2 Kongebok 9:1-37
2 Kongebok 9:1-37 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Profeten Elisja kalte på en av profetenes disipler og sa til ham: Bind opp om deg og ta denne oljekrukken i hånden og gå til Ramot i Gilead. Når du kommer dit, skal du oppsøke Jehu, sønn av Josjafat, Nimsis sønn. Gå inn til ham der han sitter blant brødrene sine. Du skal be ham stå opp, og ta ham med inn i det innerste rommet. Ta så oljekrukken og hell den ut over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel! Så skal du åpne døren og flykte uten å dryge. Så gikk den unge mannen, den unge profeten, til Ramot i Gilead. Da han kom dit, så han hærens høvedsmenn sitte der. Og han sa: Jeg har noe å si deg, høvedsmann! Da sa Jehu: Hvem av alle oss her? Han svarte: Deg, høvedsmann! Da sto han opp og gikk inn i huset. Profeten helte da oljen ut over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel. Du skal gjøre ende på din herre Akabs hus, for jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og alle Herrens tjeneres blod på Jesabel. Og hele Akabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde alle menn av Akabs ætt, både myndige og umyndige, i Israel. Jeg vil gjøre med Akabs ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, Nebats sønn, og med ætten til Basja, Akias sønn. Jesabel skal hundene fortære på Jisre’els mark, og ingen skal begrave henne. - Så åpnet han døren og flyktet. Da Jehu kom ut til sin herres menn, spurte de ham: Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte: Dere kjenner jo mannen og vet hvordan han snakker! Men de sa: Du taler ikke sant! Si oss hva det er! Da sa han: Så og så talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Da skyndte de seg og tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinnene. Og de blåste i hornet og ropte: Jehu er konge! Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, Nimsis sønn, en sammensvergelse i stand mot Joram. Kong Joram hadde med hele Israel ligget på vakt ved Ramot i Gilead mot kongen i Syria, Hasael. Men selv var kong Joram vendt tilbake til Jisre’el for å få leget de sårene syrerne hadde gitt ham i kampen mot Syrias konge Hasael. - Og Jehu sa: Hvis dere har samme mening, så la ingen rømme og slippe ut av byen, slik at han kan gå av sted og kunngjøre dette i Jisre’el! Så steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisre’el, for Joram lå syk der. Og Judas konge Akasja hadde dratt dit ned for å se til Joram. Vaktmannen som sto på tårnet i Jisre’el, ropte da han så Jehu komme med flokken sin: Jeg ser en flokk som kommer. Da sa Joram: Send en rytter av sted for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred? Rytteren dro i møte med ham og sa: Så sier kongen: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva kommer det deg ved? Vend om og følg meg! Vaktmannen meldte dette og sa: Budet har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake. Da sendte han en annen rytter, og da han kom til dem, sa han: Så sier kongen: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva kommer det deg ved? Vend om og følg meg! Vaktmannen meldte dette og sa: Han har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake. Slik som de kjører, ser det ut som det kunne være Jehu, Nimsis sønn. For han bruker å kjøre som en gal! Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for vognen hans, og Israels konge Joram og Judas konge Akasja dro ut, hver på sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og traff ham på jisre’elitten Nabots mark. Da Joram fikk øye på Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Han svarte: Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver på med sitt horeliv og sine mange trolldomskunster? Da vendte Joram om og flyktet, og han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja! Men Jehu grep buen sin og spente den med sin fulle styrke, og han skjøt Joram mellom armene så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank ned i vognen. Da sa Jehu til sin høvedsmann Bidkar: Ta og kast ham inn på jisre’elitten Nabots mark! Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Akab, og Herren uttalte dette ordet mot ham: Sannelig, i går så jeg Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg det på denne marken, sier Herren. Så ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt! Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: Slå ned ham også! Og de slo ham ned i vognen hans i Gur-bakken ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der. Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de la ham i hans grav hos hans fedre i Davids by. Men Akasja var blitt konge over Juda i Jorams, Akabs sønns ellevte år. Så kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og så ut gjennom vinduet. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre i hjel? Men han så opp mot vinduet og sa: Hvem holder med meg? Hvem? Da så to-tre hoffmenn ut gjennom vinduet. Han ropte: Kast henne ned! Og de kastet henne ned, og blodet sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned. Så gikk han inn. Da han hadde ett og drukket, sa han: Sørg for at denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter. Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen og føttene og hendene. De kom tilbake og fortalte ham det. Da sa han: Dette er det ordet som Herren talte gjennom sin tjener tisbitten Elia da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp kroppen til Jesabel. Liket av Jesabel skal bli som møkk på jorden på Jisre’els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.
