2 Samuel 11:1-27

Del

2 Samuel 11:1-27 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Året etter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De herjet Ammons barns land og beleiret Rabba. Men David holdt seg i Jerusalem. Så hendte det en kveld at David sto opp av sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han fra taket se en kvinne som badet seg. Og kvinnen var meget vakker å se til. David sendte bud og spurte seg for om kvinnen. Og de sa: Det er jo Batseba, datter av Eliam og hetitten Urias kone. Da sendte David bud og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå hos henne like etter at hun hadde renset seg fra sin urenhet. Så gikk hun hjem igjen. Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud om det til David og lot si: Jeg er med barn. Da sendte David dette bud til Joab: Send hetitten Uria til meg! Og Joab sendte Uria til David. Da Uria kom til ham, spurte David ham om det sto vel til med Joab og med stridsmennene, og om hvordan det gikk med krigen. Så sa David til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter! Og da Uria gikk ut av kongens hus, ble det sendt en gave etter ham fra kongen. Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt. Da det ble meldt David at Uria ikke var gått ned til sitt hus, sa David til ham: Kommer du ikke fra reisen? Hvorfor er du da ikke gått ned til ditt hus? Men Uria sa til David: Arken og Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark. Og så skulle jeg gå inn i mitt hus og ete og drikke og ligge hos min kone! Så sant du lever, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke! Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg i morgen la deg fare. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og dagen etter. David ba ham til seg, og han åt og drakk hos ham, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut og gikk til sengs sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke ned. Morgenen etter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. Og i brevet skrev han slik: Sett Uria lengst fremme, der hvor striden er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør! Mens nå Joab lå og voktet på byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at det var djerve menn. Da mennene fra byen dro ut og kjempet mot Joab, falt noen menn av Davids tjenere, og hetitten Uria døde også. Da sendte Joab bud til David med melding om alt som hadde hendt i krigen. Og han befalte sendebudet: Når du har talt ut til kongen om alt det som har hendt i krigen, og det skulle hende at kongens vrede blir opptent, og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær inntil byen under striden? Visste dere ikke at de ville skyte ned fra muren? Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesjets* sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor gikk dere så nær til muren? - så skal du si: Også din tjener hetitten Uria er død. Så gikk sendebudet av sted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham. Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og dro ut på marken mot oss, men så trengte vi dem tilbake like til byporten. Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt noen av kongens tjenere. Også din tjener hetitten Uria døde. Da sa David til budbæreren: Så skal du si til Joab: Ta deg ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen. Driv bare kraftig på med å kjempe mot byen og rive den ned! Du må sette mot i ham! Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle. Men da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

2 Samuel 11:1-27 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Om våren det året, på den tiden da kongene drar ut i krig, skjedde det at David sendte Joab av sted og tjenerne hans sammen med ham, sammen med hele Israel. De slo ned folket fra Ammon og beleiret Rabba. Men David ble i Jerusalem. En kveld skjedde det at David sto opp fra sengen og gikk en tur på taket til kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker å se på. Så sendte David bud og spurte seg for om denne kvinnen. Noen sa: «Er det ikke Batseba, Eliams datter, hetitten Urias kone?» Da sendte David noen utsendinger og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå med henne, for hun var renset fra urenheten sin. Deretter vendte hun tilbake til huset sitt. Kvinnen ble med barn. Så sendte hun bud og fortalte det til David og sa: «Jeg er med barn.» Da sendte David beskjed til Joab og sa: «Send hetitten Uria hit til meg!» Og Joab sendte Uria til David. Da Uria hadde kommet til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og hvordan det gikk med hæren, og om de hadde framgang i krigen. David sa til Uria: «Gå ned til huset ditt og vask føttene dine!» Så forlot Uria kongens hus, og det ble sendt etter ham en gave fra kongen. Men Uria sov ved døren til kongens hus sammen med alle tjenerne til hans herre, og han gikk ikke ned til huset sitt. Så fortalte de dette til David og sa: «Uria gikk ikke ned til huset sitt.» Da sa David til Uria: «Har du ikke kommet fra en lang reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?» Uria sa til David: «Både arken, Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark. Skulle jeg da gå til huset mitt og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, kan jeg ikke gjøre dette.» Da sa David til Uria: «Vent her i dag også, og i morgen vil jeg la deg reise.» Så ble Uria i Jerusalem både den dagen og den neste. Da David kalte ham til seg, spiste og drakk han sammen med ham. Og han skjenket ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med tjenerne til sin herre, men han gikk ikke ned til huset sitt. Morgenen etter skjedde det at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria. I brevet skrev han: «Sett Uria i fremste rekke, der kampen er på det hardeste, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir slått ned og dør.» Slik skjedde det mens Joab beleiret byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at det var dyktige menn. Da kom mennene fra byen ut og stred mot Joab. Noen av Davids tjenere i hæren falt. Hetitten Uria døde også. Da sendte Joab bud og fortalte David om alt som hadde hendt i kampen. Han befalte budbæreren og sa: «Når du er ferdig med å fortelle kongen om det som har hendt i krigen, vil det kanskje skje at kongens vrede bli opptent, og at han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen når dere kjempet? Visste dere ikke at de kom til å skyte ned fra muren? Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet et stykke av en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Din tjener hetitten Uria er også død.» Så gikk budbæreren, og han kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si. Budbæreren sa til David: «Sannelig, mennene beseiret oss og kom ut mot oss på marken. Så drev vi dem tilbake, helt til inngangen av porten. Bueskytterne skjøt fra muren ned på dine tjenere. Noen av kongens tjenere er døde, og din tjener hetitten Uria er også død.» Da sa David til budbæreren: «Dette skal du si til Joab: La bare ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet ødelegger både den ene og den andre. Bare styrk angrepet du fører mot byen og styrt den ned! Slik skal du oppmuntre ham.» Da Urias kone hørte at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin ektemann. Da sørgetiden hennes var over, sendte David bud på henne og hentet henne til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

