nu som barnet er død, står du op og eter. Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer sig over mig, så barnet blir i live? Men nu som han er død, hvorfor skulde jeg nu faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til mig.
2 Samuel 12:13-23 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot HERREN.» Natan svarte: «Så har også HERREN tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du gjorde dette og foraktet HERRENS ord, skal han dø, sønnen du har fått.» Så gikk Natan hjem. HERREN lot alvorlig sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. David ba til Gud for gutten og fastet strengt. Når han kom hjem for å sove, la han seg på jorden. De eldste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem. Den sjuende dagen døde gutten. Men tjenerne våget ikke å fortelle David at gutten var død. For de sa: «Når vi snakket til ham mens gutten ennå levde, hørte han ikke på oss. Hvordan skal vi da få sagt ham at gutten er død? Han kunne gjøre noe forferdelig.» Men David så at tjenerne hvisket seg imellom, og han skjønte at gutten var død. Han spurte dem: «Er gutten død?» De svarte: «Ja.» Da reiste David seg fra bakken. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i HERRENS hus for å tilbe. Da han kom hjem, ba han om mat. Den ble satt fram, og han spiste. Tjenerne sa til ham: «Hvordan er det du oppfører deg? Mens gutten ennå levde, fastet du og gråt. Og nå da han er død, står du opp og spiser!» Han svarte: «Så lenge gutten levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke HERREN forbarmer seg over meg og lar gutten leve? Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg hente ham tilbake? En gang må jeg dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»
2 Samuel 12:13-23 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: «Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø. Men fordi du ved å gjøre dette har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal den sønnen du har fått, ikke få leve.» Så gikk Natan hjem. Herren lot en hard sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. David bad til Gud for gutten og fastet strengt. Hver gang han kom hjem, la han seg på gulvet og ble liggende der hele natten. De øverste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra gulvet, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem. Den sjuende dagen døde gutten. Men Davids menn våget ikke å fortelle ham at gutten var død; for de sa: «Når vi snakket til ham mens gutten ennå levde, hørte han ikke på oss. Hvordan skal vi da få sagt ham at gutten er død? Han kunne gjøre noe forferdelig.» Men David så at mennene hvisket seg imellom, og han skjønte at gutten var død. Han spurte mennene sine: «Er gutten død?» De svarte: «Ja, han er død.» Da reiste David seg opp fra gulvet. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus, bøyde seg og tilbad. Da han kom hjem, bad han om mat. Den ble satt fram, og han spiste. Mennene hans sa til ham: «Hvordan er det du bærer deg at? Mens gutten ennå levde, fastet du og gråt. Og nå da han er død, står du opp og spiser.» Han svarte: «Så lenge gutten levde, fastet og gråt jeg. For jeg tenkte at Herren kanskje ville forbarme seg over meg og la gutten leve. Men hvorfor skulle jeg faste nå da han er død? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg må en gang dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»