2 Kongebok 9:1-37 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa til ham: «Bind opp om deg og ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead! Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå så inn og få ham til å stå opp blant de brødrene han er sammen med, og ta ham med til det innerste rommet! Så skal du ta oljeflasken og helle oljen ut over hodet hans og si: Så sier Herren: ‘Jeg har salvet deg til konge over Israel!’ Deretter skal du åpne døren og flykte, og vær ikke sen!» Så dro den unge mannen, tjeneren hos profeten, til Ramot i Gilead. Da han kom fram, se, der satt førerne for hæren. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, du som er øverstkommanderende!» Jehu sa: «Til hvem av oss?» Han sa: «Til deg, du som er øverstkommanderende!» Så sto han opp og gikk inn i huset. Han helte oljen ut over hodet hans og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel. Du skal slå ned slekten til Ahab, din herre, så Jeg får hevne blodet av Mine tjenere profetene og blodet av alle Herrens tjenere, det som er utgytt under Jesabel. For hele Ahabs hus skal ødelegges. Alle av hankjønn i Israel skal Jeg utrydde av Ahab, både slave og fri. Så skal Jeg gjøre med Ahabs slekt som med slekten til Jeroboam, Nebats sønn, og som med slekten til Basja, Ahias sønn. På jordstykket ved Jisre’el skal hundene fortære Jesabel, og det skal ikke være noen til å begrave henne.’» Så åpnet han døren og flyktet. Så kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en av dem spurte ham: «Er det bare fred? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte dem: «Dere kjenner jo denne mannen og snakket hans.» Men de sa: «Dette er bare løgn. Fortell oss det nå!» Så sa han: «Det og det talte han til meg og sa: ‘Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel .’» Hver mann skyndte seg da og tok kappen sin og la den under ham øverst på trappen. De blåste i basun og sa: «Jehu er konge!» Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, fikk så i stand en sammensvergelse mot Joram. Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, Syrias konge, men kong Joram selv hadde vendt tilbake til Jisre’el for å komme til krefter igjen etter sårene arameerne hadde påført ham da han stred mot Hasael, Syrias konge. Jehu sa: «Hvis deres sjel er innstilt på det, så la ikke noen dra bort eller flykte fra byen for å gå og fortelle det i Jisre’el.» Så kjørte Jehu bort i en vogn og dro til Jisre’el, for Joram var blitt liggende der. Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram. Vaktmannen som sto i tårnet i Jisre’el, så flokken til Jehu da de kom. Han ropte: «Jeg ser en flokk!» Joram sa: «Hent en rytter og send ham for å møte dem, og la ham spørre: Er det bare fred?» Så dro rytteren ut for å møte ham, og han sa: «Så sier kongen: ‘Er det bare fred?’» Jehu svarte: «Hva angår det deg om det er fred? Vend du om og følg meg!» Så meldte vaktmannen fra og sa: «Budbæreren dro ut til dem, men han kommer ikke tilbake.» Da sendte han ut en annen rytter som kom til dem og sa: «Så sier kongen: ‘Er det bare fred?’» Jehu svarte: «Hva angår det deg om det er fred? Vend du om og følg meg!» Så meldte vaktmannen fra og sa: «Han dro ut til dem, men kommer ikke tilbake. Måten han kjører fram på, ligner på kjøringen til Jehu, Nimsjis sønn, for han kjører som en villmann.» Da sa Joram: «Spenn for!» Vognen hans ble gjort klar, og så dro de ut, Joram, Israels konge, og Akasja, kongen av Juda, i hver sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på eiendommen til jisre’elitten Nabot. Da Joram fikk se Jehu, spurte han: «Er det bare fred, Jehu?» Da svarte han: «Hvilken fred, så lenge det er så mye av horelivet til din mor Jesabel, og det er så mye av hennes trolldom?» Da snudde Joram og flyktet, og han sa til Akasja: «Forræderi, Akasja!» Jehu tok et godt grep i buen sin