2 Samuel 11:1-27 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

ret efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab avsted med sine tjenere og hele Israel, og de herjet Ammons barns land og kringsatte Rabba. Men David blev i Jerusalem. Så hendte det en aften at David stod op fra sitt leie og gikk omkring på kongehusets tak; da fikk han fra taket se en kvinne som badet sig; og kvinnen var meget fager av utseende. David sendte bud og spurte sig for om kvinnen, og de sa: Det er jo Batseba, datter av Eliam og hetitten Urias hustru. Da sendte David bud og lot henne hente; hun kom til ham, og han lå hos henne like efterat hun hadde renset sig fra sin urenhet; så gikk hun hjem igjen. Kvinnen blev fruktsommelig; og hun sendte bud om det til David og lot si: Jeg er fruktsommelig. Da sendte David det bud til Joab: Send hetitten Uria til mig! Og Joab sendte Uria til David. Da Uria kom til ham, spurte David ham om det stod vel til med Joab og med krigsfolkene, og hvorledes det gikk med krigen. Så sa David til Uria: Gå ned til ditt hus og tvett dine føtter! Og da Uria gikk ut av kongens hus, blev det sendt en rett mat efter ham fra kongens bord. Men Uria la sig ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus. Da det blev meldt David at Uria ikke var gått ned til sitt hus, sa David til ham: Kommer du ikke fra reisen? Hvorfor er du da ikke gått ned til ditt hus? Da svarte Uria: Arken og Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark, og jeg skulde gå inn i mitt hus og ete og drikke og ligge hos min hustru! Så sant du lever, så sant din sjel lever: Det gjør jeg ikke! Da sa David til Uria: Bli her også idag, så vil jeg imorgen la dig fare. Og Uria blev i Jerusalem den dag og dagen efter. Og David bad ham til sig, og han åt og drakk hos ham, og han drakk ham drukken; og om aftenen gikk han ut og la sig på sitt leie sammen med sin herres tjenere; men til sitt hus gikk han ikke ned. Morgenen efter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. Og i brevet skrev han således: Sett Uria lengst frem, der hvor striden er hårdest, og dra eder tilbake fra ham, så han blir slått og dør! Mens nu Joab lå og voktet på byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at der var djerve menn. Og da mennene i byen drog ut og stred mot Joab, falt nogen av krigsfolket(-)av Davids menn(-)og hetitten Uria døde også. Da sendte Joab bud til David med tidende om alt som hadde hendt i krigen. Og han bød sendebudet: Når du har talt ut til kongen om alt det som har hendt i krigen, og det skulde hende at kongens vrede optendes, og han sier til dig: Hvorfor gikk I så nær inn til byen under striden? Visste I ikke at de vilde skyte ned fra muren? Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernsten ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor gikk I så nær inn til muren? (-)så skal du si: Også din tjener hetitten Uria er død. Så tok sendebudet avsted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham. Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og drog ut på marken mot oss; men så trengte vi dem tilbake like til byporten. Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt nogen av kongens tjenere; også din tjener hetitten Uria døde. Da sa David til budet: Så skal du si til Joab: Ta dig ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen; hold kraftig ved med å stride mot byen og riv den ned! Og sett du mot i ham! Da Urias hustru hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle. Men da sørgetiden var til ende, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun blev hans hustru og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øine.