og skjøt Joram mellom armene. Pilen kom ut ved hjertet hans, og han sank sammen i vognen. Da sa Jehu til embetsmannen sin, Bidkar: «Ta ham opp og kast ham bort på eiendommen til jisre’elitten Nabot! For husk, da du og jeg red sammen bak hans far Ahab, så la Herren denne byrden på ham: ‘Sannelig, i går så Jeg blodet til Nabot og blodet til hans sønner’, sier Herren, ‘og på denne eiendommen vil Jeg gjengjelde deg’, sier Herren. Derfor skal du nå ta ham og kaste ham bort på dette jordstykket, etter Herrens Ord.» Men da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han langs veien til Bet-Haggan. Så satte Jehu etter ham og ropte: «Slå ham ned, også ham, i vognen!» Og det skjedde ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Deretter flyktet han til Megiddo og døde der. Tjenerne hans kjørte ham i vognen til Jerusalem og begravde ham i graven hans sammen med hans fedre i Davids by. I det ellevte året til Joram, Ahabs sønn, var Akasja blitt konge over Juda. Da Jehu kom til Jisre’el, fikk Jesabel høre om det. Hun sminket øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut gjennom vinduet. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: «Er det bare fred, Simri, du din herres morder?» Men han så opp mot vinduet og sa: «Hvem er det som er på min side? Hvem?» Da var det to, tre hoffmenn som kikket ned på ham. Så sa han: «Kast henne ned!» Da kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet opp på muren og på hestene, og han lot henne trampe ned. Da han hadde gått inn, spiste og drakk han. Så sa han: «Gå nå og se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongsdatter.» Så gikk de for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn hodeskallen, føttene og hendene hennes. Derfor kom de tilbake og fortalte ham dette. Han sa: «Dette er det Herrens Ord som Han talte ved sin tjener tisjbitten Elia og sa: ‘På jordstykket ved Jisre’el skal hundene fortære kjøttet av Jesabel. Liket av Jesabel skal bli som avfall på jorden, på jordstykket ved Jisre’el, så de ikke skal kunne si: Dette er Jesabel .’»
2 Kongebok 9:1-37 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Profeten Elisa kalte på en av profetenes disipler og sa til ham: Omgjord dine lender og ta denne oljekrukke i din hånd og gå til Ramot i Gilead! Når du kommer dit, skal du opsøke Jehu, sønn av Nimsis sønn Josafat, og gå så inn og be ham stå op der han sitter blandt sine brødre, og før ham inn i det innerste kammer. Ta så oljekrukken og hell den ut over hans hode og si: Så sier Herren: Jeg har salvet dig til konge over Israel! Så skal du åpne døren og flykte og ikke dryge. Så gikk den unge mann(-)den unge profet(-)til Ramot i Gilead. Og da han kom dit, så han hærens høvedsmenn sitte der; og han sa: Jeg har noget å si dig, høvedsmann! Da sa Jehu: Hvem av alle oss her? Han svarte: Dig, høvedsmann! Da stod han op og gikk inn i huset, og han helte oljen ut over hans hode og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet dig til konge over Herrens folk, over Israel. Du skal gjøre ende på din herre Akabs hus, for jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og alle Herrens tjeneres blod på Jesabel. Og hele Akabs hus skal gå til grunne; jeg vil utrydde alle menn av Akabs ætt, både myndige og umyndige, i Israel. Jeg vil gjøre med Akabs hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus, og med Baesas, Akias sønns hus. Og Jesabel skal hundene fortære på Jisre'ls mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet. Da Jehu kom ut til sin herres menn, spurte de ham: Står alt vel til? Hvorfor kom denne gale mann til dig? Han svarte: I kjenner jo mannen og hans underlige tanker. Men de sa: Du taler ikke sant; si oss hvad det er! Da sa han: Så og så talte han til mig og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet dig til konge over Israel. Da skyndte de sig og tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinene; og de støtte i basunen og ropte: Jehu er konge! Således fikk Jehu, sønn av Nimsis sønn Josafat, en sammensvergelse i stand mot Joram(-)Joram hadde med hele Israel ligget på vakt ved Ramot i Gilead mot kongen i Syria Hasael; men selv var kong Joram vendt tilbake for å la sig læge i Jisre'l for de sår syrerne hadde slått ham da han stred mot Syrias konge Hasael. (-)Og Jehu sa: Hvis I så synes, så la ingen rømme og slippe ut av byen, så han kunde gå avsted og kunngjøre det i Jisre'l! Så steg Jehu op i sin vogn og drog til Jisre'l, for Joram lå syk der; og Judas konge Akasja hadde draget der ned for å se til Joram. Vekteren som stod på tårnet i Jisre'l, ropte da han så Jehu komme med sin flokk: Jeg ser en flokk som kommer. Da sa Joram: Ta og send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer I med fred? Rytteren drog ham i møte og sa: Så sier kongen: Kommer I med fred? Jehu svarte: Hvad kommer det dig ved? Vend om og følg mig! Vekteren meldte det og sa: Budet har nådd frem til dem, men kommer ikke tilbake. Da sendte han en annen rytter, og da han kom til dem, sa han: Så sier kongen: Kommer I med fred? Jehu svarte: Hvad kommer det dig ved? Vend om og følg mig! Vekteren meldte det og sa: Han har nådd frem til dem, men kommer ikke tilbake. Efter måten de farer frem på, ser det ut som det kunde være Jehu, Nimsis sønn; for han farer frem som en rasende. Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn; og Israels konge Joram og Judas konge Akasja drog ut, hver på sin vogn; de drog Jehu i møte og traff ham på jisre'litten Nabots mark. Da Joram fikk øie på Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Han svarte: Hvorledes kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel holder på med sitt horelevnet og sine mange trolldomskunster? Da vendte Joram om og flyktet, og han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja! Men Jehu grep sin bue med hånden og skjøt Joram mellem armene, så pilen gikk ut gjennem hjertet, og han sank ned i sin vogn. Da sa Jehu til sin høvedsmann Bidkar: Ta og kast ham inn på jisre'litten Nabots mark! Kom i hu hvorledes jeg og du red sammen efter hans far Akab, og Herren uttalte dette ord mot ham: Sannelig, Nabots blod og hans sønners blod så jeg igår, sier Herren, og jeg vil gjengjelde dig det på denne mark, sier Herren. Så ta nu og kast ham inn på marken efter Herrens ord! Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til havehuset; men Jehu satte efter ham og ropte: Slå også ham ned! Og de slo ham ned i hans vogn i Gur-kleven ved Jibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der. Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de begravde ham i hans grav hos hans fedre i Davids stad. Men Akasja var blitt konge over Juda i Jorams, Akabs sønns ellevte år. Så kom Jehu til Jisre'l; og da Jesabel hørte det, sminket hun sine øine og smykket sitt hode og så ut gjennem vinduet. Og da Jehu kom inn gjennem porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre ihjel? Men han så op mot vinduet og sa: Hvem holder med mig? Hvem? Da så to, tre hoffmenn ut gjennem vinduet. Han ropte: Styrt henne ned! Da styrtet de henne ned, og hennes blod sprutet opefter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned. Så gikk han inn, og da han hadde ett og drukket, sa han: Se efter denne forbannede kvinne og begrav henne! For hun er kongedatter. Men da de gikk avsted for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hjerneskallen og føttene og hendene. De vendte tilbake og fortalte ham det; da sa han: Dette er det ord som Herren talte gjennem sin tjener tisbitten Elias da han sa: På Jisre'ls mark skal hundene fortære Jesabels kjøtt, og Jesabels lik skal bli som møkk på jorden på Jisre'ls mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.