2 Samuel 11:1-27 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, sendte David av sted Joab og mennene hans, hele Israels hær. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem. En gang ved kveldstid sto David opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Fra taket fikk han øye på en kvinne som badet. Kvinnen var svært vakker. David sendte bud og forhørte seg om kvinnen. Han fikk til svar: «Dette er jo Batseba, datter av Eliam og kona til hetitten Uria.» David sendte bud etter henne. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen. Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David og meldte: «Jeg skal ha barn.» Da sendte David bud til Joab: «La hetitten Uria komme hit til meg.» Og Joab sendte Uria til David. Da Uria kom, spurte David hvordan det sto til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen. Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask føttene dine!» Og da Uria gikk ut fra kongeborgen, ble det sendt en gave fra kongen etter ham. Men Uria la seg i porten til kongeborgen sammen med alle kongens tjenere. Han gikk ikke hjem. Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor drar du ikke hjem?» Uria svarte David: «Både israelittene og judeerne, og paktkisten med, bor i hytter. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem, spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!» Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter. David kalte ham til seg, spiste og drakk sammen med ham og skjenket ham full. Men om kvelden gikk Uria og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere. Hjem gikk han ikke. Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der kampen er hardest. Dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» Joab, som lå og voktet på byen, satte da Uria på et sted hvor han visste det sto tapre krigere. Mennene i byen dro ut og gikk til angrep på Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, også hetitten Uria. Joab sendte bud og meldte til David hvordan det hadde gått til i slaget. Han ga budbæreren denne befalingen: «Når du har fortalt kongen om slaget, kan det hende at kongen farer opp i sinne og spør deg: Hvorfor kom dere så nær inn til byen i striden? Dere måtte da skjønne at de ville skyte ned på dere fra bymuren. Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor kom dere da så nær inntil muren? Da skal du svare: Hetitten Uria, din tjener, har også mistet livet.» Budbæreren dro av sted og kom til David med den meldingen han hadde fått av Joab. Han sa til David: «Fienden fikk overtaket og gjorde et utfall mot oss på åpen mark. Men vi trengte dem tilbake helt til byporten. Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.» Da sa David til budbæreren: «Si til Joab at han ikke skal ta seg nær av dette. For sverdet fortærer snart den ene og snart den andre. Han skal fortsette å kjempe mot byen og rive den ned. Be ham være ved godt mot.» Da Urias kone fikk høre at hennes mann var falt, holdt hun sørgehøytid over ham. Men da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i HERRENS øyne.

2 Samuel 11:1-27 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Året etter, på den tid kongene pleier å dra i hærferd, sendte David Joab og mennene hans og hele Israels hær av sted. De herjet ammonittenes land og kringsatte Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem. En kveld hendte det at David stod opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Som han så utover fra taket, fikk han øye på en kvinne som badet; hun var meget vakker. David sendte bud og spurte seg for om kvinnen. Han fikk til svar at det var Batseba, datter av Eliam og konen til hetitten Uria. Så sendte David folk og hentet henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen. Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David med de ord: «Jeg skal ha barn.» Da sendte David bud til Joab: «La hetitten Uria komme hit til meg.» Og Joab sendte Uria til David. Da Uria kom, spurte David hvordan det stod til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen. Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask dine føtter!» Og da Uria gikk ut fra kongsgården, ble det sendt en gave fra kongen etter ham. Men Uria la seg i porten til kongsgården sammen med alle kongens tjenere; han gikk ikke hjem til huset sitt. Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor er du ikke gått hjem til ditt eget hus?» Uria svarte David: «Israelittene og judeerne er i felten, og paktkisten med. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!» Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter. David kalte ham til seg og spiste og drakk sammen med ham så han ble drukken. Men om kvelden gikk han og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere; hjem til huset sitt gikk han ikke. Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der striden er hardest, og dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» Joab, som lå og voktet på byen, satte da Uria på et sted hvor han visste det stod noen kraftige karer. Mennene i byen drog ut og kom i kamp med Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, og hetitten Uria mistet også livet. Joab sendte bud og meldte til David hvordan det hadde gått til i slaget. Han sa til budbæreren: «Når du har fortalt kongen hvordan det har gått til i slaget, kan det hende at kongen blir harm og spør deg: Hvorfor kom dere så nær inn til byen i striden? Dere måtte da skjønne at de ville skyte ned på dere fra bymuren. Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor kom dere da så nær inn til muren? – Da skal du svare: Hetitten Uria, din tjener, har også mistet livet.» Budbæreren gikk av sted og kom til David med den meldingen han hadde fått av Joab. Han sa til David: «Fienden fikk overtaket på oss og gjorde et utfall mot oss på åpen mark, men vi trengte dem tilbake helt til byporten. Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.» Da sa David til budbæreren: «Si til Joab at han ikke skal ta seg nær av dette. For sverdet rammer snart den ene og snart den andre. Han skal fortsette å kjempe mot byen og rive den ned. Be ham være ved godt mot.» Da Urias kone fikk høre at hennes mann var falt, holdt hun sørgehøytid over sin husbond. Men da sørgetiden var omme, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.