2 Kongebok 9:1-37 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa: «Bind kjortelen om livet, ta med deg denne oljekrukken og gå til Ramot i Gilead! Når du kommer dit, skal du finne Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn, få ham bort fra kameratene hans og før ham inn i det innerste rommet. Ta så oljekrukken, hell oljen over hodet hans og si: Så sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Dermed skal du åpne døren og komme deg unna så fort du kan.» Profetdisippelen, som bare var en unggutt, dro av sted til Ramot i Gilead. Da han kom dit, så han hærførerne sitte sammen. «Jeg har noe å si deg, hærfører», sa han. «Hvem av oss gjelder det?» spurte Jehu. «Deg, hærfører», svarte han. Da sto Jehu opp og gikk inn i huset. Profetdisippelen helte oljen over hodet hans og sa til ham: «Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over HERRENS folk, over Israel. Du skal gjøre ende på din herre Ahabs hus. Jeg vil ta hevn over Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle HERRENS tjenere som led døden. Hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde alle mannfolk, både fange og fri, av Ahabs hus i Israel. Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med Jeroboams hus, sønn av Nebat, og med Basjas hus, sønn av Ahia. Jesabel skal hundene ete opp på Jisreel-sletten; ingen skal gravlegge henne.» Så åpnet profetdisippelen døren og flyktet. Da Jehu kom ut til de andre som tjente hans herre, spurte de ham: «Er alt vel? Hvorfor kom han til deg, denne galningen?» Han svarte: «Dere kjenner jo denne mannen og pratet hans!» Men de sa: «Det er løgn! Fortell oss hva han sa!» Da sa han: «Ord for ord sa han til meg: Så sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel.» Da skyndte de seg, tok kappene sine og la dem under ham på trappetrinnene. Så blåste de i horn og ropte: «Jehu er konge!» Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameerkongen Hasael. Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisreel for å få leget sårene arameerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Jehu sa: «Vil dere som jeg, så la ingen slippe ut av byen slik at han kan komme til Jisreel og fortelle om dette.» Så steg Jehu opp i vognen sin og kjørte til Jisreel, hvor Joram lå syk. Kongen i Juda, Ahasja, var kommet dit ned for å se til ham. Da vaktmannen som sto oppe i tårnet i Jisreel, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham for å møte dem; han skal spørre om de kommer i fredelig ærend.» Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg om vi kommer i fredelig ærend? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram til dem, men han kommer ikke tilbake.» Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg om vi kommer i fredelig ærend? Snu om og følg etter meg!» Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til dem, men kommer ikke tilbake. Og de kjører som Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!» Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Ahasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisreel. Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan jeg komme i fredelig ærend så lenge moren din, Jesabel, fortsatt driver hor med avgudene og med alle trolldomskunstene sine?» Joram snudde vognen sin og flyktet. Han ropte til Ahasja: «Forræderi, Ahasja!» Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen. Da ropte Jehu til sin våpenbærer Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisreel. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Ahab, faren hans, den gang HERREN talte dette domsordet mot ham: Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra HERREN. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier HERREN. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som HERREN har sagt.» Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han i retning Bet-ha-Gan. Men Jehu fulgte etter ham og ropte: «Ham også!» Og de slo ham ned mens han satt i vognen sin, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han. Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davidsbyen. Ahasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Ahabs sønn. Nå kom Jehu til Jisreel. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet. Da Jehu kom inn gjennom byporten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?» Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to–tre hoffmenn så ut av vinduet, ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned. Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Se til å få denne forbannede kvinnen gravlagt! Hun var da en kongsdatter.» Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene. De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som HERREN talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe da han sa: På Jisreels mark skal hundene ete opp Jesabels kjøtt. Hennes lik skal ligge som gjødsel på jorden i Jisreel, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»
2 Kongebok 9:1-37 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa: «Spenn beltet om livet, ta med deg denne oljekrukken og gå til Ramot i Gilead! Når du kommer dit, skal du oppsøke Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn. Gå inn til ham der han sitter blant sine kamerater. Be ham stå opp, og ta ham med inn i det innerste rommet. Så skal du ta fram krukken, helle olje over hans hode og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. – Dermed skal du åpne døren og komme deg unna så fort du kan.» Profetdisippelen som bare var en unggutt, drog av sted til Ramot i Gilead. Da han kom dit, så han førerne for hæren sitte sammen. «Jeg har noe å si deg, hærfører,» sa han. «Hvem av oss gjelder det?» spurte Jehu. «Deg, hærfører,» svarte han. Da stod Jehu opp og gikk inn i huset. Profetdisippelen helte olje over hans hode og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, Herrens folk. Du skal gjøre ende på ætten til Akab, din herre. Jeg vil ta hevn på Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle Herrens tjenere som led døden. Hele Akabs ætt skal gå til grunne. Jeg vil utrydde alle mannfolk, både store og små, av Akabs ætt i Israel. Jeg gjør likedan med Akabs ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, sønn av Nebat, og med ætten til Basja, sønn av Akia. Jesabel skal hundene ete opp på Jisre’el-sletten; ingen skal gravlegge henne.» Så åpnet profetdisippelen døren og kom seg unna. Da Jehu kom ut til kongens menn, spurte de ham: «Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner jo denne mannen og pratet hans!» Men de sa: «Det er løgn! Si oss hva det var!» Da fortalte han hva mannen hadde sagt til ham: «Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.» Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinnene. Så blåste de i horn og ropte: «Jehu er konge!» Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameerkongen Hasael. Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisre’el for å få leget de sårene som arameerne gav ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Jehu sa: «Hvis dere er enige, så la ingen slippe ut av byen, slik at han kan komme til Jisre’el og fortelle om dette.» Så steg Jehu opp i sin vogn og kjørte til Jisre’el, hvor Joram lå syk. Juda-kongen Akasja var kommet dit for å se til ham. Da vaktmannen som stod oppe i tårnet i Jisre’el, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham ut imot dem for å spørre om de kommer i fredelig ærend.» Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram, men han kommer ikke tilbake.» Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Så sier kongen: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!» Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til flokken, men kommer ikke tilbake. De kjører på en måte som minner om Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!» Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Akasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisre’el. Da Joram fikk øye på Jehu, ropte han: «Kommer du i fredelig ærend, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver med sin utukt og alle sine trolldomskunster?» Joram drog i tømmene, snudde og flyktet, og han ropte til Akasja: «Forræderi, Akasja!» Men Jehu spente buen, og han traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen. Da ropte Jehu til sin våpensvein Bidkar: «Ta og kast ham inn på den marken som tilhørte Nabot fra Jisre’el. Husk hvordan jeg og du red side om side etter Akab, hans far, den gang Herren talte dette domsordet mot ham: Sannelig, i går så jeg Nabots og hans sønners blod, lyder ordet fra Herren. Og det vil jeg gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Ta nå og kast ham inn på marken, slik som Herren har sagt.» Da Juda-kongen Akasja så dette, flyktet han og tok veien til hagehuset. Men Jehu satte etter ham og ropte: «Slå ham ned, ham også!» Og det gjorde de mens han satt i sin vogn, i Gur-passet ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo, og der døde han. Kongens menn kjørte ham til Jerusalem og la ham i en egen grav hos hans fedre i Davids by. Akasja var blitt konge i det ellevte regjeringsåret til Joram, Akabs sønn. Nå kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet. Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?» Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to-tre hoffmenn så ut av vinduet, ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned. Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt! Hun var jo kongedatter.» Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene. De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som Herren talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp Jesabels kropp. Hennes lik skal bli som møkk på jorden i Jisre’el, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»